Hvor sikre er koronavaksinene?
De nye vaksinene mot Covid-19-viruset har blitt utviklet på rekordtid. Det gjør at noen er skeptiske til å ta dem. Har vi grunn til å frykte bivirkninger? Gemini har snakket med to forskere om saken.
De nye vaksinene mot Covid-19-viruset har blitt utviklet på rekordtid. Det gjør at noen er skeptiske til å ta dem. Har vi grunn til å frykte bivirkninger? Gemini har snakket med to forskere om saken.
Risikovurdering og bekymring avgjør hvilken transportform fotgjengere og syklister velger, viser ny forskning.
Å ha flere kroniske helseplager samtidig er vanlig. Mest vanlig er det blant dem med minst ressurser.
For første gang skal forskere måle hjerneprosessene som styrer spedbarnets første armbevegelser. Det kan knuse gamle myter om den umodne babyhjernen.
Bør alkohol serveres i sykehjem? Og hva bør vi i så fall tenke på?
Uro og voldshendelser om natta på Økernhjemmet gjorde det risikofylt for både ansatte og beboere. Innføring av digitalt tilsyn viste seg å være ressursbesparende og førte til økt trygghet og trivsel. Den digitale løsningen ble også en fordel da koronasmitten kom til hjemmet.
Ifølge flere studier kan bittesmå biologiske partikler; exosomer, bære viktig informasjon om enkelte sykdomstilstander. Nå jakter vi på de ørsmå partiklene i laben. Lykkes jakten, kan exosomene brukes til å varsle om sykdom, før den oppstår.
– Fjerningen av sukkeravgiften og reduksjonen av avgiftene på øl og vin får helsekonsekvenser, sier Steinar Krokstad, professor i sosialmedisin ved NTNU.
En ny undersøkelse viser at unge mellom 19 og 29 år som hadde mindre sosial kontakt på grunn av koronatiltakene, opplevde lavere livskvalitet enn eldre.
Et nytt funn viser at kolesterolkrystaller i livmorveggen er skurken man har lett etter. Det er disse krystallene som gir en forsterket betennelse hos de som blir syke.
Torturutsatte har ofte både psykiske og fysiske plager. Å behandle plagene hver for seg virker dårlig. Samarbeid må til.
Fag- og telekomeksperter må sammen kaste seg over de nye mulighetene 5G skaper. Hvis ikke risikerer vi at store gevinstmuligheter glipper.
Alzheimer er en av de største truslene mot folkehelsen. Verden vet fortsatt lite om hva som forårsaker sykdommen, og ingenting om hvordan den kan stoppes. Ingen behandling finnes pr i dag. Det nyåpnede K. G. Jebsens senter for Alzheimers sykdom i Trondheim har som mål å gjøre det.
Et nytt tilbud til ungdommer som trenger omsorg og psykisk helsehjelp, såkalt integrert institusjonstilbud, er analysert av forskere. De fant at beboere og ansatte hadde motstridende oppfatning av kvaliteten på tilbudet.
Milliarder kan spares hvis fysiske jobboppgaver som gjør oss syke, kan bli mer lik treningen vi gjør på fritiden. Vi må bort fra en praksis der arbeidstageren skal beskyttes mest mulig mot arbeidsbelastninger.
– Det er forståelig at danskene vil være på den sikre siden og avliver mink for å stanse denne varianten av koronavirus, sier førsteamanuensis Andreas Christensen ved NTNU.
Palliativ medisin er under debatt og det er variasjon i korleis lindrande omsorg er organisert i kommunane. I ein studie som belyser omsorg i ulike fasar av pasientforløpet, løftar sjukepleiarar frå kommunehelsetenesta fram kva dei meiner er kvalitet i omsorga.
Innen få år vil det være nesten dobbelt så mange 80-åringer i Norge som i dag. Hvis vi skal gi dem den hjelpen de trenger, må vi innse at vi har begrenset med tid til å tilpasse oss – som samfunn og som medmennesker.
Et norsk-israelsk team av hjerneforskere har fått ERC Synergy Grant for å undersøke det biologiske grunnlaget for hjernens stedsans.
Genterapi er den mest effektive metoden for å kunne gi helsegevinster man normalt får gjennom fysisk trening. Denne måten å «trene» på vil kunne være til hjelp for de som ikke kan trene på vanlig måte.
Helsevesenet kastes inn i norgeshistoriens største digitaliseringsprosjekt til 22 milliarder kroner – uten at konsekvensene samtidig blir evaluert. Det er som å lage koronavaksine uten en plan for utvikling og testing.
En stor forskningsgruppe ledet fra NTNU og St. Olav skal analysere store mengder med data fra MR-undersøkelser av personer med traumatiske hjerneskader fra hele verden. Målet er at pasientene skal få bedre helsehjelp.
Intervalltrening med høy intensitet gjør hjertet enda sterkere enn moderat trening. Nå har forskere funnet flere svar på hva som gjør hardtreningen så effektiv.
Tricia Larose er kreftforsker. Men forskningsinteressen når lenger enn det. Nå har hun skrevet en barnebok om kreft.