Denne testmetoden gir oss mer vindkraft til havs
Rundt 80 prosent av verdens potensiale innenfor havvind kan bare fanges med flytende vindturbiner. Nå gjør forskere det sikrere og enklere å utnytte denne energien.
Energi og miljø
LASTER INNHOLD
Internasjonalt forskningssamarbeid skal gi oss neste generasjons elbilbatteri
Målet er bærekraftig produksjon av bilbatteri til lav pris og med høy energitetthet basert på miljøvennlige prinsipper. I tillegg skal prosjektet, som ledes av norske forskere, redusere behovet for kritiske råmaterialer i batterier med 85 prosent.
Skal lære roboter å samarbeide under vann
Nå åpner et nytt forskningssenter for robotikk som skal gi økt kunnskap om havet ved hjelp av undervannsdroner og -roboter. – Dette kan få betydning for Norges rolle internasjonalt som en stormakt til havs.
Derfor bør du bry deg om plastsøppel
Årets TV-aksjon går til WWFs arbeid mot plast i havet. Men hvorfor er dette et problem? Vi har samlet noen av Geminis saker om plastforurensning.
Bruker fiskeegg som miljøsensor
Miljøgifter kan skade organismer i havet, men det er vanskelig å måle effekten av de skadelige stoffene. Forskere har oppdaget at fiskeegg er en svært god indikator på hvilke miljøgifter som gjør skade.
Bioplast ikke tryggere enn annen plast
Bioplast inneholder like giftige stoffer som den vanlige plasten, viser ny forskning.
– En etterlengtet og gledelig milepæl
Det sier SINTEFs bærekraftdirektør Nils Røkke om regjeringens forslag om å investere i CO2-håndtering. Prosjektet har fått navnet Langskip, og kan bli en avgjørende brikke i kampen mot global oppvarming: Norsk sokkel har lagringskapasitet som tilsvarer minst 20 år med alle Europas klimagassutslipp.
Verdens første digitale snø-guide er lansert
Ny kunnskap skal gi oss muligheten til å gå, kjøre, hoppe og konkurrere på ski også i framtida, med forskning som grunnpilar.
Verdens kontinentalsokler kan bli karbonlagre
Det er fullt mulig å lagre karbondioksid om vi først bestemmer oss for å fange klimagassen. Verdens kontinentalsokler — hvor vi har hentet ut olje gjennom årene — har mer enn nok plass.
Planleggerne må bli bedre til å snakke med innbyggerne om byutvikling
Byplanleggere må lære av forretningsutviklere, mener forskere ved SINTEF og NTNU. Kunnskap om innbyggernes ønsker, behov og forventninger er helt nødvendig når man skal utvikle et bærekraftig byområde.
«Kirkegårder» for tare kan bli nødvendig klimatiltak
Verden forbereder seg på å fjerne mye CO2 fra atmosfæren. En norsk studie skal vise om vi kan hjelpe til ved å «begrave» dyrket tare til havs eller på land.
Her er framtidas buss – og den kjører selv
Pilotprosjektet i Trondheim skal gi ny kunnskap og erfaringer som vil komme til nytte når framtidas kollektivtrafikk skal planlegges. Dette er et ledd i å nå nullutslippsmålet og skape innovasjon og næringsutvikling.
Høythengende EU-stipend til NTNU
ERC Starting Grant på nær 16 millioner kan gi mer effektiv energilagring og dermed mer bruk av fornybar energi.
Kan vi finne spor av gamle mobiltelefoner og elektronikk i fjordene våre?
SINTEF har fått 11 millioner kroner for å finne ut om mineraler fra sjeldne jordarter bidrar til å forurense fjordene våre. Med på laget har de forskere fra Norge, Danmark og Tyskland.
110 år med ingeniører som bygde landet
Innovasjon forbindes gjerne med at noen finner opp noe helt nytt. Men innovasjon handler også om å forbedre og videreutvikle eksisterende teknologi. Det har 110 års ingeniørhistorie mange eksempler på.
Slik kan CCS på avfallsforbrenning fjerne CO2 fra atmosfæren
CCS – fangst og lagring av CO2 på avfall, trengs – fordi det utgjør en stor del av byers klimagassutslipp. Løsningen har også en relativ rimelig tiltakskostnad.
Korona + solceller = klimakur
Norge kan bidra med å kutte klimagassutslippene tilsvarende alle tiltakene i Klimakur 2030. Det kan skje ved å femdoble kapasiteten på én eneste fabrikk innerst i en vestlandsfjord.
Slik skal framtidens byer bli energismarte
I framtida kan norske byer bli nærmest selvforsynte på varme – om hver enkelt bydel rigges for det. Her er forskernes oppskrift for å lykkes.
Ny lærdom fra tidenes verste oljekatastrofe
For ti år siden omkom 11 menn i Deepwater Horizon-ulykken i Mexicogolfen. Borearbeiderne fikk mye skyld. Men ny forskning frikjenner dem.
Gi gigantplattformene et liv etter døden
Energikrevende opphugging, eller etterliv som ruiner, venter sokkelens betongplattformer når de pensjoneres. Bør de ikke få høste mat og grønn energi i stedet?
Klarer å utnytte hvert eneste gram av fisken
Etter at fisken er filetert står man igjen med rest-råstoff som tilsvarer over 60 prosent av slaktet. Snart kan dette bli til høykvalitetsolje, smaksnøytrale fiskeproteiner og fiskegelatin eller flammehemmere – uten at så mye som ett eneste gram går i søpla.
Hva skjer med oljen etter et utslipp i havet?
Det skal et internasjonalt forskerteam bidra til å finne svaret på ved å studere hvordan olje brytes ned av mikroorganismer i havet. Dette vil bidra til viktig kunnskap når man skal vurdere hvilke tiltak man bør benytte ved oljesøl i fremtiden.
Den omstridte vindkraften
Vindkraft er utskjelt og omstridt. Vindturbinene truer det biologiske mangfoldet, men noen mener de er et nødvendig onde. Andre liker dem uten store forbehold. Her har vi samlet noen saker fra arkivet om temaet.
Får høna tilbake på middagsbordet med mobilt slakteri
Hvert år klekkes fire millioner høner til eggproduksjon i Norge, men kun fem prosent av hønene blir slaktet og solgt som menneskemat når «karrieren» er over. Nå kan et mobilt slakteri sørge for at langt flere blir mat og ikke bindemiddel i betong, som i dag.