Den internasjonale konferansen om karbonfangst, transport og lagring (CCS) presenterer den nyeste forskningen til et bredt publikum som industri, beslutningstakere, akademia og studenter.
Europas største uavhengige forskningsinstitutt kaster seg på podkast-bølgen. Målet er å gjøre deg litt smartere og gi deg større tro på framtida.
Produksjon av silisium gir store utslipp av karbondioksid, men resirkulering av gass kan gjøre rensing mer effektivt.
Gunnerusprisen i bærekraft for 2021 går til professor Jianguo (Jack) Liu ved Michigan State University. Prisen er på 1 million kroner. Professor Liu har blant annet jobbet med pandaer.
Matematikk-lærere har kanskje aldri løst noen store miljøutfordringer, kreftgåter eller energikriser. Men de utdanner de som skal gjøre det.
To professorer ved NTNU er tildelt prestisjefylte ERC Advanced Grants fra Det europeiske forskningsrådet.
Pest har herjet Norge mange ganger. Allerede i 1625 tok staten systematiske grep for å forhindre pest å spre seg. Ideen om isolasjon var da en ny tanke som skulle vise seg å være virksom. Det ble innførte sterke begrensninger på samvær mellom folk, og restriksjoner i antall tilstedeværende ved bryllup og begravelser. Det ble også innført tiltak for å kompensere næringslivet for de økonomiske tap nedstengingene måtte medføre.
Når det norske folket er ferdigvaksinert, kommer den nådeløse, kritiske evalueringen. Jakten på syndebukker starter, og mediene står beredt med kvasse kniver.
En million tonn kvikkleire skled ut og tok med seg liv og verdier på Gjerdrum. For å unngå slike katastrofer i framtida, må vi utdanne flere fagfolk og øke antall geofaglige stillinger i blant annet kommunene.
«Skal vi droppe pausen og heller avslutte litt tidlegare?» spør møteleiaren, og får eit par svake nikk til svar. Det ender med at møtet varer enno lenger enn det skulle, og pausen, den vart du snytt for.
I disse dager er det 20 år siden de første utkastene til det humane genomet ble publisert i tidsskriftene Nature og Science. Resultatet fikk daværende president Bill Clinton til å uttale at man nå hadde lært språket som livet er skrevet i, og at man raskt ville «kunne kurere sykdommer som Alzheimers, Parkinsons, diabetes og kreft ved å angripe deres genetiske røtter».
Kartlegging av 30 000 gener har forandret verden, men på en annen måte enn man forventet.
Utbygging av vannkraft må skje på naturens premisser. Nylig lanserte forskere fra SINTEF en nettside med tiltak, metoder og verktøy for vannkraft på fiskens premisser.
Bør alkohol serveres i sykehjem? Og hva bør vi i så fall tenke på?
NTNU og SINTEF blir partnere i forskningssenteret NorthWind som skal utvikle konkurransedyktige havvindparker innen ti år.
Alzheimer er en av de største truslene mot folkehelsen. Verden vet fortsatt lite om hva som forårsaker sykdommen, og ingenting om hvordan den kan stoppes. Ingen behandling finnes pr i dag. Det nyåpnede K. G. Jebsens senter for Alzheimers sykdom i Trondheim har som mål å gjøre det.
Sopp gir oss liv, legoklosser og fantastisk inspirasjon til skrekkfilmer. Om du tror du vet hva sopp er, tar du antagelig feil.
Palliativ medisin er under debatt og det er variasjon i korleis lindrande omsorg er organisert i kommunane. I ein studie som belyser omsorg i ulike fasar av pasientforløpet, løftar sjukepleiarar frå kommunehelsetenesta fram kva dei meiner er kvalitet i omsorga.
Årets TV-aksjon går til WWFs arbeid mot plast i havet. Men hvorfor er dette et problem? Vi har samlet noen av Geminis saker om plastforurensning.
ERC Starting Grant på nær 16 millioner kan gi mer effektiv energilagring og dermed mer bruk av fornybar energi.
Jenter som «liker» og kommenterer på det andre legger ut på sosiale media får dårligere selvbilde over tid. Posting på egne profiler har ingen betydning.
Under Forskningsdagene i fjor ba vi barn og unge fortelle om sine hjertesaker. 362 barn svarte, og disse var blant de vanligste innspillene: Å bli sett og hørt, å være inkludert, og å få hjelp om en har det vanskelig.
Når er barn gamle nok til å sykle til skolen? Hvordan blir barna virkelig gode i et fag? Og hvordan hjelper du den håpefulle til å knekke lesekoden?
Hjemmekontor har vært normalen for mange av oss i det siste. Men den tilsynelatende friheten kan ha en pris. Kanskje er vi ikke så frie som vi tror.
Når fremtidens beredskapsplaner legges må kunnskapsberedskap stå sentralt. Ved å sikre oss gode kunnskapsmiljø bygger vi opp noe som er klart til bruk på kort varsel.
Vindkraft er utskjelt og omstridt. Vindturbinene truer det biologiske mangfoldet, men noen mener de er et nødvendig onde. Andre liker dem uten store forbehold. Her har vi samlet noen saker fra arkivet om temaet.
Språket kan være både morsomt og fargerikt, men uvanlige fraser som ikke er ment bokstavelig kan være vanskelige å tolke for enkelte. Å vite mer om hvordan vi dekoder disse frasene er derfor viktig når vi skal lære enkelte grupper å forstå dem.
Hvordan har det vært å stå i første linje under koronakrisa? Et prosjekt i regi av SINTEF skal gi oss ny kunnskap om det.
Cellegift er tøft for kroppen. Nanoteknologi kan hjelpe oss til å levere cellegiften mer presist, sånn at friske celler ikke rammes like hardt.
Folk som har hatt hjernerystelse kan slite lenge i etterkant, også med søvnen. Nye funn kan være nyttige for både dem og andre pasientgrupper.
Omfattende og rettet testing for covid-19 er en billig, lite inngripende og effektiv intervensjonsstrategi.
Vi trenger mer forskning, mindre hån, og bedre forståelse av incels-fenomenet. Blant annet for å hindre radikalisering.
Lav oljepris har satt fart i debatten om hvilke næringer Norge skal utvikle og leve av framover. I regjerings reviderte nasjonalbudsjett seiler utvinning av havbunnsmineraler opp som et tydelig satsningsområde.
