EU-støtte til seks prosjekter
200 millioner kroner fra EU går til fagmiljøet ved Colourlab i Gjøvik.

200 millioner kroner fra EU går til fagmiljøet ved Colourlab i Gjøvik.
Det er litt plunder og heft når skip skal kobles til ladestasjoner til havs. Men med en ny magnetisk ladeplugg for båter – blir det omtrent som å sette en kopp i en koppholder.
Nærmere 20 000 turbinblader fra Europas havvindparker kan bli gravd ned eller brent mot år 2040. Gode løsninger for å behandle dem bærekraftig – finnes ikke.
Betong det aldri er stilt så høye krav til. Avvik som ikke får være større enn på millimeternivå. Til og med jordas krumning må tas hensyn til når verdens mest avanserte laboratorier skal bygges.
Selv om skogsturen eller vandringen ved vannet skjer alene, så gir det tilhørighet. Naturopplevelser i seg selv kan altså forebygge ensomhet.
Det er ikke akkurat nytt at en god vedovn gir både trivelig varme og lavere strømregning. Men det finnes flere sider ved vedfyring som du nok gjerne vil vite mer om.
Med økt press på Arktis blir sikker vannforsyning en sentral del av beredskapen på Svalbard. Nå undersøker forskere hvordan Longyearbyens eneste drikkevannskilde kan sikres bedre.
Forskere jobber med å forstå hvordan magnetstrømmene fra sola brer seg under jordskorpa når nordlyset danser over himmelen. Målet er å temme dets mørke tvilling og forhindre skader på strømnettet vårt.
Med å kombinere utallige målinger fra fysiske forsøk med kunstig intelligens, har forskere utviklet et helt nytt verktøy for skrogdesign.
Kvantedatamaskiner sliter med hukommelsen. Informasjonen i dem kan raskt gå tapt. Nå kan vi se hvor raskt, mye mer presist enn før.
Et nyutviklet plastmateriale av samme type som brukes i bleier til spedbarn, kan samle rent og trygt drikkevann fra luft.
En ny og KI-basert lydmåler kan skille mellom gravemaskiner og måkeskrik. Slikt er det vanskelig å få kunstig intelligens til å forstå.
Mange av de store strømbryterne er fylt med svovelheksafluorid (SF₆) – en drivhusgass som er hele 24.300 ganger kraftigere enn CO₂. Men en norsk og finurlig løsning kan gi oss et klimavennlig alternativ.
Fiskeri- og havbruksnæringen er storforbrukere av plast. Det er plast både i fôrslanger, nøter og tau – og vasking av oppdrettsnøter kan være en synder. Men forskning viser at det er mulig å redusere utslippene med enkle metoder.
Ny forskning forbedrer hvordan vi overvåker lagringen av karbondioksid på havbunnen.
Vibrasjoner i bakken finnes overalt. De oppstår når biler passerer, når maskiner er i drift eller når jordskorpen beveger seg. For de fleste av oss er dette usynlige krefter. For forskere representerer de imidlertid noe langt mer spennende: en ubrukt kilde til ren energi.
Forskere har utviklet et solcellesystem som bruker speil til å konsentrere solenergien. I tillegg til strøm produserer det varme til et anlegg som skal fange karbon fra industrielle utslipp.
Europeiske kystområder er under økende press. Forskere jobber med å identifisere løsninger som kan snu denne trenden og hjelpe lokalsamfunn med å tilpasse seg klimaendringene.
Naturavtalen slår fast at plastforurensning skal elimineres innen 2030. Hvorfor følger vi ikke opp med tiltak som monner, spør kronikkforfatteren.
På land tar det tid. På vannet kan det gjøres raskt. Hagbart Skage Alsos og forskerkollegene i SINTEF finner ut hvordan det går an å bygge flytende havner.
Over 2500 plantearter har potensial til å invadere Arktis på bekostning av artene som hører hjemme her. Norge er et av områdene som er spesielt i faresonen.
Når gradestokken synker til -20, merker vi elbileierne det raskt på lommeboka. Men handler det bare om at vi kjører med varmen på full guffe? Og hva kan vi gjøre for å spare batteriet best mulig?
Hybride biler har gjort suksess. Nå kommer flybransjen etter og tester ut kombinasjonen elektrisitet og drivstoff.
La fjellområder og bratte skråninger gro igjen, og flytt produksjonen til mer fruktbare områder. Dette gir mindre klimautslipp og øke naturmangfoldet, viser forskning.