Energi og miljø

Laste ikon
LASTER INNHOLD
Undervannsrobot. Foto.

Skal lære roboter å samarbeide under vann

Nå åpner et nytt forskningssenter for robotikk som skal gi økt kunnskap om havet ved hjelp av undervannsdroner og -roboter. – Dette kan få betydning for Norges rolle internasjonalt som en stormakt til havs.

Derfor bør du bry deg om plastsøppel

Årets TV-aksjon går til WWFs arbeid mot plast i havet. Men hvorfor er dette et problem? Vi har samlet noen av Geminis saker om plastforurensning.

Bruker fiskeegg som miljøsensor

Miljøgifter kan skade organismer i havet, men det er vanskelig å måle effekten av de skadelige stoffene. Forskere har oppdaget at fiskeegg er en svært god indikator på hvilke miljøgifter som gjør skade.

– En etterlengtet og gledelig milepæl

Det sier SINTEFs bærekraftdirektør Nils Røkke om regjeringens forslag om å investere i CO2-håndtering. Prosjektet har fått navnet Langskip, og kan bli en avgjørende brikke i kampen mot global oppvarming: Norsk sokkel har lagringskapasitet som tilsvarer minst 20 år med alle Europas klimagassutslipp.

Fra Sleipner-feltet der Equinor har tilbakeført CO2 til havbunnen siden 1996.

Verdens kontinentalsokler kan bli karbonlagre

Det er fullt mulig å lagre karbondioksid om vi først bestemmer oss for å fange klimagassen. Verdens kontinentalsokler — hvor vi har hentet ut olje gjennom årene — har mer enn nok plass.

MED VIDEO

Her er framtidas buss – og den kjører selv

Pilotprosjektet i Trondheim skal gi ny kunnskap og erfaringer som vil komme til nytte når framtidas kollektivtrafikk skal planlegges. Dette er et ledd i å nå nullutslippsmålet og skape innovasjon og næringsutvikling.

110 år med ingeniører som bygde landet

Innovasjon forbindes gjerne med at noen finner opp noe helt nytt. Men innovasjon handler også om å forbedre og videreutvikle eksisterende teknologi. Det har 110 års ingeniørhistorie mange eksempler på.

Sol speiler seg i himmelblå solcelle. Foran solcella ses to hvite, hanskebekldde hender som holder svart elektrisk ledning.
KRONIKK

Korona + solceller = klimakur

Norge kan bidra med å kutte klimagassutslippene tilsvarende alle tiltakene i Klimakur 2030. Det kan skje ved å femdoble kapasiteten på én eneste fabrikk innerst i en vestlandsfjord.

Klarer å utnytte hvert eneste gram av fisken

Etter at fisken er filetert står man igjen med rest-råstoff som tilsvarer over 60 prosent av slaktet. Snart kan dette bli til høykvalitetsolje, smaksnøytrale fiskeproteiner og fiskegelatin eller flammehemmere – uten at så mye som ett eneste gram går i søpla.

Hva skjer med oljen etter et utslipp i havet?

Det skal et internasjonalt forskerteam bidra til å finne svaret på ved å studere hvordan olje brytes ned av mikroorganismer i havet. Dette vil bidra til viktig kunnskap når man skal vurdere hvilke tiltak man bør benytte ved oljesøl i fremtiden.

Den omstridte vindkraften

Vindkraft er utskjelt og omstridt. Vindturbinene truer det biologiske mangfoldet, men noen mener de er et nødvendig onde. Andre liker dem uten store forbehold. Her har vi samlet noen saker fra arkivet om temaet.

Får høna tilbake på middagsbordet med mobilt slakteri

Hvert år klekkes fire millioner høner til eggproduksjon i Norge, men kun fem prosent av hønene blir slaktet og solgt som menneskemat når «karrieren» er over. Nå kan et mobilt slakteri sørge for at langt flere blir mat og ikke bindemiddel i betong, som i dag.