Forskere vil finne ut hvorfor kvikkleiren er så ustabil
Kvikkleireras kan være både farlig og kostbart. Ny forskning gjør at vi vet mer om hvorfor leiren er så ustabil. Og kanskje hva vi kan gjøre med den.

Kvikkleireras kan være både farlig og kostbart. Ny forskning gjør at vi vet mer om hvorfor leiren er så ustabil. Og kanskje hva vi kan gjøre med den.
Ettervirkninger av hjernerystelser varierer mye fra person til person. En app kan snart hjelpe med å få oversikt.
Lidenskapstime og mer fysisk aktivitet gir flere barn en bedre skolehverdag.
Nær fire av ti håndballdommere opplever uønskede hendelser i løpet av en sesong. Kvinner hetses langt oftere enn menn.
Skal skipsfartens havarerte klimaavtale berges, må Norge og andre vise verden at klimakrav kan innfris med akseptable kostnader.
1. september 1939 åpner laboratoriet som skal befeste Norges posisjon som maritim stormakt. Dessverre velger Adolf Hitler samme dag til å invadere Polen.
De som er mest aktive på sosiale medier, er også oftere utsatt for nettmobbing. Men det er ikke fullt så enkelt heller.
Metaller fra Norge roses ofte for det lave fotavtrykket sitt. Men akkurat nå teller det enda mer at de blir til i et europeisk demokrati.
Tidlig testing av skolebarn betyr ingen ting for hvordan de presterer faglig når de blir eldre. Testene virker heller ikke inn på elevenes psykiske helse eller hvordan de trives på skolen.
Kunstig intelligens inntar finanssektoren i rakettfart. Men en lite synlig trussel kan undergrave stabiliteten i finansmarkedet.
Om du kjenner at noe skurrer med røykaroma, er du ikke alene. Mange forbrukere er skeptiske til laks som ikke er røkt på tradisjonelt vis.
Det virket så enkelt: Menn er mer sjalu på seksuell utroskap. Kvinner er mer sjalu om partneren blir forelsket i en annen. Men fullt så enkelt er det ikke.
Norge investerer hvert år milliarder i nye veier, men den samfunnsøkonomiske nytten av disse investeringene er på vei ned.
Avtalen om Gaza ga ingen fredspris til Donald Trump i år. Men Nobelkomiteen kan få en hodepine å håndtere i 2026.
I lys av skadene etter Amy og tidligere ekstremuvær, bør Norges beredskapsplaner ta lærdom av et paradoks som inntraff under fjorårets katastrofeflom i Valencia.
Ved en grensekryssing må lastebilsjåføren forholde seg til ulike nasjonale regelverk, digital tollklarering og juridisk ansvar. Men hvem skal gjøre det når det ikke finnes sjåfør i bilen?
Store språkmodeller som ChatGPT er nyttige til mye. Men foreløpig er de ikke flinke nok til å etterligne måten mennesker snakker på.
Psykiske vansker holder stadig flere nordmenn utenfor arbeidslivet. Behandling alene er ofte ikke nok til å få folk tilbake i arbeid. Noen grupper har større risiko for å bli borte lenge eller for godt.
Høy beredskap krever bygninger som kan spare på strømmen, lagre energi og produsere den selv. Denne formen for forsvar er vi altfor lite opptatt av.
I fremtiden blir kunstig intelligens små, spesialiserte modeller.
Flere setter spørsmålstegn ved hvorfor det tar så lang tid å gjenåpne veger og jernbane etter ødeleggelser. Samtidig er kvikkleire et særnorsk problem som skaper utfordringer.
Et betydelig mindretall i landet vårt støtter udemokratiske påstander. Ennå ser det likevel ikke så verst ut. Men hva synes folk i Norge om Trump?
Når katastrofen har rammet, kommer en liten, robot for å redde liv. Forskerne kaller den «smurf». Den bruker øyne, ører og nese til å finne overlevende i sammenraste bygninger.
Populister bruker i langt større grad enn andre kontroversielle saker for å fremme sine politiske budskap. Dette er bevisst.