ERC-stipend for å forstå opptak av CO2 i havet
Førsteamanuensis Jason Hearst ved NTNU er tildelt ERC Starting Grant fra Det europeiske forskningsrådet ERC. Han skal undersøke hvordan turbulens virker inn på hvordan havet tar opp CO2.
Fakultet for ingeniørvitenskap (IV)
LASTER INNHOLD
Når er det lettast å få ringen av fingeren?
Kor mykje har temperaturen å seie for gullringen og fingeren? Forskarar svarar.
Klimamøtet i Glasgow og klodens skjebne
Her er 15 saker som kan gi deg litt mer innsikt i klimaendringene og det som må til for å begrense den globale oppvarmingen.
Kart viser karbonutslipp for 116.572 byer
Det blir mildt sagt ikke lett å kutte klimautslippene nok. Men jobben ble akkurat litt lettere for 34 europeiske land. Et nytt kart viser lokale utslipp i detalj.
Norge må bygge ut mer vannkraft
Vannmagasinene våre er et gigantisk naturlig batteri som lader seg selv, men for å bli 100 prosent fornybare må vi utnytte denne ressursen bedre. Dette kan vi få til uten vesentlige naturinngrep.
NTNU tester undervannsdroner for Equinor
Undervannsroboter som styres fra land eller opererer autonomt, testes nå i Trondheimsfjorden. Det er et viktig steg for å modernisere norsk offshoreindustri, og vil også spare miljøet.
Bør vi blokkere sola for klimaets skyld?
Det høres ut som en dårlig science fiction-film: Å blokkere lyset fra sola for å bremse den globale oppvarmingen. Men forskere undersøker muligheten, sånn at vi er klare om vi trenger den.
Edderkopptråder ga ideen til tøft materiale
Forskere ved NTNU har utviklet et nytt, syntetisk materiale, en elastomer som er stivere og sterkere enn andre. Edderkopptråder er forbildet.
Er det for sent å redde planeten?
Kode rød for menneskeheten: Heldigvis er det ennå mye vi kan gjøre, men vi har ingen tid å miste, mener NTNU-forsker Edgar Hertwich.
– Skaff 600 studieplasser for batteriteknologi – nå!
Da oljen ble funnet i Norge, ga staten full gass for å utdanne oljeingeniører. Nå er tiden inne for å gjøre det samme for utdanning av batteriingeniører, mener professor Odne Stokke Burheim.
Forskernes tre klimaråd til politikerne
Nordsjøen er nøkkelen for å redusere utslippene av klimagasser og skape tusenvis av nye arbeidsplasser i Norge på samme tid.
Hva slags havis er det? Spør Knut!
En ny app kalt «Ask Knut» skal bruke kunstig intelligens for å klassifisere ulike typer havis. Du kan hjelpe til. Turister kan nemlig bidra.
“Øykopier” kan gjøre sokkelen til Europas grønne muskel
Bygger vi plattformbaserte varianter av Danmarks planlagte kunstige “energiøy”, kan Norge få en lederposisjon som leverandør av nullutslippsdrivstoff og havbasert vindkraft.
FNs klimapanel: Det er mulig å unngå de verste konsekvensene
Rapporten fra FNs klimapanel beskriver med urovekkende detaljer hva som kan skje hvis verden ikke klarer å begrense klimagassutslippene. Men rask, internasjonal handling vil holde de verste konsekvensene i sjakk, sa panelet.
Måler virkningen av ekstreme bølger
Kraftige stormer kan føre til høye, brytende bølger som kan smelle inn i plattformer og vindturbiner med voldsom kraft. Forskere ved NTNU og SINTEF studerer oppførselen til konstruksjoner utsatt for slike bølgeslag. Målet er økt sikkerhet til havs.
Mer fornybar kraft i verden ved å bygge om dammer
Mange av verdens dammer benyttes ikke til vannkraft. En NTNU-studie viser at det kan produseres ny, fornybar energi fra disse dammene. – Dette vil være den aller mest bærekraftige løsningen for ny energiproduksjon i verden, mener professor Tor Haakon Bakken.
CO2-varmepumper smart for hoteller i nordlige strøk
Forskere har studert energiforbruket hos 140 hoteller i Norge og Sverige. Med CO2-varmepumper kan hoteller redusere energiforbruket med ca. 60 prosent.
Klimahåp i havet
Forskere leter etter teknologiske måter å kutte klimautslipp i havet på.
Skip kan selv overvåke og forutsi bølger
Nå kan skipets egne bevegelser brukes til å beregne hva slags bølger det kan vente å støte på.
Er holdbare varer virkelig så bra?
Engangsprodukter er ille. Men holdbare varer står for to tredjedeler av det globale energi-fotavtrykket fra husholdninger.
Kvikkleireskred i laboratoriet kan gjøre oss tryggere
Et kjent, gammelt skred studeres i Trondheim fra alle vinkler. Det skal gjøre oss bedre forberedt på kvikkleireskred i framtida.
Grønn kai skal gi grønn fjord
Det kan skje store ting med cruisetrafikken i Geirangerfjorden. Mindre fartøy og tilpassede kaianlegg kan være løsningen for å ta vare på verdensarven.
Vi trenger flere eksperter på skred og flom
En million tonn kvikkleire skled ut og tok med seg liv og verdier på Gjerdrum. For å unngå slike katastrofer i framtida, må vi utdanne flere fagfolk og øke antall geofaglige stillinger i blant annet kommunene.
Tar kontroll over førerløse fartøy til havs
Hva må til for at det skal være trygt å sende et fartøy uten mannskap til sjøs? Hvordan skal fartøyene oppdage en kajakkpadler eller en fritidsbåt som roter seg inn i kursen til det førerløse fartøyet? Det skal et nytt senter for forskningsdrevet innovasjon, SFI AutoShip, finne svar på.