Et enzym som cellene våre bruker til å reparere skader på eget DNA, kan være nøkkelen til en ny type behandling mot betennelser. Funnet ble publisert i det anerkjente tidsskriftet Science torsdag denne uken.
Et nytt navigasjonssystem basert på elektromagnetisme gjør operasjoner i hovedpulsåren enklere og raskere. Det kan øke operasjonskapasiteten på denne typen behandling.
Oppskriften består blant annet av CO2, vann, strøm og bakterier. Og en dæsj nanoteknologi.
En liten, norskutviklet dings skal blant annet brukes i kampen mot miljøsynderen ghost-fishing: tapte eller glemte fiskeredskaper.
Først skulle kartet vise veien for studenter i Trondheim. Nå viser MazeMap veien for folk på fem kontinenter.
En ny studie bekrefter at et nytt diagnoseverktøy som bruker ultralyd til å kartlegge trykket i hjernen etter en ulykke, virker. Nå tilføres teknologien kunstig intelligens slik at det blir mulig for ambulansepersonell å gjøre undersøkelsene allerede på skadestedet.
Blue Impact startet som et miljøprosjekt i SINTEF. Nå blir det egen bedrift.
Den kan høres futuristisk ut, men de fleste av oss bruker teknologien allerede, uten å være klar over det. Dette er nemlig små, mekaniske systemer med elementer på godt under en halv millimeter. Norske forskere som står bak teknologien som nå «brukes til alt mulig».
Skip kan få vinger. Da bruker de mindre drivstoff og reisen blir mer komfortabel for passasjerene. Denne teknologien – som har sitt utspring fra NTNU – kan først bli å finne på de nye skipene som nå blir testet i Trondheim.
Nylig fikk et internasjonalt forskerteam flere førerløse båter og undervannsfartøy fra ulike leverandører til å kommunisere og samarbeide i en og samme marine operasjon.
Verdens mest miljøvennlige produksjon av solceller skal økes med tigangen. Det skal skje i et lite norsk tettsted.
Energiforbruket til en halv million husstander. Så mye forsvinner på veien fra produsentene til oss forbrukere. Men noe kan gjøres.
Norske forskere bruker digitale verktøy for å løse store utfordringer innen oppdrettsnæringen. Kanskje kan de også oppdage hvordan det er å være en fisk?
Snart skal prototypen for verdens første førerløse ferge være ferdig utviklet i Trondheim. Forskerne melder om stor interesse og øyner et teknologieventyr.
Først skal det brukes til å samle kjemikalier fra flyenes avising. På sikt skal filteret også benyttes i byområder. Der skal det fange miljøgifter, forurensing og sannsynligvis mikroplast.
En ny type molekyler gir nye egenskaper til en rekke produkter, fra miljøvennlig gulvbelegg til brusflasker. Det kan bli storindustri.
Gammel batteriteknologi i ny drakt, skal gi oss et av de grønneste og tryggeste batteriene på markedet. Sink og luft kan nemlig gi oss batteri proppfullt av energi – til en brøkdel av dagens pris.
Et miljøvennlig antigroingsbelegg for båter og skip vil gi mindre forurensende utslipp, både i luft og vann. Derfor har forskere utviklet helt nye materialer ved å herme etter naturen.
For å holde norske solceller på verdenstoppen når det gjelder kvalitet, trengs sensorer som kan se det usynlige.
I en hyperloop kan varer, og kanskje folk, transporteres i rør – helt uten friksjon og i 1200 km/t. Er det et realistisk konsept? Helt klart, mener forskere som peker på to hyperloop-fortrinn fra hjemmebanen.
Et nytt 3D-kamera avslører hvordan fiskene har det, hvor fort de svømmer og hvor mye de veier. Ved å ta bilder i tre dimensjoner kan fiskerne og fiskeoppdretterne få vite mye mer om fisken.
CO2-håndtering kan skape både arbeidsplasser og store norske verdier, viser ny SINTEF-rapport.
Museenes naturhistoriske samlinger er ikke nedstøvede pengesluk. Tvert imot kan de være en gullgruve for industrien.
Det vi gjør, kan bakteriene (kanskje) gjøre bedre. Som å lage miljøvennelig sement, for eksempel.
