EU-millioner til prosjekt om isbreer som smelter
Isbreer som smelter, kan gi både mer tørke og mer flom. Nå skal eksperter se nærmere på naturfarene som følger av at klimaet endrer seg.
Isbre-eksperter fra Institutt for geografi ved NTNU skal undersøke virkningene av at klimaet endrer seg. Det gjør de sammen med forskere fra åtte land.
Pascal Egli sjekker en værstasjon. Foto: Gotheca
Samfunnssikkerhet og beredskap er en viktig del av det store CryoSCOPE-prosjektet, fordi breer som smelter både kan bety flere flommer og mer tørke.
Den nye Earth Surface Science er foreløpig en liten forskningsgruppe, men de neste 4 årene skal de være med CryoSCOPE som nylig fikk 7,2 millioner euro fra EU Horizon. Dette tilsvarer drøyt 81 millioner kroner.
Førsteamanuensis Pascal Egli ved Institutt for geografi skal lede NTNUs del. Den handler om permafrost, snø og isbreer i Europa og i det indiske Himalaya.
– Vi skal fortsette, og utvide, arbeidet vårt med målinger i felt og modellering av isbreers oppførsel, sier Egli.
Flommer og tørke i Norge og Sveits
Fra 2025 til 2029 skal forskerne undersøke klimaendringenes innvirkning på breer som trekker seg tilbake, og naturfarer som kan oppstå som følge av det: Plutselige, ofte voldsomme breflommer og tørke.
CryoSCOPE står for «CRYOsphere Science Concluding in new Observations and Productive Exploitation».
I alt deltar forskere fra 14 forskningsinstitusjoner i seks EU-land, Sveits, og India. Prosjektet ledes av det finske meteorologiske institutt.
Hovedprosjektet har et totalbudsjett på rundt 9.2 millioner euro, eller 104 millioner kroner. 7.2 millioner euro kommer fra EU, resten fra Sveits og partnere i India.
NTNUs andel er 684 000 euro, som tilsvarer drøyt 7,5 millioner kroner.
Pascal Egli, Ronja Lappe og Julia Wiel på feltarbeid. Foto: Gotheca
Kunnskap om komplisert samspill
Det overordnede målet er å forstå mer av samspillet mellom kryosfæren, atmosfæren og klimaet.
- Kryosfæren omfatter den frosne delen av jordoverflata der vann finnes i fast form.
- Atmosfæren er luftlaget som omgir jordkloden.
Mer kunnskap øker muligheten til å forutsi hvordan et skiftende klima virker på kryosfæren – og omvendt.
Med feltstudier fra Norge og Sveits som utgangspunkt skal Pascals gruppe bidra med mer kunnskap om glasial hydrologi, eller vannføring fra breer som smelter og utbruddsflommer.
De siste kalles også jøkullaup, og kommer fra innsjøer som dannes av is fra breene, smeltevann og nedbør. Vannstanden i bresjøene kan variere raskt og mye. De kan tømmes på få timer og jøkullaup kan gjøre stor skade på sin vei nedstrøms.
- Les også: Nabovarsel fra breene
Simulerer breenes oppførsel
Pascal Egli er selv fra Sveits og har doktorgrad i geografi med hovedvekt på geofysikk og brehydrologi fra Universitetet i Lausanne. Som miljøingeniør (ETH Zurich) har han jobbet mye med naturfareteknikk og modellering, og har erfaring fra feltarbeid på en rekke alpine isbreer i Norge, Sveits, Chile, og Nepal.
Pascal Egli monterer utstyr. Foto: Gotheca
I sommer ledet han et feltarbeid i Gilgit-Baltistan i Pakistan, der forskere fra Gotheca-prosjektet på NTNU undersøkte områder med isbreer i bevegelse og risiko for jøkullaup.
- Les mer om Gotheca her: Nabovarsel fra breene
I det nye CryoSCOPE-prosjektet skal de blant annet teste en ny kombinasjon av bremodeller og sammenligne nøyaktigheten av modellene mot omfattende data de har samlet inn fra feltarbeid på isbreer.
Slike data er typisk målinger av endringer i vannstand, utslipp av brevann, værdata, og is-tykkelser.
