Kan svømmebassenget bli en evighetsmaskin?
Kan vi bruke vannet i svømmebassenget til å lage strøm i en turbin, og så bruke bare litt av den strømmen til å lede vannet tilbake til bassenget igjen? spør en leser. Forsker svarer.
Fakultet for ingeniørvitenskap (IV)
LASTER INNHOLD
Selvkjørende ferge – først i verden med prøvedrift
I tidligere tider hadde byer som Trondheim og Bergen en fløttmann som rodde folk fra sted til sted i byene. De var vannveienes drosjesjåfører. Nå blir en ny og fremtidsrettet vanntransport tilgjengelig for publikum.
Havvind: – Det haster om Norge skal ta ledertrøya
Dette er grepene som må gjøres om Norge skal beholde forspranget i utviklingen av flytende havvind, ifølge NTNU-professor.
Forskere undersøkte alt, overalt, på samme tid
Et banebrytende forsøk fant sted i slutten av mai. På samme tid og sted undersøkte forskere livet i havet i Kongsfjorden på Svalbard ved hjelp av flere typer fartøy og sensorer.
Sett aldri varmepumpa på “Auto”
Vis oss varmepumpa di, så skal vi si om du bruker den rett. Forskernes råd kan spare deg for både energi og penger.
De verste forurenserne i Arktis er ikke dem du tror
I Arktis opererer flere enn 600 fiskefartøyer. 26 store tankskip forurenser mer enn alle fiskefartøyene til sammen. Tankskipene blir dermed de største forurensningssynderne i denne sårbare regionen.
Norske elver må beskyttes bedre
Når kraftverkene brått stenger av vannet, risikerer vi at fiskeyngel og annet liv i elver dør. Regler må endres, menes forskere og fiskere.
Hvordan virker fiskesprett, smutt og flyndre?
Spør en forsker: Hvordan kan en flat stein sprette på vann?
Alkymister gjorde vann til hvitt kull
Norske forskere og ingeniører brukte supereffektive turbiner for å få vannkraft fra fossene våre. Fremskritt innenfor teknologien kan bli nyttige i en fremtid uten karbonutslipp.
Kraftige kutt må til for å redde planeten
FNs klimapanel sier at vi ennå kan motvirke klimaendringene. Men utfordringene er enorme. Bruken av kull må ned med 95 % og olje med 60 %.
To professorer til miljøpaneler
Professorene Edgar Hertwich og Francesco Cherubini skal vurdere naturens tilstand i hvert sitt miljøpanel.
Vil måle luftforurensning med 5G-antenner
Store deler av verdens befolkning lever i områder med dårlig luftkvalitet. Ved NTNU forskes det på en løsning for å overvåke lufta på en mye mer effektiv måte.
Folk over 60 er klimaverstingene
Den nye generasjonen eldre etterlater seg et kraftig klimaavtrykk. I 2005 sto aldersgruppen over 60 år for 25 prosent av klimagassutslippene. I 2015 var andelen nær 33 prosent, viser forskning.
40 EU-millioner for å redusere verdens energibruk
Friksjon gir energiforbruk. Som når vi kjører bil. Et større prosjekt som NTNU er en del av, har fått store penger til å forske på en ny metode som kan redusere friksjon. Det kan bli et betydelig bidrag i klimakampen.
Derfor må vi gjenbruke gamle bygg fremfor å rive
Byggebransjen står for 40 prosent av klimagassutslippene. De bruker 40 prosent av ressursene og nesten 40 prosent av energien i verden.
ERC-stipend for å forstå opptak av CO2 i havet
Førsteamanuensis Jason Hearst ved NTNU er tildelt ERC Starting Grant fra Det europeiske forskningsrådet ERC. Han skal undersøke hvordan turbulens virker inn på hvordan havet tar opp CO2.
Når er det lettast å få ringen av fingeren?
Kor mykje har temperaturen å seie for gullringen og fingeren? Forskarar svarar.
Klimamøtet i Glasgow og klodens skjebne
Her er 15 saker som kan gi deg litt mer innsikt i klimaendringene og det som må til for å begrense den globale oppvarmingen.
Kart viser karbonutslipp for 116.572 byer
Det blir mildt sagt ikke lett å kutte klimautslippene nok. Men jobben ble akkurat litt lettere for 34 europeiske land. Et nytt kart viser lokale utslipp i detalj.
Norge må bygge ut mer vannkraft
Vannmagasinene våre er et gigantisk naturlig batteri som lader seg selv, men for å bli 100 prosent fornybare må vi utnytte denne ressursen bedre. Dette kan vi få til uten vesentlige naturinngrep.
NTNU tester undervannsdroner for Equinor
Undervannsroboter som styres fra land eller opererer autonomt, testes nå i Trondheimsfjorden. Det er et viktig steg for å modernisere norsk offshoreindustri, og vil også spare miljøet.
Bør vi blokkere sola for klimaets skyld?
Det høres ut som en dårlig science fiction-film: Å blokkere lyset fra sola for å bremse den globale oppvarmingen. Men forskere undersøker muligheten, sånn at vi er klare om vi trenger den.
Edderkopptråder ga ideen til tøft materiale
Forskere ved NTNU har utviklet et nytt, syntetisk materiale, en elastomer som er stivere og sterkere enn andre. Edderkopptråder er forbildet.
Er det for sent å redde planeten?
Kode rød for menneskeheten: Heldigvis er det ennå mye vi kan gjøre, men vi har ingen tid å miste, mener NTNU-forsker Edgar Hertwich.