Norske sykehus har måttet begrense testing av korona fordi det ikke er god nok tilgang på testutstyr. Nå har forskere ved NTNU og St. Olavs hospital utviklet en test som kjapt og sikkert kan påvise koronasmitte. På under én uke.
NTNU i Gjøvik har utviklet en bedre design på ansiktsmaskene, som er en del av smittevernutstyret til helsepersonell. Denne uken starter storproduksjon av det nye utstyret på universitetets 3D-printere. Antagelig kan de lage oppimot 250 pr dag.
Hjemmekontor i stua? Her er gode råd for å få et sunt inneklima. Det er smart, både for helsa og for å jobbe effektivt.
Hva skjer når en rørledning blir truffet av en ankerkjetting eller bunntrål fra en fiskebåt? En ny metode som kan simulere hva som skjer ved slike sammenstøt, vil kunne spare offshoreindustrien for store beløp.
Det er for lite omega-3 i verden, viser en ny studie. Hvordan kan tilgangen på disse viktige næringsstoffene økes?
Isen i Arktis smelter. Det kan få store konsekvenser for alt fra havstrømmer til mengden fisk på vårt matfat. Prosjektet «Arven etter Nansen» skal hjelpe oss å forstå bedre hva endringene betyr.
Verdens transportnett vokser stadig. «Grønn asfalt» og bærekraftig busstransport skal lette på miljøavtrykket fra framtidens transportårer.
Snart er det jul. Men lykke er ikke det samme som forbruk. Klimaaktivister i grasrotbevegelser minsker karbonavtrykket sitt, og er lykkeligere enn andre.
Hvilken egenskap gjør at insektsvinger og lotusblader holder vann og skitt på avstand?
NTNU-studenter har utviklet en smarthanske for astronauter som kan brukes under utforskning av andre planeter. NASA-partnere har nylig gjort vellykket testing av hansken på forskningsstasjonen «Haughton Mars Project».
Når partikler kolliderer i akseleratoren i CERN, utløses enorme mengder energi. Den må absorberes, så alt holdes kjølig nok. I dag benyttes syntetiske stoffer til nedkjøling. En mer klimavennlig løsning er på trappene.
Flom er dyrt, og kan være farlig. NTNU vil lage et katastrofe-dataspill som viser hvordan flom i de ulike kommuner vil arte seg. Dette kan gjøre det lettere for politikerne å skjønne konsekvensene av en flom i sitt område. – Kanskje blir de motiverte til å sette inn mottiltak, sier professor Oddbjørn Bruland.
Når ulykken er ute, kan materialene i bilen, båten eller bygget du befinner deg i bety forskjellen på liv og død. Skal vi oppnå best mulig beskyttelse, må vi vite mest mulig om hvordan for eksempel aluminium oppfører seg.
En hel verden venter på en mer miljøvennlig måte å fly på. Ammoniakk og en ring av flammer kan bidra til mer miljøvennlig flytrafikk.
Forsker Francesca Verones har fått et prestisjefylt millionstipend fra EU for å forske på hvordan mennesker påvirker havet.
Han løste et 127 år gammelt problem. I teorien. Fem år etterpå viser praktiske forsøk at han hadde rett.
Å bekjempe global oppvarming krever store endringer i bruken av landarealer, heter det i en ny rapport om klimaendringer. Vi må bruke mindre land til å produsere husdyr. Folk må spise mindre kjøtt.
Så du tenker på klimaet og håper du lever miljøvennlig? Kanskje. Men klimaendringene er ikke den største trusselen mot livet på kloden vår. Her er 11 saker om de største truslene og hva vi kan gjøre.
Ikke alle endringer i klimaets navn er til det beste for naturen. Fornybar energi er blant de risikable tiltakene som kanskje ikke virker eller som kan virke mot sin hensikt.
Norske og sveitsiske forskere foreslår en løsning der CO2 fanges fra havet for å produsere et drivstoff som erstatter fossile drivstoff.
Opprusting og utvidelse av norske vannkraftverk kan gi like mye strøm som all planlagt vindkraft på land – og med minimale naturinngrep.
Den første ladestasjonen av sitt slag er nå installert på havbunnen på 365 meters dyp.
En miniversjon av NTNU Gløshaugen testes i vindtunnel. Dette gjøres for å studere vindforholdene og en mulig plassering av vindturbin på NTNU. Men også for å samle kunnskap om vindturbiner i urbane strøk.
Nuria Espallargas var kandidat til EU Prize for Women Innovators.
