Kan solkomfyrer bremse avskogingen i Afrika?
I Afrika sør for Sahara koker de aller fleste fremdeles maten ved hjelp av ved. Det finnes gode, enkle og billige komfyrer, men ved forblir viktigst. Hvorfor?
I Afrika sør for Sahara koker de aller fleste fremdeles maten ved hjelp av ved. Det finnes gode, enkle og billige komfyrer, men ved forblir viktigst. Hvorfor?
Hvordan påvirket covid-19 Norge og livene våre? Forskere vet mye om det som endret seg, og om det som ble nøyaktig det samme etterpå.
Det er ikke drømmejobben å lete etter lekkasjer i avløpsnettet. Hvorfor ikke sette roboter på jobben? Forskere i Europa har gode løsninger i sikte.
Å bygge vindturbiner til havs er både dyrt og vanskelig. Men noen er på saken for å gjøre havvind mer lønnsomt og sikkert.
Snøkanoner og kunstig snø kan høres både naturstridig og klimafiendtlig ut. Men i en mildere og regntung fremtid kan kunstsnø være en bærekraftig løsning, mener forskere.
De rekker ikke årets VM i Trondheim, men NTNU-forskere mener verdens raskeste og mest fleksible langrennski er klare til start under verdensmesterskapet i Falun 2027.
Den dro fra jorda i en av Elon Musks raketter for litt siden. Nå er forskningssatellitten fra NTNU i full sving med å overvåke kyst og havområder.
Forskerne beregnet hvor mye energi som kreves for å produsere maten vi spiser, og hvor mye energi vi får tilbake i form av kalorier. Dette gir et bilde av hvor effektiv, eller ikke, verdens matproduksjon er.
Nyåret startet med snøfall, trafikkaos, kjeftbruk og urban unntakstilstand. – Prisen for å unngå kaos er skyhøy, så noen dager med snøkaos må vi finne oss i, mener Alex Klein-Paste – ekspert på drift av vinterveier.
Forskningen gir håp for dem som er rammet av blodkreftvarianten KML. De kan få rett medisin raskere.
Klimaforskere mangler ofte nødvendig informasjon for beregningene sine. En masterstudent bidro til å finne viktige tall fra Afrikas mest befolkningsrike land.
Klimaregnskap for bygg er et effektivt verktøy for å nå klimamålene. Nå må kravene følges opp med politikk også i Norge.
Den har allerede vist seg i stand til å oppdage dårlig mat. Nå er den på sporet av sykdommer. Og utgangspunktet for den nye teknologien har du allerede i stua di.
Vi kaster og brenner stadig mer avfall som fint kan gjenvinnes. Unøyaktige målemetoder, usikre data og lite åpenhet om hvor søpla vår ender opp gjør at norsk avfallspolitikk mislykkes.
Det som startet med en sprø idé har siden oppstarten skapt innovasjoner i verdensklasse.
Tenk om alle blir enige om å gjøre alt vi kan for å hjelpe kloden. Nå. Hvordan står det til med naturen og oss i år 2050 da? Og hva må vi gjøre? Vi har spurt sju forskere.
Fagfolk presenterer tre råd for å få bukt med plastproblemene.
Kysten vår er tilgriset med plast fra hele verden. Plastforurensning er et internasjonalt problem. Men Norge kan bli et forbilde.
Ungdommelig kreativitet styrkes av kunstig intelligens. Samtidig stiller studentene sunne, kritiske spørsmål til hva hjelpemiddelet gjør med utdanning og læring.
Slik kan vi begrense tapet av det livsnødvendige grunnstoffet fosfor i Norge.
En ny studie tar for seg 40 millioner flyvninger. Den viser at klimautslippene fra luftfart er 50 prosent høyere enn tidligere beregnet.
Skipsfarten i Arktis øker, og en dag vil også førerløse skip seile gjennom havområdene med skummel is og mye dårlig vær. Kunstig intelligens som kan fjerne regn, snø og tåke fra bilder kan øke sikkerheten for skip i ekstreme farvann.
Det er forsket mye på teknologiske løsninger for å koke mat med sol, men hva fungerer best i praksis sør for Sahara? Mangeårig forskning tyder på at det enkle og robuste trumfer det mest energieffektive.
800 milliarder kroner kan det koste å plugge de norske olje- og gassbrønnene når de går tomme. En ny fremgangsmåte med vismut kan være både mer effektiv og billigere.