Ikke la spillvarmen gå til spille
Nesten all strømmen et datasenter bruker, ender som varme. Likevel utnyttes nesten ingenting av denne energien i Norge.

Nesten all strømmen et datasenter bruker, ender som varme. Likevel utnyttes nesten ingenting av denne energien i Norge.
Skogbrannene ødelegger hjem, natur og lokalsamfunn. Men noe annet går også tapt: Karbon som naturen har brukt flere tiår på å lagre. Og brannene kan svekke skogens evne til å ta opp CO₂ i framtiden, skriver Nils A. Røkke i SINTEF.
Ny forskning viser at sinne, håp og medfølelse kanskje har mindre betydning for klimavennlig atferd enn tidligere antatt.
Hurtige katamaraner er miljøverstinger. Men hurtigbåter kan bli mye renere med batterier og vinger under vann.
Styrtflommen etter fjellskredet og isbre-kollapsen i Himalaya raste med en fart opp mot 190 kilometer i timen og utslettet hele landsbyer. – Først en liten halvtime etter kollapsen kom varselet fra myndighetene, og da til kun deler av befolkningen som kunne rammes, forteller isbreforsker Pascal Egli ved NTNU.
Hvordan dyrke silisiumkrystaller så rene som mulig? Hvordan utnytte restprodukter, og hvordan resirkulere solceller? Selv om solindustrien sliter, holder forskerne trykket oppe.
Det finnes 55 måkearter i verden, men under halvparten av dem er observert i Norge. Her kan du lære deg noen av de vanligste. Og litt om hvorfor mange har rømt fra kysten og endt opp i den litt stusselige kategorien bymåker.
Mikroplast i havet påvirker algers muligheter til å vokse og drive fotosyntese. Nå har forskere regnet på hva dette har å si for drivhuseffekten og havets evne til å ta unna karbondioksid.
Det er billigere å sende trevirke for å produsere hydrogen i utlandet, men grønnere å produsere i Norge.
Hurtiggående passasjerfartøy med dieselmotorer er den minst miljøvennlige formen for persontransport. Det trenger den ikke å være.
Nærmere 20 000 turbinblader fra Europas havvindparker kan bli gravd ned eller brent mot år 2040. Gode løsninger for å behandle dem bærekraftig – finnes ikke.
Mange av de store strømbryterne er fylt med svovelheksafluorid (SF₆) – en drivhusgass som er hele 24.300 ganger kraftigere enn CO₂. Men en norsk og finurlig løsning kan gi oss et klimavennlig alternativ.
Ny forskning forbedrer hvordan vi overvåker lagringen av karbondioksid på havbunnen.
Hvilken rolle spiller det hvor du er født, og om du er tung eller lett, om du er en gråspurv? Forsker Kenneth Aase regner på hvordan fremtiden ser ut for de gråbrune fjærballene.
Er det ikke rart at massiv miljøødelegging ikke anerkjennes som en internasjonal forbrytelse? Forskere innen kunstnerisk forskning får millionstøtte fra EU for å gjøre noe med saken.
Det er ingen vei utenom: Å bo i en mindre bolig er det beste du kan gjøre for miljøet.
Norske kommuner samler inn mer og mer data om samspillet med naturen, men vet ikke alltid hva de skal gjøre med dem. De vasser i grønne fakta, men fortsetter å ofre natur og farge landskapene grå.
Havet skal spille en rolle i arbeidet med å fjerne karbondioksid fra atmosfæren for å begrense farlig global oppvarming. Men er vi klare til å skalere opp teknologiene som skal gjøre jobben?
Såkalt «grønt» hydrogen er foreløpig svært dyrt å fremstille. Men ny forskning kan spare tid og ressurser.
SINTEF og NTNU samarbeider under COP30, FNs klimakonferanse i Brasil.
Om en slitt propell skal repareres, blir CO2-fotavtrykket hele 40 prosent lavere hvis jobben gjøres i Norge enn om reparasjonen gjøres i Kina, skriver forskere i denne kronikken.
Havet holder på gigantiske mengder karbon, mye mer enn alle planter og alt jordsmonn til lands. Hvordan dette lageret oppfører seg på vinteren, overrasker forskere.
Tiden er inne for et teknologi- og innovasjonsfond som kan gi Afrika gode klimaløsninger med innebygde muligheter for næringsutvikling.
Norge har alt å vinne på å gå i takt med EU, som vil pålegge olje- og gassprodusentene å investere i lagringsplass for CO2.