Den kan høres futuristisk ut, men de fleste av oss bruker teknologien allerede, uten å være klar over det. Dette er nemlig små, mekaniske systemer med elementer på godt under en halv millimeter. Norske forskere som står bak teknologien som nå «brukes til alt mulig».
Skip kan få vinger. Da bruker de mindre drivstoff og reisen blir mer komfortabel for passasjerene. Denne teknologien – som har sitt utspring fra NTNU – kan først bli å finne på de nye skipene som nå blir testet i Trondheim.
Nylig fikk et internasjonalt forskerteam flere førerløse båter og undervannsfartøy fra ulike leverandører til å kommunisere og samarbeide i en og samme marine operasjon.
Verdens mest miljøvennlige produksjon av solceller skal økes med tigangen. Det skal skje i et lite norsk tettsted.
Energiforbruket til en halv million husstander. Så mye forsvinner på veien fra produsentene til oss forbrukere. Men noe kan gjøres.
Norske forskere bruker digitale verktøy for å løse store utfordringer innen oppdrettsnæringen. Kanskje kan de også oppdage hvordan det er å være en fisk?
Snart skal prototypen for verdens første førerløse ferge være ferdig utviklet i Trondheim. Forskerne melder om stor interesse og øyner et teknologieventyr.
Først skal det brukes til å samle kjemikalier fra flyenes avising. På sikt skal filteret også benyttes i byområder. Der skal det fange miljøgifter, forurensing og sannsynligvis mikroplast.
En ny type molekyler gir nye egenskaper til en rekke produkter, fra miljøvennlig gulvbelegg til brusflasker. Det kan bli storindustri.
Gammel batteriteknologi i ny drakt, skal gi oss et av de grønneste og tryggeste batteriene på markedet. Sink og luft kan nemlig gi oss batteri proppfullt av energi – til en brøkdel av dagens pris.
Et miljøvennlig antigroingsbelegg for båter og skip vil gi mindre forurensende utslipp, både i luft og vann. Derfor har forskere utviklet helt nye materialer ved å herme etter naturen.
For å holde norske solceller på verdenstoppen når det gjelder kvalitet, trengs sensorer som kan se det usynlige.
I en hyperloop kan varer, og kanskje folk, transporteres i rør – helt uten friksjon og i 1200 km/t. Er det et realistisk konsept? Helt klart, mener forskere som peker på to hyperloop-fortrinn fra hjemmebanen.
Et nytt 3D-kamera avslører hvordan fiskene har det, hvor fort de svømmer og hvor mye de veier. Ved å ta bilder i tre dimensjoner kan fiskerne og fiskeoppdretterne få vite mye mer om fisken.
CO2-håndtering kan skape både arbeidsplasser og store norske verdier, viser ny SINTEF-rapport.
Museenes naturhistoriske samlinger er ikke nedstøvede pengesluk. Tvert imot kan de være en gullgruve for industrien.
Det vi gjør, kan bakteriene (kanskje) gjøre bedre. Som å lage miljøvennelig sement, for eksempel.
Norske forskere bidrar til å utvikle verdens varmeste geotermiske brønn i et ikke-vulkansk område. Målet er å utnytte den utømmelige varmen fra jordas indre. Men det krever utstyr som tåler det aller, aller meste.
Med sin nye mikrofon for stemmestyring håper SINTEF-knoppskuddet sensiBel å bli et norsk industrieventyr.
En helt ny type oppdrettsanlegg som likner mer på en langstrakt offshore-plattform enn et tradisjonelt oppdrettsanlegg, kan snart møte norske bølger.
Et nytt medisinsk navigasjonssystem vil gjøre det lettere å ta prøver etter mistenkelige funn på røntgen. Det kan tredoble suksessraten for lungekreft-diagnostikk.
Norsk langrennssport går vitenskapelig til verks for å analysere hvordan våre gullhåp utnytter kreftene sine når de går på ski. Sensorbasert forskning skal gi løperne verdifulle treningstips og hjelpe dem med å finne det helt perfekte skipar.
77 morsmål og 6 norske dialekter. En ny app har norske språkøvelser spesialtilpasset folk på deres eget morsmål. Appen som lanseres i dag, kan være et nyttig verktøy i voksenopplæringen.
Den veier 10 tonn og er utviklet av amerikanske ingeniører på oppdrag fra norske forskere. Mastodonten som har fått navnet Polyax-rocker’n, skal gjenskape de geologiske spenningene som virker i oljereservoarer – med superpresisjon.
