En kur mot for høy temperatur
Klodepinen gjør allerede vondt. Men det finnes løsninger du kanskje ikke har hørt om – og som er klare til bruk.
Klodepinen gjør allerede vondt. Men det finnes løsninger du kanskje ikke har hørt om – og som er klare til bruk.
En ny studie tar for seg 40 millioner flyvninger. Den viser at klimautslippene fra luftfart er 50 prosent høyere enn tidligere beregnet.
Forskere får 28 millioner kroner fra ERC for å finne ut hvordan væsker strømmer gjennom porøse medier.
Internasjonal skipsfart har kurs mot netto null klimautslipp i i 2050. Et nytt dataverktøy kan hjelpe redere som jakter grønne løsninger.
Klimaendringene øker faren for skred. Lokalkjente folk må med i arbeidet for å redusere denne faren.
Hvordan skal du spre et budskap om klimaendringer? Noen taktikker kan til og med minke støtten, viser en internasjonal studie med 59.000 deltakere.
Lynnedslag, sterk vind som får trær til å velte over høyspentlinjer, snø og ising gir oss døde stikkontakter. Samtidig står vi foran et stort kraftunderskudd – og mer ekstremvær. Hvordan kan vi unngå full strømkrise?
Erfaringene fra en stor undersøkelse kan bidra til vinduer som tåler et tøffere klima med mer nedbør og blest. Det må vi nemlig regne med, bokstavelig talt.
Europa er på god vei mot å nå de ambisiøse målene om utslippskutt på 55 prosent i 2030 og «netto null» i 2050. Men da må den foreslåtte politikken gjennomføres raskt og effektivt.
På Grønland smelter breene og sjøvannet blir varmere. Hvordan takler sjørøye klimaendringene? Forskere er i gang med å finne det ut.
Fire av gulfstatene er blant de som slipper ut mest klimagass per innbygger. Hvorfor? Svaret er olje. Men kanskje ikke helt på den måten du tror.
FN har aldri vært tydeligere. Verdens land må handle nå, umiddelbart, for å redusere utslipp av klimagasser raskt, for å hindre global oppvarming.
Å bruke mindre isolasjon og mer strøm til oppvarming kan faktisk bli det beste for miljøet i framtida, konkluderer forskning. Men noen forutsetninger må på plass.
Byvekst, fortetting og klimaendringer gir økt press på avløpssystemene. Det krever bedre løsninger for vann på avveie.
Norske pionerprosjekt viser at bistand kan bekjempe både fattigdom og miljøproblemer. En av fruktene er at plast på avveie kan bli en ressurs for sementfabrikker.
Ustabile vintre gjør det vanskeligere å flytte reinen. Dyra får også problemer med å finne mat på egen hånd.
I framtida vil vi få lokale energisamfunn med boliger og næringsaktører som kjøper og selger strøm seg imellom. Da må vi finne ut hvordan strømprisen bør fastsettes.
Hva skal vi gjøre med den stadig økende haugen av brukte elbilbatterier? Det er et spørsmål mange stiller seg.
Er huset ditt skadet som følge av ekstremværet “Hans”? Her er det du kan gjøre for å begrense skadeomfanget, ifølge SINTEF.
I Palma vil forskere blant annet bruke VR-briller når beboerne involveres i dette arbeidet.
Skal vi unngå at byer blir flomfeller og “varmemagneter”, kan vi bli nødt til å anlegge våtmarksområder og grøfter midt i byen.
Solcellepanel er ikke særlig nyttige når de er dekket av snø. Forskere har regnet på hvor mye mer elektrisitet vi kan få ut om vi designer solcellepanel som frastøter snø og is. Resultatene er oppløftende.
Kam Sripada er tildelt NTNUs pris for forskningsformidling, og professor Edgar Hertwich er tildelt NTNUs pris i kategorien forskning og kunstnerisk virksomhet.
På norgesbesøk tidligere i år etterlyste Bill Gates nyskaping som gjør det billigere å redde klimaet. Ett av stedene å starte er å fremskaffe flere eksperter på databehandling.