KI i helsevesenet kan gi oss nye problemer
Forskere ser på hvordan vi kan bruke KI på sykehus og i medisinsk forskning – uten at det skader miljøet unødig.

Forskere ser på hvordan vi kan bruke KI på sykehus og i medisinsk forskning – uten at det skader miljøet unødig.
Hurtige katamaraner er miljøverstinger. Men hurtigbåter kan bli mye renere med batterier og vinger under vann.
Forskere har for første gang sammenlignet klima- og helseeffekter mellom gamle vedovner og eldre moderne og nye vedovner. Resultatene viser overraskende store forskjeller.
Er vi virkelig ledende globalt i kampen mot plastavfall?
Norge må skaffe nye fornybare energikilder for å dekke framtidige behov, samtidig som vi beskytter naturen og plantene og dyrene som lever der. Går det an?
Over 70 prosent av jorda er dekket av hav. Stadig mer kritisk infrastruktur legges på havbunnen. Sabotasje og uønskede hendelser øker behovet for inspeksjon og overvåking. Det er kostbart, men kan løses av fastboende roboter på havbunnen.
Det er ikke alltid at det dyreste er det vi trenger. Kanskje hadde vi vært bedre tjent med en enklere løsning.
Klesforbruket i verden er enormt. Men store deler av klesfibrene går tapt allerede før plaggene når butikken.
Mikroplast i havet påvirker algers muligheter til å vokse og drive fotosyntese. Nå har forskere regnet på hva dette har å si for drivhuseffekten og havets evne til å ta unna karbondioksid.
Det er billigere å sende trevirke for å produsere hydrogen i utlandet, men grønnere å produsere i Norge.
Europas tørkeperioder utfordrer ambisjonene om ren energi, med betydelige sosiale og miljømessige kostnader.
Hurtiggående passasjerfartøy med dieselmotorer er den minst miljøvennlige formen for persontransport. Det trenger den ikke å være.
Det er ikke akkurat nytt at en god vedovn gir både trivelig varme og lavere strømregning. Men det finnes flere sider ved vedfyring som du nok gjerne vil vite mer om.
Byplanlegging er ikke det det en gang var. Nå vil forskerne bruke sosiale nettverk og sensordata til å gjøre byene bedre å bevege seg rundt i – og da helst til fots.
De fleste av oss har lært på den knallharde måten at is er glatt, og sjukt vondt å falle på. Men hvorfor er isen glatt? Det har forskere prøvd å forstå siden 1800-tallet.
Mer enn 4 000 eldre broer i Norge må sikres med nye rekkverk. Nå krasjtester NTNU-forskere nye rekkverk for å se om det er trygt å montere dem rett på de gamle broene.
Kloden kan være i ferd med å gå tom for sand som egner seg til betong. Forskere tester derfor ut en mulig løsning for å ta i bruk ørkensand som materiale.
La fjellområder og bratte skråninger gro igjen, og flytt produksjonen til mer fruktbare områder. Dette gir mindre klimautslipp og øke naturmangfoldet, viser forskning.
Hundrevis av norske vannkraftanlegg truer fisk og bunndyr på grunn av fare for at vannet overmettes med luft. Faren øker med villere, våtere vær og mer flom, men redningen kan være å bruke lyd på en ny måte.
Kvikkleireras kan være både farlig og kostbart. Ny forskning gjør at vi vet mer om hvorfor leiren er så ustabil. Og kanskje hva vi kan gjøre med den.
SINTEF og NTNU samarbeider under COP30, FNs klimakonferanse i Brasil.
Satellittbaserte tjenester er blitt en viktig del av hverdagen vår, og Norge må sikre at vi har nasjonal kompetanse og kapasitet på feltet.
Roboten beveger seg som en sel og er utstyrt med det nyeste innen sensorteknologi. Den kan rulle i vannet og bevege seg rett opp og ned. Nå er neste kapittel i gang for å stedfeste hvor flere hundre tonn ammunisjon er dumpet.
Mener du fyren ovenpå beveger seg som en sekk poteter over hodet ditt? Det er ikke hans feil. Det er bygget dere bor i som ikke beskytter dere godt nok mot lyd.