Dette gjør elsparkesykler med byene våre
Hva gjør tusen nye elsparkesykler med trafikken, gatebildet og klimaet? Og hvor mange ulykker vil de føre til?
Energi og miljø
LASTER INNHOLD
CO2-varmepumper smart for hoteller i nordlige strøk
Forskere har studert energiforbruket hos 140 hoteller i Norge og Sverige. Med CO2-varmepumper kan hoteller redusere energiforbruket med ca. 60 prosent.
Nå vil forskere sjøsette solkraftverk
Sola skinner like mye på havet som på landjorda. Her fins store arealer, og havet bidrar til viktig nedkjøling for teknologien. De første flytende solkraftverkene ser snart dagens lys utaskjærs.
Klimahåp i havet
Forskere leter etter teknologiske måter å kutte klimautslipp i havet på.
Datasenter er vår tids «varme kilder»
Når du er ferdig med å lese dette, har du gjort et datasenter litt varmere. Men du har også lært hvordan den varmen kan brukes til noe fornuftig i stedet for å bli dumpet rett i fjorden.
Utvikler verdens hittil heteste varmepumpe
Forskere og industri har utviklet verdens første varmepumpe som kan produsere temperaturer opp til 180 grader. Den rekordhøye temperaturen gjør at en femtedel av industrien i Norge kan redusere energiforbruket med opptil 70 prosent, og bli helt klimanøytrale.
Ammoniakk på skipstanken kan gi stor gevinst – også for miljøet
Verden snuser på muligheten for å gjøre skipsfarten utslippsfri ved hjelp av gjødselråstoffet ammoniakk. Den nye teknologien skal nå testes ut. Lykkes forskerne, vil bonusen bli økt lønnsomhet og mer plass på båten.
Vi kan bruke spillvarme til å lage norske avokadofarmer
Industri-Norge har mye ubrukt restvarme. Nok til å tørke tare i så store mengder at vi kan binde CO2 fra en halv million fossilbiler. Eller dyrke vår egen avokado – miljøvennlig og kortreist.
Hvordan fyre smart i den gamle ovnen på hytta?
Hvorfor har størrelsen på veden betydning? Hvordan vet vi at den er tørr? Og hvor viktig er egentlig pipa?
Er holdbare varer virkelig så bra?
Engangsprodukter er ille. Men holdbare varer står for to tredjedeler av det globale energi-fotavtrykket fra husholdninger.
Forskere fant søppelberg da de lette etter utslipp fra mobiler og elektronikk
Forskere fra SINTEF og NTNU var nylig ute i Trondheimsfjorden for å samle prøver av vann og marine arter. De fant noe helt annet enn de lette etter.
Gjenbruk av murstein gir stor miljøgevinst
Tegl er et materiale som egner seg godt til gjenbruk, likevel blir det meste liggende som avfall i deponier. Hva skal til for at teglstein fra bygninger som rives, brukes på nytt?
Greier du Geminis påskequiz?
Hva kom først, høna eller egget? Er det lov å skyte svensker? Hvorfor dugde ikke hønsefjær i puta? Prøv vår påskequiz!
Brøytestikker ble til designstol
Møbelprodusenten lette etter plastavfall som egnet seg til å lage kontorstoler. Nå er resultatet under produksjon.
Giftige fluorstoffer – ikke bare i skismurning
Giften i skismurningen din forsvinner i grunnen aldri. En norsk innsjø og flere flyplasser er fulle av den, og det er nok kroppen din også.
I Trøndelag gikk veien fra jord til bord over tunet
Mellom åkeren og ditt spisebord ligger i dag en verdi tilsvarende det dobbelte av hva det koster å produsere maten. Kan den verdien kanaliseres inn i lokal by‐ og stedsutvikling?
Denne løsningen gjør industriell CO2-fangst 12,5 prosent billigere
Å fjerne CO2 fra avgasser i industrien er energikrevende. Men SINTEF-forskere har redusert behovet for energi med å bruke teknologi fra varme- og vakuumpumper. Dette har gjort løsningen billigere enn alle andre eksisterende metoder for CO2-fangst.
Gjenbruk og reparasjon kan gi Norge 20 000 nye arbeidsplasser
Sirkulærøkonomi kan gi Norge 20 000 ekstra arbeidsplasser. Det tilsvarer cirka 15 milliarder kroner mer i norske lommer, ifølge SINTEF. Nå kan næringslivet skrive under på en tipunktsliste for å forplikte seg til mer sirkulær forretningsdrift.
Hindrer flom med kunnskap fra olje- og gassbransjen
Hvor vil regnet som havner på ei tomt ta veien? Og hva er best å gjøre for at det ikke skal flomme over? En ny metode for håndtering av overvann gjør det lettere å planlegge for varmere og våtere vær – tidlig i byggefasen.
Hvor mye er 1 GW fra sola verdt?
Når Norwegian Crystals i Glomfjord planlegger å utvide sin produksjon av solcellesilisium til 4 GW, vil energien fra sluttproduktet solceller, tilsvare energien fra hele Johan Sverdrup-feltet.
Rett valg av malm kan gi lavere utslipp
Metallproduksjon gir store utslipp av klimagasser. Men malmen som brukes i produksjonen kan gjøre en stor forskjell.
Bakteriebasert betong kan gi stor klimagevinst
Hvert år bygges det ti kubikkilometer, noe som tilsvarer et Mount Everest, i betong. Det gir enorme klimagassutslipp. Men en ny, miljøvennlig sement kan bidra til å redusere det globale fotavtrykket.
Lys med «ører» gir milliardinntekter
Laserlys kan høre! Fenomenet økte energiselskapet BPs inntekter med omlag fire milliarder kroner i 2019. Neste gevinst kan bli rimeligere og sikrere drift av vann og avløp, vei og kraftlinjer.
Mer regn og bedre regelverk gir nye typer byggskader
Skjerpede krav til lufttetthet gir færre skader fra luftlekkasjer og kondensering. Men andelen nedbørsskader øker, spesielt for kompakte flate tak og terrasser. Det viser en gjennomgang av skader på norske bygg de siste fire årene.