Kan mikroplast benyttes til å lage betong?
Gummigranulat fra kunstgressbaner skal bort. Hvor gjør man av disse mange tusen tonn med mikroplast? Jo, man kan benytte dem i betongproduksjon, viser NTNU-forskning.
Du har sikkert sett dem, de små kulene som spretter til værs idet ballen treffer kunstgresset. Det er ikke bare å be dem holde seg på matta: De uregjerlige gummigranulatene fester seg til tøy, vaskes av med regnet og skyfles vekk med snøen.
Det har gjort kunstgressbaner til en av de avgjort største kilden til utslipp av mikroplast i Norge. I en rapport fra Miljødirektoratet anslås det at nærmere 6 000 tonn mikroplast unnslipper kunstgressbanene våre årlig. Det er nesten én tredjedel av det totale mikroplastutslippet.
En utfasing hadde derfor allerede ligget i kortene en stund da EU-kommisjonen i april stemte fram et forbud mot salg av gummigranulater. Nå skal alle kunstgressbaner belagt med gummi være byttet ut i en overgangsfase på åtte år etter at forbudet trer i kraft.
Nærmere 6000 tonn mikroplast spres fra kunstgressbanene våre hver år. Denne gummigranulaten er det fint å kunne bruke til noe nyttig. Illfoto: NTB / Shutterstock
Men hvordan håndterer man egentlig tusener av tonn vanskelig resirkulerbart avfall på en miljømessig forsvarlig måte?
Betong nest mest brukt i verden
Mohammad H. Baghban er førsteamanuensis ved NTNU i Gjøvik. Der forsker han blant annet på betongteknologi. Arbeidet hans peker mot en mulig løsning.
– Bygg- og anleggsbransjen står for cirka 40 prosent av verdens klimagassutslipp, genererer store mengder avfall og er ikke sjelden involvert i alvorlige naturinngrep. Hvordan vi bygger husene, skolene og veiene våre, har derfor stor innvirkning på det totale miljø- og klimaregnskapet, forklarer Baghban.
Hvilke byggematerialer vi benytter oss av og hvordan vi produserer dem er i så måte helt avgjørende. I dag er betong det avgjort mest brukte byggematerialet.
– Etter vann er faktisk betong den mest brukte substansen i verden, forklarer Baghban.
Kan erstatte sand og stein i betongen
Forskningen til Baghban har derfor potensielt svært store ringvirkninger. Bare en liten betongteknologisk forbedring kan gi betydelige utslag i det globale klima- og miljøregnskapet.
Baghban har sammen med kollegaer nå undersøkt hva som skjer med betong når den tilsettes gummigranulater. Resultatene peker mot en vinn-vinn-løsning.
– En ting er at dette er en måte å gjenbruke en type vanskelig resirkulerbart avfall på. En annen er at det gir betongprodusentene et lett tilgjengelig og billig tilslagsmateriale, forklarer Baghban.
Tilslagsmaterialer er hovedbestanddelen i betong og kan utgjøre så mye som to tredjedeler av det ferdige produktet. Vanlige tilslagsmaterialer er sand og stein. Utvinningen av disse tilslagsmaterialene medfører ofte betydelige naturinngrep, forklarer Baghban.
Bare en liten betongteknologisk forbedring kan gi betydelige utslag i det globale klima- og miljøregnskapet.
– Mye av det tilslagsmaterialet som brukes i dag består av natursand. Natursand er ingen fornybar ressurs, og nå begynner man flere steder i verden faktisk å gå tom. Det har ført til at man leter etter andre løsninger. Det er for eksempel blitt vanlig å sprenge fjell og knuse stein til passende størrelse, sier NTNU-forskeren.
At gummigranulater kan erstatte noe av behovet for naturlige tilslagsmaterialer er slik sett gode nyheter for miljøet.
Faren for å gå tom for gummigranulater er heller ikke overhengende. Gummigranulater lages nemlig i hovedsak av kasserte bildekk, noe som på ingen måte er en mangelvare.
Men hvordan presterer egentlig betong tilsatt gummigranulat sammenlignet med tradisjonell betong i praksis?
Betong skal ikke bare være sterk
– Vi hører ofte om betongens styrke. Men det er ikke den eneste viktige egenskapen ved betong, sier Baghban.
Betong vurderes nemlig også ut fra kriterier som eksponerings- og bestandighetsklasser, forklarer han.
– Ved produksjon av belegningsstein, kantstein og lettklinkerblokker er det for eksempel veldig viktig at betongen er bestandig og tåler påkjenningen fra miljøet. I slike tilfeller kan betong tilsatt gummigranulat gi nyttige resultater, sier Baghban.
I betongproduksjon tilsettes store deler tilslagsmaterialer. Det kan være sand eller naturstein, eller mikroplast.Som her i laboratoriet ved NTNU i Gjøvik. Foto: Mada Wang Svendsen
Det å tilsette gummigranulater i passende mengder behøver dessuten ikke å ha en betydelig innvirkning på betongens styrke.
– Biprodukter fra andre industrier, som slaggBiprodukt fra råjernsproduksjon og flygeaskeBiprodukt fra kullfyrte kraftverk, kan for eksempel ha en positiv virkning på styrken av denne typen betong. Dette er avfall som man ellers måtte ha brukt mye penger og deponiplass på å kvitte seg med, men som i likhet med gummigranulater kan få et nytt liv i betongkonstruksjoner, forklarer Baghban.
- Les også: 9 ting du bør vite om mikroplast
Kan mulig snart tas i bruk
Baghban ser muligheter for å ta i bruk gummigranulater som tilslagsmateriale i betong allerede i nær fremtid.
– Det som eventuelt gjenstår er å få gummigranulat godkjent som tilslagsmateriale. I enkelte sammenhenger, som med konstruksjonsbetongBetong som brukes i bygninger, broer og andre konstruksjoner der betongens styrke er av stor betydning, kan det ligge en lang prosess bak avgjørelsen. Skal betongen derimot brukes til produksjonen av kant- og belegningsstein eller lignende, er det enklere å få gjennom en godkjenning.
Kilder:
Baghban, M. H., Mhaya, A. M., Faridmehr, I., & Ghasan, F. H. (2022). Carbonation Depth and Chloride Ion Penetration Properties of Rubberised Concrete Incorporated Ground Blast Furnace Slag. In Solid State Phenomena (Vol. 329, pp. 101–108).
DOI: https://doi.org/10.4028/p-ag9ej7
Sundt, P., Rønnekleiv Haugedal, S., Rem, T., Schulze, P.-E. (2021). Norske landbaserte kilder til mikroplast (M-1910). Miljødirektoratet
