Ved hjelp av en regnsimulator testet forskerne løsninger under ekstremforhold. Det blågrønne taket består av sedum og 100 mm lettklinker. Foto: Edvard Sivertsen/SINTEF

Blågrønne tak kan holde overvannet unna

Byvekst, fortetting og klimaendringer gir økt press på avløpssystemene. Det krever bedre løsninger for vann på avveie.

Når byer vokser og klimaet blir våtere vil det naturlige avrenningsmønstret for regnvann endres. Det påvirker blant annet grunnvannsnivået og vannføringen i  byenes vassdrag. En måte å redusere problemer med vann på avveie på, er å basere overvannshåndteringen på naturens egne prinsipper for håndtering av vann.

Blågrønne tak, altså tak som består av klinker og planten sedium, er et eksempel på slike overvannstiltak. Løsningen kan brukes på mange typer tak, både på eksisterende og nye bygg.

– Tak dekker opp mot 40 prosent av arealet i byer, og løsninger som plasseres på tak har den store fordelen at de ikke tar opp andre arealer i tettbebygde områder, sier seniorforsker Edvard Sivertsen i SINTEF.

Sammen med forskere ved NTNU har SINTEF sett på hvordan slike tak fungerer i norsk klima, som er både våtere og kaldere enn steder der blågrønne tak har blitt brukt. Resultatet har blitt rapporten Overvannshåndtering med fordrøyende tak.

Konklusjonen er blant annet at blågrønne tak i svært mange tilfeller kan være et betydelig bidrag for å holde overvann unna i tettbebygde strøk. 

Blågrønne tak håndterer overvann på to måter. Det kan skje ved fordrøyning, også kalt detensjon. Dette er den naturlige forsinkelsen som skjer når vann renner igjennom ulike lag og materialer, og dreneres sakte ut fra taket i løpet av timer eller dager etter en regnhendelse.

Den andre måten er ved retensjon, altså tilbakeholdelse, og er vann som taket forbruker gjennom fordampning og transpirasjon fra plantene som er en del av takløsningen.