KORTNYTT
Livssyklusvurderinger er spesielt nyttige fordi de viser hele miljøkostnaden ved et produkt. Det kan for eksempel bety at et kjøretøy som ser ut til å ha den minste innvirkningen på klimaet, i virkeligheten kan ha en mye større innvirkning. Foto: Colourbox

Ny nettside gjør arbeidet med neste klimarapport lettere  

Nå skal det bli lettere for klimaforskere å levere bidrag til FNs neste klimarapport. Bidragene til kapittelet om transport samles på én nettside.

Hvordan skal verden takle en stadig varmere verden? Dette er fokuset til den tredje arbeidsgruppen for FNs klimapanel (IPCC). Denne gruppen vurderer muligheter for å dempe effekten av klimaendringene. En ny rapport skal være godkjent i september 2021.

NTNU-professor Anders Hammer Strømman er en av de åtte hovedforfatterne bak kapittel 10 om transport. Som del av arbeidet har Strømman og NTNU etablert en database. Denne databasen skal samle inn informasjon om klimafotavtrykk og kostnadene ved de ulike tiltakene som kan redusere klimavirkningene fra transportsektoren.

Mens IPCCs arbeidsgrupper normalt er avhengig av store databaser for å skrive rapportene sine, er dette den første gangen noen har laget en database som fokuserer på livssyklusvurderinger og klimafotavtrykk for transport.

Databasen skal samle inn informasjon om klimafotavtrykk og kostnadene ved de ulike tiltakene som kan redusere klimavirkningene fra transportsektoren. Skjermbilde: NTNU

Hele livssyklusen

Livssyklusvurderinger ser på hele livet til et produkt og komponentene det er laget av, fra produksjon av råmaterialene som trengs, til produktet ikke lenger er i bruk og blir kastet eller resirkulert.

Slike livssyklusvurderinger er spesielt nyttige fordi de viser hele miljøkostnaden ved et produkt, ikke bare de åpenbare kostnadene ved å kjøpe og bruke produktet.

I en transportsammenheng kan det for eksempel bety at et kjøretøy som ser ut til å ha den minste innvirkningen på klimaet, i virkeligheten kan ha en mye større innvirkning når du ser på effektene av å produsere og kvitte seg med kjøretøyet.

Samarbeid ligger bak

–  Disse rapportene er alltid et resultat av en stor samarbeidsinnsats, ikke bare mellom de faktiske forfatterne, men i et stort forskningsmiljø, sier Strømman. – For første gang kan vi lage en global database som gir oss muligheten til å foreta en mer omfattende vurdering av ulike transportmåter enn i tidligere runder. Vi trenger disse dataene for å presentere den best mulige informasjonen om transport til verdenssamfunnet, og for å vise hvordan vi best mulig kan motvirke påvirkningen transport har på klimaendringene.

Gruppen ønsker seg informasjon om livssyklusutslippene av drivhuseffektgasser og livssykluskostnader knyttet til transportteknologier som flytter passasjerer og gods. Det gjelder transport både til lands og til vanns, alt fra motoriserte to- og trehjulinger til transport på skinner og store skip.

Livssyklusvurderinger kan være temmelig spesifikke og detaljerte, så Strømman og medforfatterne hans må også vite hva slags antakelser som ligger bak for å gjøre de ulike vurderingene. Det inkluderer alderen på kjøretøyet, hvor lenge det kan antas å være i bruk, typisk reiselengde, hvor effektivt det utnytter drivstoff og mye annet.

Stolt rektor

NTNUs rektor Anne Borg sier hun er stolt av at universitetet støtter IPCCs arbeid på denne måten.

–  Som universitet er NTNU ivrig etter å utvikle og dele kunnskap og ekspertise om miljøet, folk, samfunnet og teknologi, alt i samsvar med FNs 17 mål for bærekraftig utvikling. Derfor er vi stolte av å være en IPCC-partner for denne avtalen om å etablere en åpen database som skal samle inn informasjon om klimafotavtrykk, og kostnadene for ulike måter å dempe dette fra transportsektoren.

Borg sier prosjektet er helt i tråd med NTNUs mål om å skape «Kunnskap for en bedre verden». Hun håper dette gir et grunnlag for at samfunnet kan foreta kloke valg.

– Verden har det travelt med å takle klimaendringer, motvirke dem og tilpasse seg. Vi er stolte over å bidra med vår beste vitenskapelige innsats, sier hun.

Stenger i juni

Arbeidsgruppe III for FNs klimapanel har ansvaret for å vurdere ulike tiltak for å motvirke klimaendringene ved å redusere utslipp og forbedre mulighetene for opptak av klimagasser.

Klimapanelet sier den sjette vurderingsrapporten (AR6) vil utforske temaer som sammenhengen mellom forbruk og atferd og klimagassutslipp, og rollen innovasjon og teknologi kan ha.

Rapporten vil vurdere sammenhengen mellom kortsiktige og middels langsiktige tiltak og hvordan de passer med de langsiktige temperaturmålene fra Parisavtalen. Den vil vurdere ulike tiltak innenfor energi, jordbruk, skogbruk og arealbruk, og for bygninger, transport og industri. Alt med tanke på en bærekraftig utvikling.

Strømman sier databasen vil stenge for bidrag til det andre utkastet i midten av juni. Men datasettene som sendes inn kan bli vurdert helt til senhøsten.