Hjernekraftpris til banebrytende forskning på gråspurv og elg
Forskerforbundets hjernekraftpris går i år til NTNU-professor Bernt-Erik Sæther for forskning på naturmangfold.
– Vi har hele tiden vært opptatt av at forskningen vår skal ha konsekvenser for samfunnet, sier professor Bernt-Erik Sæther ved Institutt for biologi ved NTNU.
Hjernekraftprisen tildeles et eller flere medlemmer av Forskerforbundet som gjennom sitt kunnskapsarbeid har gitt viktige bidrag til samfunnet, heter det i en pressemelding fra forbundet.
Sæther er direktør for SFF-senteret Centre for Biodiversity Dynamics (CBD). Han er professor i populasjonsøkologi.
I Forskerforundets begrunnelse heter det at Sæther etterlater seg tydelige spor i samfunnet etter et langt forskerliv.
Tidlig ute med miljøførskning
Sæther er en nestor innen norsk miljøforskning. Han er en internasjonalt ledende forsker innen økologi. Sæther har gjennom egen forskning og enestående individbaserte langtidsstudier av flere fugle- og dyrearter gitt et imponerende bidrag til arbeidet med naturmangfold.
Ved å kombinere fagområdene biologi og matematikk, har Sæther etablert unike modellsystemer som beskriver hvordan endrete miljøforhold vil bestemme hvilke bestander i naturen som har størst sjanse for å overleve. Slike data kan gi viktig innsikt i hvordan arter og bestander kan bevares over tid, og dermed hvordan man kan redusere omfanget av naturkrisen.
Overrasket og glad for hjernekraftpris
Sæther er overrasket og glad for prisen.
– Dette var veldig overraskende, men jeg setter spesielt stor pris på denne prisen fordi den handler om forskningens bidrag til samfunnet. Dermed retter den seg til et publikum langt utover de berørte forskningsmiljøene. Vi har hele tiden vært opptatt av at forskningen vår skal ha konsekvenser for samfunnet. Jeg sier vi, for dette er et lagarbeid som veldig mange er en del av, presiserer Sæther.
- Les også: Hvorfor er gråspurven mindre enn ei gås?
Langvarige studier
Sammen med sine kolleger har Sæther fulgt store bestander av fugler og dyr over lang tid. Et omfattende arbeid som gir verdifull kunnskap om naturens utvikling, og samspillet mellom arv og miljø.
– Vi har blant annet fulgt 38.000 gråspurv på Helgeland gjennom flere tiår. Derfor vet vi hva som gjør at noen blir superspurv, og andre ikke.
En superspurv får videreført genene sine i stor grad.
– Vi har også fulgt elgbestanden på øya Vega i Nordland siden 90-tallet. Vi har sett hvordan elgjakt kan påvirke hvilke gener som overføres til etterfølgende generasjoner. Når det tas ut mange okser, mister bestanden gener og det genetiske mangfoldet blir mindre. Det påvirker muligheten til å tilpasse seg endringer i miljøet, forteller han.
Penger og diplom
Forskerforbundets Hjernekraftpris er på 200.000 kroner og et diplom av illustratøren Lars Fiske. Den deles ut på Forskningspolitisk seminar på Hotel Bristol i Oslo tirsdag 4. november. Seminaret og utdelingen strømmes.
Tidligere vinnere av Hjernekraftprisen er Hedvig Nordeng (2024) for hennes forskning på legemiddelbruk og kvinnehelse, og Karette Stensæth (2023) for hennes arbeid med musikk som helsefremmende ressurs.
