Ja til fermentert tare på norske matfat!
Å spise mer tang og tare kan være en løsning som både er sunn og bra for planeten vår. Men hvordan kan vi få til det?
Å spise mer tang og tare kan være en løsning som både er sunn og bra for planeten vår. Men hvordan kan vi få til det?
Hvordan skal du spre et budskap om klimaendringer? Noen taktikker kan til og med minke støtten, viser en internasjonal studie med 59.000 deltakere.
Forskere har funnet over 16.000 ulike kjemikalier i plast. Rundt en fjerdedel av disse kjemikaliene kan være skadelige for helsa og miljøet.
Forskere bidrar med å teste og sikre gammelt murverk når verneverdige Sophies Minde i Oslo rehabiliteres. Resultatene viser at mye kan brukes om igjen.
Plast kan inneholde kjemikalier som påvirker både hormonbalanse, forbrenning og overføring av kroppens signaler.
Google-senteret i Skien kan komme til å fyre for kråkene – vi mangler lovverk som reduserer faren for at overskuddsvarme går til spille. Det bør vi gjøre noe med.
Gjør det noe om et stykke sjelden myr går tapt der det er mye av den? Umulig å si, for ingen oversikt viser om slik myr ødelegges et annet sted samtidig.
Visste du at den kjemiske industrien praktisk talt forsyner alle andre verdikjeder? Dette inkluderer mat, bygg og anlegg, helse og transport. Men industrien må fornyes i grønn retning. Det jobber vi i SINTEF med.
For første gang har forskere undersøkt hvordan tauverk behandles i det norske kommersielle fisket. Mye av tauet norske fiskere bruker er umulig å gjenvinne.
Databeregninger som før tok ett år, kan forskere nå utføre på ti dager.
Forskere fra 16 land går sammen om å gjøre et bulkskip klimanøytralt ved hjelp av en ny type drivlinje.
Til tross for kulde, begrenset infrastruktur og store avstander kan elektriske anleggsmaskiner også tas i bruk i Nord-Norge, viser ny studie.
Lynnedslag, sterk vind som får trær til å velte over høyspentlinjer, snø og ising gir oss døde stikkontakter. Samtidig står vi foran et stort kraftunderskudd – og mer ekstremvær. Hvordan kan vi unngå full strømkrise?
Forskere bruker nå forskningsmetodikk fra olje- og gasstransport for å oppskalere CO2-fangst og lagring. Det er godt nytt for klimaet.
Erfaringene fra en stor undersøkelse kan bidra til vinduer som tåler et tøffere klima med mer nedbør og blest. Det må vi nemlig regne med, bokstavelig talt.
Europa er på god vei mot å nå de ambisiøse målene om utslippskutt på 55 prosent i 2030 og «netto null» i 2050. Men da må den foreslåtte politikken gjennomføres raskt og effektivt.
Solstormer er ingen spøk. Det kan bli kaldt. Det kan bli mørkt. Mobilnettet kan svikte.
På Grønland smelter breene og sjøvannet blir varmere. Hvordan takler sjørøye klimaendringene? Forskere er i gang med å finne det ut.
Lydbølger som skyter gjennom vannet kan fjerne oppløst gass som skader dyrelivet i elver med kraftproduksjon. I flere år har forskerne undersøkt ulike metoder i laboratoriet. Nå er de klare for å teste den beste i stor skala i virkelige kraftverk.
Nye smøremidler og ny viten om hvordan de bør påføres toghjul og skinner, kan minske jernbane-Norges kostnader med beløp i hundremillionersklassen gjennom de neste ti årene.
Det er store miljøgevinster for Norge om vi slutter å sende brukbare klær ut av landet. Dette går fram av en ny studie av klesforbruket til norske husholdninger.
Fire av gulfstatene er blant de som slipper ut mest klimagass per innbygger. Hvorfor? Svaret er olje. Men kanskje ikke helt på den måten du tror.
Det grønne skiftet vil sluke store mengder mineraler, og noen steder må vi ta dem fra. Politikere vil hente dem på havets bunn, og høster både jubel og avsky. Men hva sier forskerne?
Klimagasskuttene kommer for sent om vi må vente på dem til alle fly, skip og vogntog er skiftet ut. Derfor er biodrivstoff en av løsningene verden trenger – og ingen “klimabløff”, slik forfatterne av en NRK-ytring vil ha det til.