Denne løsningen kan rydde i sparkesykkelkaoset – og varsle deg om kø
Snart kommer trolig Geofence-teknologien til et veikryss nær deg.
Energi og miljø
LASTER INNHOLD
Nye senter skal løse store fremtidsutfordringer
Nå får tre forskningsrområder drahjelp og status som Gemini-senter. I senterne skal de samarbeide om forskning på utslippsfri luftfart, helseutfordringer i en ny klimahverdag og framtidas veitransport.
Hvordan bygge sterke team inn mot Horisont Europa
EUs forsknings- og innovasjonsprogrammer er døråpnere til nye markeder og finansieringskilde til grønn og digital omstilling. NTNU og SINTEF mobiliserer nå næringslivet for mer samarbeid inn mot EU.
5 millioner til forskning på karbonfangst
Forskere og gründere får 5 millioner kroner av Forskningsrådet for å videreutvikle en ny og lovende metode for å fange karbon.
Sånn lærer delfiner å leve i nye miljøer
Delfiner som lever langt til havs har tilpasset seg livet langs kysten gjentatte ganger gjennom historien.
Smarte varmtvannsgrep kan minske strømregninga
Mye kan gjøres for å spare energi på å varme opp vann i store bygg, viser ny forskning. Et av tiltakene er rett og slett å isolere vannrørene.
Hvordan kan klimavennlige nabolag bli attraktive nok for folk?
Byene våre må bli mer klimavennlige. Derfor har forskere undersøkt hvordan vi kan gjøre nullutslippsområder attraktive å bo i, og peker på tre suksessfaktorer.
Hva er naturen verdt?
Klimaendringene er ikke den viktigste trusselen mot artsmangfoldet på jorda. Hovedproblemet er at leveområdene til dyr og planter forsvinner.
Avslører støykilder med kunstig intelligens
Byene våre støyer. Byggearbeid, trafikk, barnehager og tog. Men hvem er det egentlig som støyer mest og minst – og hvor kommer støyen fra? Kunstig intelligens har blitt et verktøy som kan gjøre hverdagen vår litt mindre bråkete.
– Nordsjøen kan drive den grønne omstillingen
NTNU og SINTEF deltar på FNs klimakonferanse COP26. De har med tre anbefalinger om hvordan Nordsjøen kan drive den grønne energiomstillingen.
Gi oss snekkere versjon 2.0 til hjelp mot utslipp og fraflytting
Digitalisering av de mange tusen småbedriftene innenfor bygg og anlegg er et kombinert klima- og distriktstiltak Norge har glemt.
Infrastrukturen vår må klimatilpasses
Klimaendringer og ekstremvær kan påvirke det som kalles kritisk infrastruktur. Nå får norske kommuner forskerhjelp til å håndtere problemet.
– Klimamøtet endrer nær ingenting – igjen
Verdens ledere er samlet i Glasgow for å diskutere klimatiltak. Men det mest sannsynlige utfallet er at det stort sett blir med snakket.
SINTEF-fond vil fjerne klimagasser som allerede er sluppet ut
SINTEF lanserer et globalt klimafond under klimatoppmøtet i Glasgow – for forskning på løsninger som kan dra klimagasser ut av atmosfæren og havet.
Klimatoppmøtet bør ta grep der markedet ikke duger
Hvordan redde naturens mangfold pluss dra CO2 ut av atmosfæren – oppgaver markedskreftene til nå ikke har klart? Temaet bør diskuteres både ved små og store møtebord i Glasgow.
Lager hydrogen uten utslipp – industrien står i kø
Supertynne metallmembraner separerer hydrogen raskere enn alle andre metoder. 20 år etter at SINTEF fikk det første patentet, står selskapene i kø for å bruke løsningen.
Klimamøtet i Glasgow og klodens skjebne
Her er 15 saker som kan gi deg litt mer innsikt i klimaendringene og det som må til for å begrense den globale oppvarmingen.
Nå kan du koble av strømnettet ved hjelp av hydrogen
Å produsere og lagre sin egen fornybare energi er en drøm for mange europeiske småsamfunn. På Byneset i Trondheim finner vi verdens første pilotanlegg som demonstrerer en slik løsning basert på hydrogen.
Cybergeiter inntar norske bygder
Geiter er smarte dyr, og trenger ikke fysiske gjerder lenger. Over 2400 norske bønder bruker isteden ny teknologi for å holde dyra samlet.
Norge må bygge ut mer vannkraft
Vannmagasinene våre er et gigantisk naturlig batteri som lader seg selv, men for å bli 100 prosent fornybare må vi utnytte denne ressursen bedre. Dette kan vi få til uten vesentlige naturinngrep.
Vi er et steg nærmere verdensrekord i jordvarme
99 prosent av jordkloden har en temperatur på over 1000 grader celsius. Varmen er restvarme fra jordas opprinnelse og fra nedbrytning av radioaktive stoffer. Den kan omskapes til energi, som er fornybar, CO2-fri og stabil. Og jo dypere vi går, jo mer er det å hente. Norske forskere og teknologer er med i kappløpet om å lykkes.
Hvor godt tåler din kommune en uventet flom?
Flom, skred og styrtregn blir stadig vanligere på grunn av klimaendringer. De som har ansvaret for å for å sikre arealer, bygg og infrastruktur, er kommunene våre. Men hvor godt er de forberedt?
Havbunnsmineraler trengs, gjenvinning blir ikke nok
I en ideell verden ville sirkulærøkonomien gitt oss de mineralmengdene som elektrifiseringsbølgen krever. Men gjenvinning i et så gigantisk format er vi ennå langt unna.
Equinor og NTNU skal samarbeide om bærekraft i 29 år
Partene skal sammen finne bærekraftige løsninger for et nullutslippssamfunn.