Teknologiorienterte bilister aksepterer veiprising
Veiprising kan snart erstatte bompenger. Men om det vil redusere og regulere bilbruken, vet ikke forskerne enda.
Veiprising kan snart erstatte bompenger. Men om det vil redusere og regulere bilbruken, vet ikke forskerne enda.
I dag blir produkter basert på sjeldne materialer først og fremst levert fra Kina, men nylig vedtok EU å øke egen forsyningssikkerhet. Nå ser forskere og industri til Norge.
FN har aldri vært tydeligere. Verdens land må handle nå, umiddelbart, for å redusere utslipp av klimagasser raskt, for å hindre global oppvarming.
Energieffektivisering av bygg kan gi Norge en trippelgevinst: Vesentlig hjelp til å unngå kraftunderskudd og høye energipriser, og til å nå vedtatte klimamål i 2030 og 2050.
Strømnettet i Norge har et økende behov for balansering. Nabolag kan hjelpe ved å delta i et nytt marked som kan gi inntekter på smart strømplanlegging.
Norden er godt posisjonert til å ta tak i potensialet ved hydrogen. Med et tett samarbeid på tvers, vil de nordiske landene kunne ta en ta en ledende rolle i den europeiske satsningen på hydrogen.
Å bruke mindre isolasjon og mer strøm til oppvarming kan faktisk bli det beste for miljøet i framtida, konkluderer forskning. Men noen forutsetninger må på plass.
Forskere ved NTNU har utviklet maskinvare som får datasystemer til å jobbe smartere og raskere, og bruke mindre energi.
Byvekst, fortetting og klimaendringer gir økt press på avløpssystemene. Det krever bedre løsninger for vann på avveie.
Norske pionerprosjekt viser at bistand kan bekjempe både fattigdom og miljøproblemer. En av fruktene er at plast på avveie kan bli en ressurs for sementfabrikker.
Løsningen har vist seg å kutte over 95 prosent av klimagassutslippet – og nå har forskere funnet ut at betongen holder.
Til nå har anbefalingen fra bilprodusentene og andre vært å bruke strøm fra nettet til å forvarme bilen. Begrunnelsen er å spare batteriet for å sikre maksimal rekkevidde. Men det er ikke alltid nødvendig eller lønnsomt.
Ustabile vintre gjør det vanskeligere å flytte reinen. Dyra får også problemer med å finne mat på egen hånd.
Om ikke lenge kan grønnsaksdyrking bidra til å kutte klimagassutslipp, reduserer miljøforurensingen og øke selvforsyningsgraden.
Vi bør snarest begynne å lage flydrivstoff fra norsk biomasse, som rester fra skogsdrift eller avfall. Både EUs klimamål og faren for handelskriger tilsier det.
Å bo nær en isbre, er som å ha en nyttig, men lunefull nabo.
Når klimaet blir varmere, øker faren for at naboen slår seg vrang.
En gruppe forskere vil hjelpe samfunn som lever med breer som smelter.
Det er nødvendig for å få fortgang i elektrifiseringen av tungtransport, og det er mulig til tross for at strømnettet er fullt. Her er våre tre råd.
Flere hvalarter forsvant fra Europa lenge før hvalfangst ble storindustri. To av de aller vanligste finnes ikke lenger her, og én av dem er nesten helt utryddet.
Historien om et ekspansivt forsknings- og innovasjonsmiljø inneholder Nils Arne Eggens godfot-teori: La talenter utvikle seg i det de er best på og å spille hverandre gode.
I framtida vil vi få lokale energisamfunn med boliger og næringsaktører som kjøper og selger strøm seg imellom. Da må vi finne ut hvordan strømprisen bør fastsettes.
Solcelleanlegg på tak og fasader gir økt brannfare. Men små endringer i konstruksjonen viser seg å kunne utgjøre en stor forskjell, viser forskning.
Hva skal vi gjøre med den stadig økende haugen av brukte elbilbatterier? Det er et spørsmål mange stiller seg.
Uten økt kunnskap om hva som skjer i atomenes og molekylenes verden når materialer resirkuleres, vil sirkulærøkonomien aldri bli noe av.
Miljøgifter er rundt oss overalt, og påvirker helsa vår. Plast er en enorm kilde til miljøgifter. Av og til spiser vi rett og slett gift. Det går blant annet utover fruktbarheten vår.