Mange av de store strømbryterne er fylt med svovelheksafluorid (SF₆) – en drivhusgass som er hele 24.300 ganger kraftigere enn CO₂. Men en norsk og finurlig løsning kan gi oss et klimavennlig alternativ.
Ny forskning forbedrer hvordan vi overvåker lagringen av karbondioksid på havbunnen.
Hvilken rolle spiller det hvor du er født, og om du er tung eller lett, om du er en gråspurv? Forsker Kenneth Aase regner på hvordan fremtiden ser ut for de gråbrune fjærballene.
Er det ikke rart at massiv miljøødelegging ikke anerkjennes som en internasjonal forbrytelse? Forskere innen kunstnerisk forskning får millionstøtte fra EU for å gjøre noe med saken.
Det er ingen vei utenom: Å bo i en mindre bolig er det beste du kan gjøre for miljøet.
Norske kommuner samler inn mer og mer data om samspillet med naturen, men vet ikke alltid hva de skal gjøre med dem. De vasser i grønne fakta, men fortsetter å ofre natur og farge landskapene grå.
Havet skal spille en rolle i arbeidet med å fjerne karbondioksid fra atmosfæren for å begrense farlig global oppvarming. Men er vi klare til å skalere opp teknologiene som skal gjøre jobben?
Såkalt «grønt» hydrogen er foreløpig svært dyrt å fremstille. Men ny forskning kan spare tid og ressurser.
SINTEF og NTNU samarbeider under COP30, FNs klimakonferanse i Brasil.
Om en slitt propell skal repareres, blir CO2-fotavtrykket hele 40 prosent lavere hvis jobben gjøres i Norge enn om reparasjonen gjøres i Kina, skriver forskere i denne kronikken.
Havet holder på gigantiske mengder karbon, mye mer enn alle planter og alt jordsmonn til lands. Hvordan dette lageret oppfører seg på vinteren, overrasker forskere.
Tiden er inne for et teknologi- og innovasjonsfond som kan gi Afrika gode klimaløsninger med innebygde muligheter for næringsutvikling.
Norge har alt å vinne på å gå i takt med EU, som vil pålegge olje- og gassprodusentene å investere i lagringsplass for CO2.
Fridtjof Nansen utforsket de polare strøk både som polfarer og vitenskapsmann. Ti forskningsinstitusjoner har gått i Nansens fotspor og samarbeidet tett for å undersøke Barentshavet. Dette har skapt en unik kunnskapsbase.
Det kan ta opptil 200 år før ødelagte havmiljøer er fullstendig gjenopprettet, hvis vi bare stopper ødeleggelsene og overlater dem til seg selv. Derfor må vi handle.
For klimaet er det bedre om bare noen få mennesker har mye makt og penger. Så skal vi andre holdes nede for klimaets skyld?
Nye forskningsfunn kan spare bedrifter for både tid og penger.
Slik lagring blir avgjørende om vi skal stagge klimaendringene, som allerede koster oss enorme pengesummer og skaper lidelser for mennesker og dyr.
Torsdag besluttet Stortinget å åpne for utbygging i vernede vassdrag. Fallgruve nummer én er å vurdere de vernede vassdragene hver for seg – da kan mye verneverdig natur gå tapt.
Transport av tettpakkede gasser og flytende væsker blir bare mer aktuelt når vi skal begynne med karbonfangst. Ny forskning gjør at vi forstår mer om hvordan vi kan gjøre dette best mulig.
Langt nede under jordoverflaten finnes det en energikilde med et stort og evig potensial: Jordvarme. Men de kreftene som finnes i det brennhete og ugjestmilde dypet må temmes. Nå vet forskere hva som må til.
Metoden har hjulpet flyprodusenter, romfart og helseindustri. Nå peker 3D-printing seg ut som et lovende fremtidig verktøy også for aktører som forvandler vann og strøm til hydrogen.
Et veldig ineffektivt forhandlingssystem – det er hovedinntrykket etter klimatoppmøtet i Baku. Gjenreising av tilliten til dette systemet må bli jobb nummer en for den neste konferansen.
Havgående skip blir ikke utslippsfrie over natta. En klok start vil være å seile fornybart når det går an, og ikke-fornybart på andre turer, slik et unikt norsk supplyskip snart blir i stand til.
