De skriver historien om Internett
Nå kommer enda et stykke norgeshistorie på plass. Med bidrag fra alle Hvermansen’er som mener de har noe viktig å fortelle.
Standard
LASTER INNHOLD
Mer rettferdig hoppski-lengde
Nye regler i fremtiden vil gjøre at også mer atletiske utøvere kan hevde seg i toppen. Dette mener professor Helge Nørstrud, NTNUs fremste ekspert på aerodynamikk. Han har utviklet dagens formelen som bestemmer hvor lange ski hopperne har lov til å bruke.
Trening for trapper og lyskryss
Gamle mennesker går ikke nødvendigvis fortere om de trener musklene i beina.
Mannlige jazzmusikere rir alene
Nevn tre store, kvinnelige jazzmusikere gjennom tidene. Kommer du ikke på noen, sier du?
Energi – i akutt krise?
Rikfolk kjøper egne kraftverk for å sikre seg energi. Blir vi andre stående å hutre i mørket?
Kloning av menneske – kva er problemet?
Det første klona mennesket kan snart vere eit faktum. Er det noe å vere redd for?
Det største problemet med reproduktiv kloning er forskingsetikken: Vi kan ikkje tillate oss å eksperimentere med menneske på denne måten, seier NTNU-stipendiat Berge Solberg.
Professor Rigmor Austgulen ved NTNU håper at det aldri blir lov å klone menneske. – Den som ønskjer å klone seg sjølv, har eit psykisk problem, seier ho.
Fra Scheherezades divan
De store rapportenes tid er forbi. Nå skal vi lære av de små historiene.
Fortellingens fortrylling
– Vi må bort fra den formelle, faktaorienterte informasjonen og heller bruke historier som engasjerer, sier Morten Hatling ved SINTEF.
Han er redaktør av boka “Fortellingens fortrylling”, som handler om fortellinger i bedrifter.
Filosofer klatrer ikke – nødvendigvis…
Han har drøftet fredspolitikk med Albert Einstein og diskutert filosofi med Dalai Lama. Sigmund Kvaløy Setreng er en intellektuell, men har aldri brydd seg om å skrive de riktige akademiske bøkene.
“Judas-enzymet” avslørt
En ny generasjon legemidler mot psoriasis kan se dagens lys takket være nitid grunnforskning i molekylærbiologi.
Sykepleiere lærer ikke det de bør
Nyutdannede sykepleiere har for lite kunnskap om administrasjon. Samtidig har de annen kunnskap som de ikke får brukt.
Lovende genkur
To nålestikk, en genholdig saltvannsoppløsning og elektriske impulser kan om noen år kurere kreft, hiv og sukkersyke.
Historiker på gift-jakt
For første gang har norske myndigheter leid inn en historiker til å kartlegge miljøgifter i grunnen.
Kule kokker har også matvett
Fjernsynsprogrammer om mat har blitt underholdning. Men budskapet om riktig ernæring er i behold.
Trygt, kontaktskapende og billigere
Sykehjem delt inn i små bogrupper, skaper større nærhet mellom beboer og pleier. Og de er billigere.
Sjekk av inneklima – i rommet
Hvordan overvåke innemiljøet i en romstasjon? I jakten på gode svar har NASA avholdt et “VM i gassmåling”. Der gikk en norsk-tysk løsning til topps.
Mais under press
Hvite rundballer fylt med gress, er et kjent syn på jordene. Men rundballer kan også lagre finkuttede maisplanter.
Huseierne får svi
Dagens husbyggere påføres store merutgifter, uten å få annet tilbake enn falsk trygghet. Det skyldes Plan- og bygningsloven av 1997.
Nye helsekrav til bilførere
Hva skjer med førerkortet når du blir åtti, får en sykdom eller må ta medisiner?
Flatt, stort og tydelig
Ny skjermteknologi gir bedre lesbarhet på store opplysningstavle.
Mison fikk Europas gjeveste IT-pris
Trondheimsfirmaet Mison fikk nylig den mest anerkjente prisen for årets IT-produkt i Europa.
Norges første satellitt
Nå kommer en ny type satellitter – veldig små og kubisk formet. Dermed blir det også mulig å få bygget den første norske satellitt, og det skal gjøres av studenter.
Helsetjenesten står foran en industriell revolusjon
Dagens helsetjeneste er håpløst gammeldags, hevder Kjell Borthne i firmaet Cardiac. Ny, avansert teknologi gjør at helsetjenester må drives på en helt annen måte i framtida.
Trønderhistorie i tre bind
Historien om trønderne og deres landsdel får plass i et nytt bokverk som skal være ferdig senest våren 2005.