Forskere har funnet ut at hoppekrepsen, som er grunnlaget for livet lengre opp i næringskjeden, spiser støv fra gruveutslipp. Nå skal de undersøke hva skjer når maten til fiskeyngelen har magen full av steinstøv.
En liten, norskutviklet dings skal blant annet brukes i kampen mot miljøsynderen ghost-fishing: tapte eller glemte fiskeredskaper.
Beitedyr påvirker landskapet. Hva slags virkning har beiting på vegetasjonen?
Hvordan sørge for bedre utnyttelse av strømnettet og lavere nettleie? Forskere har regnet seg fram til svaret.
Virkningen avskoging har på klimaet er nok annerledes enn mange tror.
Du kan se langt etter andre løsninger på klimaproblemet enn utslippskutt. I hvert fall etter løsninger som utgjør noen merkbar forskjell.
Vann- og avløpsnettet sliter med å håndtere kraftige regnskyll, og fra 2008 til 2016 økte antall overvannsskader fra 18 000 til 26 000. Bedre tilgang til data er nødvendig for å kunne redusere skadene.
Blue Impact startet som et miljøprosjekt i SINTEF. Nå blir det egen bedrift.
Den kan høres futuristisk ut, men de fleste av oss bruker teknologien allerede, uten å være klar over det. Dette er nemlig små, mekaniske systemer med elementer på godt under en halv millimeter. Norske forskere som står bak teknologien som nå «brukes til alt mulig».
Gjødsling fra matproduksjon er bare en av årsakene til algeoppblomstring og fiskedød.
Skip kan få vinger. Da bruker de mindre drivstoff og reisen blir mer komfortabel for passasjerene. Denne teknologien – som har sitt utspring fra NTNU – kan først bli å finne på de nye skipene som nå blir testet i Trondheim.
Forskning på mineraler og materialer er viktig for det grønne skiftet. NTNU, NGU og SINTEF går sammen om å etablere et nasjonalt laboratorium for å forske på mineraler og materialer.
I tillegg til å være giftfri, er teknologien energibesparende. Derfor kan du spise is med god klima-samvittighet.
Bedrifter som vil produsere miljøvennlig kan streve med å vite hvor de skal begynne. Men nå kan de få hjelp.
En ny database gir oss mulighet for å se hvordan global handel virker inn på miljøet.
Verdens mest miljøvennlige produksjon av solceller skal økes med tigangen. Det skal skje i et lite norsk tettsted.
Bare ett norsk område er blant de 500 mest forurensende.
Global oppvarming og politiske beslutninger åpner havområdene i Arktis for mer næringsvirksomhet. Men hva skjer om vi får oljeutslipp i nord?
Ifølge ny forskning kan tretak bygges både lengre og flatere enn det som er anbefalt i dag. Det er en god klimanyhet.
Energiforbruket til en halv million husstander. Så mye forsvinner på veien fra produsentene til oss forbrukere. Men noe kan gjøres.
Ekstra CO2 i atmosfæren gjør havene surere. Noen studier viser at det er dårlige nyheter for fisk, inkludert kommersielt viktige arter. Men ikke alle fiskearter reagerer på samme måte.
Batterier har blitt så billige at de kan brukes til mer enn dingser og elbiler. Nå vil nettselskapene ta dem i bruk for å stabilisere strømnettet.
Først skal det brukes til å samle kjemikalier fra flyenes avising. På sikt skal filteret også benyttes i byområder. Der skal det fange miljøgifter, forurensing og sannsynligvis mikroplast.
En ny type molekyler gir nye egenskaper til en rekke produkter, fra miljøvennlig gulvbelegg til brusflasker. Det kan bli storindustri.