Modellene de utvikler vil bygge på data fra breene Rembesdalskåka ved Hardangerjøkulen i Norge, og Grosser Aletschgletscher i Sveits.
Beredskap og isbreer som smelter
Målet er bedre, mer effektive modeller som kan simulere isbreers oppførsel generelt, og jøkullaup spesielt.
CryoSCOPE handler også om samfunnssikkerhet og bygging av beredskap i regioner som er særlig utsatt. I den samfunnsgeografiske delen av NTNUs prosjekt skal forskerne undersøke hvordan nedsmeltingen påvirker lokalsamfunn i Norge, sentral-Europa og India. Planen er å intervjue folk som bor der om hvordan de opplever, reagerer på, og tilpasser seg endringene som skjer rundt dem.
Må forutsi fremtidig oppførsel
I Norge fører krympende isbreer til nedgang i vannkraftproduksjonen, særlig i sommermånedene. For kraftselskapene er det også viktig å følge med på utviklingen i breene. Produsentene vil gjerne ha modeller som kan forutsi utviklingen fram i tid, slik at de kan planlegge produksjonen best mulig.
Jøkullaup er fortsatt en risiko, men faren for mennesker og infrastruktur er ganske liten på grunn av sikringstiltak og oppdemmede vannkraftmagasiner. Rembesdalsvatnet ved isbreen Rembesdalskåka er for eksempel konstruert for å tåle kraftige breflommer fra Nedre Demmevatnet.
Pacal Egli og Ronja Lappe i felten. Foto: Yongmei Gong, NTNU
Isbreer og sjøer som testområder
For CryoSCOPE vil isbreer og bresjøer i Norge være flotte testområder for forskernes bremodeller.
– De kan gi oss kunnskap som kan brukes i andre områder, som steder i Pakistan eller India, der sikkerheten til befolkningen som bor nedstrøms er mer utsatt, sier Pascal Egli.
I Sveits er faren for skadelige jøkullaup fortsatt til stede noen få steder. Men der, som i Norge, er det gjort sikringstiltak.
– Dessuten, de siste årene har mange isbreer trukket seg såpass tilbake at det er få bresjøer med flomfare igjen, forklarer førsteamanuensen.
Tørke et større problem i Sveits
Han sier at i Sveits er tørke en mye større utfordring som kommer i kjølvannet av at breene krymper.
Pascal Egli med en drone. Foto: Gotheca
– Klimamodellene spår mye varmere og tørrere somre i Alpene mot slutten av dette århundret. Samtidig vil de fleste breene forsvinne om varmetrendene fortsetter. Da vil smeltevannet forsvinne fra de alpine elvesystemene. De to siste somrene har vi sett følgene, med nesten uttørrede elveleier i tidligere store elver som Po i Italia, forteller Pascal Egli.
I Sveits har elven Rhône vært forskånet fra tørke på grunn av mye smeltevann fra breer. Dette vil trolig endre seg i nær fremtid, spår han.
– Mye tyder på at periodene med svært høy vannføring på grunn av rask bresmelting er over mange steder, fordi breene forsvinner, forklarer Egli.
Hyppigere og kraftigere styrtregn
Både i Norge og i Sveits vi har mer i vente enn flom og tørke. Klimamodellene forteller at styrtregn både kommer oftere og blir mer intenst.
– Dersom en mindre del av nedbøren faller som snø, og hvis det skjer oftere at regn faller på snø om vinteren, er det sannsynlig at flommer oppstår oftere og at de blir større. Det vil skje, selv i høyereliggende strøk og på steder som har pleid å være dekket av snø hele vinteren, sier Pascal Egli.
Samtidig kan flomfaren fra snøsmelting om våren gå ned, på grunn av mindre snø i fjellet.
Forskning for bedre klimamodeller
Glasiologen mener forskningen i CryoSCOPE praktisk talt kommer alle til gode.
Ekspertene undersøker forhold på flere steder, fordi det som skjer lokalt på disse stedene har virkning både regionalt og globalt.
Bedre forståelse av lokale og regionale værmønstre vil bidra til bedre varsler, prognoser og klimamodeller. Landbruk, kraftproduksjon, vannforsyning og industri, myndigheter og lokalbefolkning har bruk for det, mener Egli.
