Hydrogen seiler opp som en stadig mer aktuell energibærer i Norge og Europa. Hydrogen kan gi Norge inntekter, og bidra til store europeiske klimakutt. Regjeringen har varslet at de snart skal komme med en hydrogenstrategi for Norge, men det hersker mye forvirring rundt de ulike fargene hydrogen blir gitt. Her er en oppklaring.
De fleste vet at metaller lages fra malm, men hvordan lager man egentlig «gull av gråstein»? Det er akkurat den prosessen vi må forstå for å kunne gjøre metallindustrien klimavennlig. Her er alternativene for CO2-fri metallproduksjon.
Forskere har sett på hvordan endring i bruk av landområder i Europa over 20 år har påvirket temperaturen i de aktuelle områdene. Forskjellene er klare mellom dyrka mark og skog. Dette kan brukes som et virkemiddel i kampen mot klimakrisa.
Ved hjelp av nanopartikler og en dæsj elektrisitet er en ny generasjon høyeffektive membraner født i laboratoriene til norske forskere. Den nylig patenterte teknologien gir håp om mer effektiv og rimelig fangst av klimagassen CO2 fra biogassanlegg og industrianlegg.
Regjeringen i lille Norge har nå tidenes sjanse til å hjelpe verden i gang med utslippsfri produksjon av sement og stål, avfallsenergi og nullutslippsbrenselet hydrogen.
Skader etter overvann er et stort økonomisk problem for samfunnet. Hyppigere og mer intens nedbør, fortetting i byene, mindre grøntarealer og et stort etterslep på vedlikehold, utfordrer vann- og avløpsnettene våre. Men problemet kan løses med nok data – og kunstig intelligens, mener forskere.
I dag annonserte regjeringen at prøveboringen i Northern Lights- prosjektet har gitt gode resultater. – En kjempemulighet for norsk industri, sier SINTEFs direktør for bærekraft.
Alle vet at vi burde fly mindre for å redusere påvirkningen det har på det globale klimaet. Nå har forskere regnet ut nøyaktig hvor mye sjøis som smelter for hver flytur vi tar.
KRONIKK: Sosiale medier kan gi et skjevt bilde, og man kan få en opplevelse av at klimafornekterne er flere enn de faktisk er. Dette bør tradisjonelle medier og den generelle befolkningen være klar over.
Flere store byer i Norge sliter med svevestøv om vinteren. Piggdekk har mye av skylda. Forskerne sjekker nå om hvilken type stein som brukes i asfalten kan bety noe for hvor mye svevestøv som virvels opp.
I 2009 analyserte SINTEF sjømatens klimaspor. Nå har forskerne gjort en oppdatert livsløpsanalyse av norsk villfisk, oppdrettsfisk, reker og kongekrabbe med tall fra 2017. Denne gangen kommer ikke laksen like godt ut som før, mens villfisken gjør det bedre enn sist, ifølge forskerne.
Kan fremtidig verdiskaping innenfor energi og industri bidra vesentlig til å opprettholde velferds-Norge – og samtidig oppfylle våre forpliktelser i internasjonale klimaavtaler innen 2050?
Ja, konkluderer SINTEF.
Om drikkevannet ditt blir forurenset, vil du at folk skal finne ut hvor forurensningen kommer fra. Kunstig sand med DNA kan gjøre dette lettere.
100 år etter Svalbardtraktaten er øygruppen attraktiv for mange. Noen er på jakt etter rikdommer. Andre vil ha klimasvar og naturopplevelser.
De vil bli kvitt bly i ultralyd-utstyr. Nå lager forskere helt nye materialer slik at medisinsk utstyr, ekkolodd, droner og mikrofoner kan fungere uten bly.
Folk som bor i nærheten av nasjonalparker må bli med på laget om vi skal få et bærekraftig samspill mellom dem og naturen. Kanskje kan et spill hjelpe til.
Kinesiske myndigheter satser stort på grønn energi. Nå er landet verdensledende på sol- og vindkraft. Metodene som myndighetene bruker gjør at utviklingen går raskt.
Det mener forskere å ha belegg for. Det er godt nytt, fordi forsiktig kjøring også gir miljøgevinst.
Hydrogendrevne vare- og lastebiler kan kutte norske CO2-utslipp fra godstransport med 20 prosent på ti år. Nå er Asko i Trondheim først ute med en lastebil som går på hydrogen fra solstrøm – takket være en dugnad fra både forskere og andre aktører.
En verden uten fosfor, er en verden uten liv. Men fosfor er en begrenset ressurs. Derfor gjenvinner forskere den fra kloakk.
Flere studier har påstått at havforsuring får korallrevfisk til å oppføre seg så annerledes at det kan true overlevelsen deres. Det viser seg å ikke stemme.
Tenk deg følgende situasjon: Det er vedtatt å bygge en ny skole. I mellomtiden går elevene på den gamle, som blir mer og mer nedslitt. Byggestart for den nye skolen utsettes og utsettes. I 10, 15, kanskje 20 år. Hvordan påvirker dette inneklima og helse? Og hvordan kan ventetiden bedres?
Konsentrasjonen av den svært potente drivhusgassen SF6 har aldri vært høyere i atmosfæren. Veksten i den fornybare energisektoren har fått skylden, men er dette en rimelig vurdering?
Kunstig intelligens kan øke verdiskapingen i flere deler av norsk næringsliv uten at personvern raseres eller at datamaskiner blir sjefen.
