Urettferdig fordeling av godene er best for klimaet
For klimaet er det bedre om bare noen få mennesker har mye makt og penger. Så skal vi andre holdes nede for klimaets skyld?
For klimaet er det bedre om bare noen få mennesker har mye makt og penger. Så skal vi andre holdes nede for klimaets skyld?
Nye forskningsfunn kan spare bedrifter for både tid og penger.
Transport av tettpakkede gasser og flytende væsker blir bare mer aktuelt når vi skal begynne med karbonfangst. Ny forskning gjør at vi forstår mer om hvordan vi kan gjøre dette best mulig.
Forskerne beregnet hvor mye energi som kreves for å produsere maten vi spiser, og hvor mye energi vi får tilbake i form av kalorier. Dette gir et bilde av hvor effektiv, eller ikke, verdens matproduksjon er.
Et veldig ineffektivt forhandlingssystem – det er hovedinntrykket etter klimatoppmøtet i Baku. Gjenreising av tilliten til dette systemet må bli jobb nummer en for den neste konferansen.
Norge samarbeider med land med lavere økonomiske forutsetninger slik at disse kan bidra til å løse klimaproblemene på måter som er tilpasset deres ønsker og behov.
Klimaregnskap for bygg er et effektivt verktøy for å nå klimamålene. Nå må kravene følges opp med politikk også i Norge.
Isbreer som smelter, kan gi både mer tørke og mer flom. Nå skal eksperter se nærmere på naturfarene som følger av at klimaet endrer seg.
Budskapet kommer fra Atle Harby, seniorforsker i SINTEF. Han er med i ekspertutvalget som skal se på de samfunnsøkonomiske konsekvensene av klimaendringene.
Han er blitt kalt karbonfangstens far og har fortsatt tro på at menneskeheten vil klare å komme seg ut av rotet rundt global oppvarming.
Klodepinen gjør allerede vondt. Men det finnes løsninger du kanskje ikke har hørt om – og som er klare til bruk.
En ny studie tar for seg 40 millioner flyvninger. Den viser at klimautslippene fra luftfart er 50 prosent høyere enn tidligere beregnet.
Forskere får 28 millioner kroner fra ERC for å finne ut hvordan væsker strømmer gjennom porøse medier.
Internasjonal skipsfart har kurs mot netto null klimautslipp i i 2050. Et nytt dataverktøy kan hjelpe redere som jakter grønne løsninger.
Klimaendringene øker faren for skred. Lokalkjente folk må med i arbeidet for å redusere denne faren.
Hvordan skal du spre et budskap om klimaendringer? Noen taktikker kan til og med minke støtten, viser en internasjonal studie med 59.000 deltakere.
Lynnedslag, sterk vind som får trær til å velte over høyspentlinjer, snø og ising gir oss døde stikkontakter. Samtidig står vi foran et stort kraftunderskudd – og mer ekstremvær. Hvordan kan vi unngå full strømkrise?
Erfaringene fra en stor undersøkelse kan bidra til vinduer som tåler et tøffere klima med mer nedbør og blest. Det må vi nemlig regne med, bokstavelig talt.
Europa er på god vei mot å nå de ambisiøse målene om utslippskutt på 55 prosent i 2030 og «netto null» i 2050. Men da må den foreslåtte politikken gjennomføres raskt og effektivt.
På Grønland smelter breene og sjøvannet blir varmere. Hvordan takler sjørøye klimaendringene? Forskere er i gang med å finne det ut.
Fire av gulfstatene er blant de som slipper ut mest klimagass per innbygger. Hvorfor? Svaret er olje. Men kanskje ikke helt på den måten du tror.
FN har aldri vært tydeligere. Verdens land må handle nå, umiddelbart, for å redusere utslipp av klimagasser raskt, for å hindre global oppvarming.
Å bruke mindre isolasjon og mer strøm til oppvarming kan faktisk bli det beste for miljøet i framtida, konkluderer forskning. Men noen forutsetninger må på plass.
Byvekst, fortetting og klimaendringer gir økt press på avløpssystemene. Det krever bedre løsninger for vann på avveie.