Å bruke ikke-resirkulerbart plastavfall som brensel i stedet for kull, kan hindre enorme mengder plast i å havne i havene våre. Samtidig reduseres CO2-utslippene. Det viser en nylig gjennomført SINTEF-ledet pilotstudie i Vietnam.
Dyr energi gjør isolasjon på industriens milevis av rør og utstyr viktigere enn noen gang. Ulempen er en snikende fare for korrosjon, men den kan vi nå bekjempe med ny overvåkingsteknologi.
Oljefyring i boliger og næringsbygg er nå forbudt i Norge. Gamle oljetanker må egentlig fjernes, men få velger å kvitte seg med dem. Det er for dyrt for mange.
Batterier skal gjøre verden grønnere, men de begynner livet som energikrevende miljøsvin. Forskere i SINTEF har klart å lage batterier både billigere, enklere og med mye lavere energiforbruk.
Forskning på nye teknologier som kan fjerne CO2 fra luft og vann, og et eget fond som støtter arbeidet, er blant tiltakene SINTEF igangsatte i fjor, ifølge fersk bærekraftrapport.
Norske forskere og ingeniører brukte supereffektive turbiner for å få vannkraft fra fossene våre. Fremskritt innenfor teknologien kan bli nyttige i en fremtid uten karbonutslipp.
En ny veileder gir råd om hvordan byggematerialer kan brukes om igjen.
Norske fjell er full av tidskapsler: Tusenvis av år med menneskelig og økologisk historie er bevart i snøfonnene. Nå smelter denne kunnskapen vekk, med mindre vi tar grep.
Supervarme varmepumper er ikke bare for idealistene lenger. Nå står bedriftene i kø for å lære mer. Det hjelper på mer enn klimaregnskapet.
CO2-håndtering i sement- og stålverk vil gjøre produksjonen dyrere begge steder – men ville likevel ikke økt prisen på kjent gigantbru med mer enn én prosent.
Hva om et betongbygg kunne varmes opp «helt av seg selv» – mens det bygges? Denne besnærende tanken er forskere i ferd med å gjøre til virkelighet.
Elektrifisering av sokkelen har lenge vært et politisk tema. Nå mener forskere dette kan gjøres ved hjelp av brenselceller på plattformene. Det sparer oss for nye sjøkabler og CO2-utslipp.
FNs klimapanel sier at vi ennå kan motvirke klimaendringene. Men utfordringene er enorme. Bruken av kull må ned med 95 % og olje med 60 %.
Med dette sjøflyet skal du kunne lette fra Trondheimsfjorden eller Flesland flyplass og lande i Geirangerfjorden én time senere.
Om vi kan gjenbruke de eksisterende rørledningene som frakter naturgass i Nordsjøen til å frakte hydrogengass, vil det spare samfunnet for milliarder. Nå jakter forskere på svar på om det er mulig.
Professorene Edgar Hertwich og Francesco Cherubini skal vurdere naturens tilstand i hvert sitt miljøpanel.
Fotball og klima er en noe uvanlig kombo. Men NTNU-forsker samarbeider med proffspiller Morten Thorsby som vil skape oppmerksomhet om klimasaken.
Det er nesten umulig å unngå helt at barn får i seg mikroplast. Men forskere har råd til foreldre som vil prøve å redusere mengden.
Mange bygg med solceller produserer mer strøm enn de forbruker selv. Men lovverket forhindrer at overskuddsstrøm kan selges til forbrukere i nabolaget. Et pilotprosjekt i Trondheim blir først ut i verden med å teste ut et system som gjør dette mulig.
Store deler av verdens befolkning lever i områder med dårlig luftkvalitet. Ved NTNU forskes det på en løsning for å overvåke lufta på en mye mer effektiv måte.
Strømprisene stiger, elbilfordelene forsvinner og ladekøene blir lengre i helger og ferier. Hva skjedde egentlig med hydrogenbilen som grønt alternativ for persontransport?
Maling, legemidler, matplast. Daglig omgir vi oss med produkter som har vært gjennom kjemiske prosesser. Hvor bærekraftige var de kjemiske prosessene? Og hva betyr grønn kjemi for deg og meg?
SINTEF-spinoffen Hystar har utviklet en unik, patentert elektrolyseteknologi som vil gjøre produksjon av grønt hydrogen billigere. Nå får de 38,2 millioner i støtte fra Enova.
Mange rehabiliterer eldre bygninger uten å gi konstruksjonen bedre vinterklær. Det truer Norges mål for energieffektivisering.
