– Vinneren har løftet et helt fagfelt
2025 ble det året da forskning på barnedemens fikk plass i folks bevissthet. Nå er forskeren kåret til «Årets trønder».

2025 ble det året da forskning på barnedemens fikk plass i folks bevissthet. Nå er forskeren kåret til «Årets trønder».
Det skal være høy terskel for å bruke tvang mot folk med utviklingshemming. Likevel er det blitt mye vanligere de siste tiårene.
Foreldrefremmedgjøring er når én av foreldrene manipulerer barnet til å ta avstand fra den andre forelderen. Men er det mulig å finne biologiske spor?
Ettervirkninger av hjernerystelser varierer mye fra person til person. En app kan snart hjelpe med å få oversikt.
Er du lei av å ta opp båten for å rense bunnen? Materialet grafén kan i det minste erstatte giftstoffene du bruker for å få den ren.
Såkalt «grønt» hydrogen er foreløpig svært dyrt å fremstille. Men ny forskning kan spare tid og ressurser.
SINTEF og NTNU samarbeider under COP30, FNs klimakonferanse i Brasil.
Forskerforbundets hjernekraftpris går i år til NTNU-professor Bernt-Erik Sæther for forskning på naturmangfold.
Hvor ren må egentlig klimagassen CO₂ være for at den ikke skal skape trøbbel under transport og lagring?
Vannet vårt er truet fra mange hold. Men forskere er på sporet av flere løsninger. Én løsning bruker sollys og et mineral kalt bismutitt.
Roboten beveger seg som en sel og er utstyrt med det nyeste innen sensorteknologi. Den kan rulle i vannet og bevege seg rett opp og ned. Nå er neste kapittel i gang for å stedfeste hvor flere hundre tonn ammunisjon er dumpet.
Utviklerne av BitPet skal samarbeide med folk ved NTNU for å undersøke om spillet gir helseeffekter.
KI har blitt et verktøy som stadig flere bruker til å lage både tekst og bilder. Men KI kan også hjelpe et presset helsevesen.
I konkurranse med anerkjente kunstnere, ble Julie Henningsdatter Trosterud kåret til den beste portrettmaleren i NRK-serien.
Det er ikke drømmejobben å lete etter lekkasjer i avløpsnettet. Hvorfor ikke sette roboter på jobben? Forskere i Europa har gode løsninger i sikte.
DNA-tester er det beste når forskere vil finne ut hvilken art en prøve kommer fra. Proteinprøver går raskere, men er ikke presise nok. Ennå. Men kanskje snart.
Fysiker Sol Jacobsen fra QuSpin er tildelt en høythengende pris.
Kvanteteknologi gjør det mulig å løse langt mer komplekse beregningsutfordringer enn vanlige datamaskiner, blant annet innenfor områder som materialutvikling, medisin og optimering.
En boks på størrelse med et kjøleskap som forsyner huset – og gjerne ti nabohus – med strøm. Det er drømmen til Ole Martin Løvvik i SINTEF.
Norske forskere skal samarbeide med ukrainske aktører. Målet er å bruke avfall fra ødelagte bygninger til gjenoppbyggingen av landet.
To førsteamanuenser ved NTNU får 43 ERC-millioner for å forske på molekylmodeller og på genvariasjoner som kan påvirke dyrs overlevelsesevne.
Klimaforskere mangler ofte nødvendig informasjon for beregningene sine. En masterstudent bidro til å finne viktige tall fra Afrikas mest befolkningsrike land.
Digitale teknologier gir industrien mange muligheter, men hvordan lykkes med dette i praksis? I den nye boka «Digitalization and Sustainable Manufacturing – Twin Transition in Norway» belyser forskere hvorfor og hvordan.
Budskapet kommer fra Atle Harby, seniorforsker i SINTEF. Han er med i ekspertutvalget som skal se på de samfunnsøkonomiske konsekvensene av klimaendringene.