Korona + solceller = klimakur
Norge kan bidra med å kutte klimagassutslippene tilsvarende alle tiltakene i Klimakur 2030. Det kan skje ved å femdoble kapasiteten på én eneste fabrikk innerst i en vestlandsfjord.
Energi og miljø
LASTER INNHOLD
Slik skal framtidens byer bli energismarte
I framtida kan norske byer bli nærmest selvforsynte på varme – om hver enkelt bydel rigges for det. Her er forskernes oppskrift for å lykkes.
Ny lærdom fra tidenes verste oljekatastrofe
For ti år siden omkom 11 menn i Deepwater Horizon-ulykken i Mexicogolfen. Borearbeiderne fikk mye skyld. Men ny forskning frikjenner dem.
Gi gigantplattformene et liv etter døden
Energikrevende opphugging, eller etterliv som ruiner, venter sokkelens betongplattformer når de pensjoneres. Bør de ikke få høste mat og grønn energi i stedet?
Klarer å utnytte hvert eneste gram av fisken
Etter at fisken er filetert står man igjen med rest-råstoff som tilsvarer over 60 prosent av slaktet. Snart kan dette bli til høykvalitetsolje, smaksnøytrale fiskeproteiner og fiskegelatin eller flammehemmere – uten at så mye som ett eneste gram går i søpla.
Hva skjer med oljen etter et utslipp i havet?
Det skal et internasjonalt forskerteam bidra til å finne svaret på ved å studere hvordan olje brytes ned av mikroorganismer i havet. Dette vil bidra til viktig kunnskap når man skal vurdere hvilke tiltak man bør benytte ved oljesøl i fremtiden.
Den omstridte vindkraften
Vindkraft er utskjelt og omstridt. Vindturbinene truer det biologiske mangfoldet, men noen mener de er et nødvendig onde. Andre liker dem uten store forbehold. Her har vi samlet noen saker fra arkivet om temaet.
Får høna tilbake på middagsbordet med mobilt slakteri
Hvert år klekkes fire millioner høner til eggproduksjon i Norge, men kun fem prosent av hønene blir slaktet og solgt som menneskemat når «karrieren» er over. Nå kan et mobilt slakteri sørge for at langt flere blir mat og ikke bindemiddel i betong, som i dag.
På denne laben gjør de solcellepanelene bedre og mer miljøvennlige
Jakten på den perfekte solcelle er ikke over. Nå angriper norske forskere råmaterialet silisium på en ny måte, for å gjøre de strømproduserende krystallene enda mer effektive.
Liten busk avslører hemmeligheter på Svalbard
Det er ikke enkelt å være en liten busk på Svalbard. Men polarvier takler de tøffe forholdene ved å vokse så mye den kan i juli. Det gjelder på hele øygruppen.
Denne løsningen kan hindre oversvømmelser i tettbebygde strøk
Med klimaendringer og fortetting har en litt uventet floke oppstått: Regnet som faller fra himmelen har ingen steder å gjøre av seg. Men i Malvik utenfor Trondheim prøver forskere å løse utfordringene som følger med hyppigere og kraftigere nedbør.
Kan koronaviruset redde naturen?
Det er på tide å tenke nytt, fornybart og sirkulært. Er koronakrisen en gylden mulighet til å gi menneskeheten og naturen en ny sjanse? Vi må bevare naturen og legge vekk gamle begreper som «sunn økonomisk vekst». Evig vekst i et lukket system er umulig uansett hvordan man ser på det.
– Vi bør endre måten vi tetter tunneler på
Å hindre at vann trenger inn i tunneler er en stor kostnadspost. Men det er mye penger å spare på tettingen, både for lommebok og miljø, dersom man er villig til å endre på dagens metoder.
Ni nye SFI til SINTEF og NTNU
Å bli Senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI) henger høyt.
Løvene risikerer å forsvinne fra jorda. Å granske slekta kan hjelpe
En gang var løver verdens mest utbredte pattedyr. Nå vet vi mer om slektshistorien deres. Da er det lettere å hjelpe arten til å overleve.
Ny nettside gjør arbeidet med neste klimarapport lettere
Nå skal det bli lettere for klimaforskere å levere bidrag til FNs neste klimarapport. Bidragene til kapittelet om transport samles på én nettside.
Regnehjelp skal fremme utslippsfri transport
Nytt dataverktøy som nå utvikles i EU-regi, skal lette utrulling av hydrogendrevne lastebiler, båter og tog når det nye Europa formes etter koronakrisen.
Fremtidens aluminium kan bli bedre og grønnere på en gang
Et stille kappløp som kan gi oss slankere aluminiumprodukter er i gang. Kommer deltakerne i mål, vil lettmetaller få økt kvalitet – og bli mer klimavennlige i samme slengen.
Lekkasjer fra CO2-lagring påvirker havbunnene ulikt
Sedimentene på havbunnen påvirkes ulikt ved eventuelle CO2-lekkasjer. Det kan få stor betydning for våre marine økosystemer, viser forsøk i en helt spesiell trykktank laget av titan.
Sirkulærøkonomi kan få flere i arbeid
Noen vil tro det er en oppskrift på mer ledighet. Men å forlenge varers liv kan faktisk gi flere arbeidsplasser enn verden vil få ved å fortsette som før.
Nytt samarbeid skal gjøre byggeplasser avfallsfrie
Avfallet fra byggeplasser må reduseres, både av hensyn til miljøet og for å skape økt ressurseffektivitet og lønnsomhet. Nå går forskning og næring sammen for å gjøre avfallsfrie byggeplasser til virkelighet.
Studentbedrift vil overvåke stengte oljebrønner
Når oljebrønner på havbunnen er tømt, plugges de igjen. Det kan likevel oppstå lekkasjer, og olje og gass kan slippe ut. Hvordan overvåke brønnene? NTNU-studenter har en plan og har startet et firma. Nylig fikk de en million kroner fra Forskningsrådet til å utvikle ideen.
Fra koronavirus til et grønnere samfunn?
Myndigheter over hele kloden gir rekordstore krisepakker for å takle de økonomiske konsekvensene av koronaviruspandemien. Er dette det rette tidspunktet for å finansiere grønnere, mer klimavennlig industri og investeringer?
Sementfabrikker kan stagge verdens plastforsøpling
Norske forskere tror plastsøppel kan brukes som brensel i sementfabrikker i Asia. Hvis det fungerer, kan det være løsningen på to av klodens største miljøproblemer: plast i havet og høyt forbruk av kull.