Batteriproduksjon. Autonom skipsfart. Ny bruk av bioressurser. Ultralyd og helsedata til næringsutvikling. Dette er bare noen av områdene der Norge kan skape helt nye vekstnæringer, konkluderer SINTEF i ny NHO-rapport.
En liten maskineringsbedrift i Trondheim er den første i verden som har digitalisert verktøy for avansert dreiing. Teknologien gjør det mulig å unngå skader på komplekse og dyre deler for fly- og gassindustri.
Norske forskere har utviklet materialet, som kan lage hydrogen ut fra vanndamp i stedet for flytende vann. Det lønner seg, fordi varme er billigere enn strøm.
Algedyrking er populært, men fremdeles mangler det gode anvendelser av råstoffet. Det skal forskere i Norge gjøre noe med. Målet er en fullstendig utnyttelse.
Havvindforsker John Olav Tande i SINTEF, er utnevnt til Norges Mission Innovation Champion. Vinnerne ble presentert på det fjerde ministermøtet i Vancouver i Canada, 27. mai.
Klimafrustrasjon fikk tre tidligere NTNU-studenter til å slutte i trygge og godt betalte jobber. I stedet ville de utvikle en digital verktøykasse for et grønt skifte. Nå banker verden på døra.
Det ambisiøse målet til forskerne var å redusere det økologiske fotavtrykket til solcellepanel med 40 prosent. Nå har de overgått sine egne ambisjoner.
Forskere kan nå gjøre lynraske analyser av veksten og helsa til knøttsmå marine arter, takket være kunstig intelligens. Systemet har redusert analysetiden fra 10-15 minutter til 2-3 sekunder.
Klar for Geminis påskenøtter? Sender du oss riktig svar, er du med i trekningen av en Kindle eller to dagsbilletter til vitenskapsfestivalen The Big Challenge i Trondheim.
Båtvingen begynte som en uferdig idé i Eirik Bøckmanns hode. Nå skal den monteres på ei ferje på Færøyene.
Med samarbeid og kulturfellesskap innenfor grønne næringer i Innlandet kan det skapes verdier for inntil 20 milliarder kroner og 25 000 arbeidsplasser, ifølge ny rapport.
Nå vil forskerne utvikle teknologi som kan hjelpe skiløpere med å velge den perfekte teknikk, ut fra terreng og hastighet.
Det er krevende for mennesker å kontrollere skipstanker og lagerrom under vann. En bedrift med utspring fra NTNU lager selvgående droner som kan overta jobben. Og til lavere kostnader.
Ny forskning viser at fisk er mer vár på omgivelsene og teknologier i merdene enn tidligere antatt. Derfor forskes det nå på hvordan roboter med vekterfunksjon kan øke fiskevelferden.
Hva kan en langrenns-utøver på elitenivå og en MS-syk ha felles nytte av? Svaret ligger i hånda til forsker Trine M. Seeberg.
I tillegg har forskerne klart å øke effekten av solcellepanelet dramatisk med å gi det et eget kjølesystem.
Å snakke norsk er viktig i mange norske jobber. En ny app gir nå også opplæring i spesialuttrykk.
Planlegging og bygging av veier og hus tar for lang tid. Det utgjør et samfunnsproblem i Norge. Men et nytt forskningsprosjekt har vist at tidsbruken kan halveres.
I dag finnes det ikke spesialfartøy for tarehøsting. Dermed går høstinga sakte og blir kostbar. Nå utvikles et fartøy som kan høste over ti ganger så raskt. Det skal bidra til å gjøre industriell taredyrking mulig i stor skala.
Også elektriske motorer kan lages mer miljøvennlig. En oppstartsbedrift er på saken.
Oftest blir det ikke noe av selskaper som kommersialiserer forskning. Men de få som lykkes kan til gjengjeld bli virkelig store.
En slangerobot skal snart avlaste dykkere og miniubåter i Nordsjøen. Men først skal den testes i Trondheimsfjorden.
Det går an å produsere kunstsnø i dag, men det krever mye energi. I prosjektet «Snow for the future» skal kunstsnø produseres mer klimavennlig og rimeligere. Håpet er at teknologien også kan bli en eksportvare – og sikre at skisporten overlever i framtida.
For å kunne reise til Mars må astronautene dyrke sin egen mat. NTNU lager blomsterpottene for dyrking i verdensrommet. Nå har det blitt gjennomført forsøk med salat. Snart blir det bønnedyrking.
