Det finnes 55 måkearter i verden, men under halvparten av dem er observert i Norge. Her kan du lære deg noen av de vanligste. Og litt om hvorfor mange har rømt fra kysten og endt opp i den litt stusselige kategorien bymåker.
Mikroplast i havet påvirker algers muligheter til å vokse og drive fotosyntese. Nå har forskere regnet på hva dette har å si for drivhuseffekten og havets evne til å ta unna karbondioksid.
Det er billigere å sende trevirke for å produsere hydrogen i utlandet, men grønnere å produsere i Norge.
Hurtiggående passasjerfartøy med dieselmotorer er den minst miljøvennlige formen for persontransport. Det trenger den ikke å være.
Nærmere 20 000 turbinblader fra Europas havvindparker kan bli gravd ned eller brent mot år 2040. Gode løsninger for å behandle dem bærekraftig – finnes ikke.
Mange av de store strømbryterne er fylt med svovelheksafluorid (SF₆) – en drivhusgass som er hele 24.300 ganger kraftigere enn CO₂. Men en norsk og finurlig løsning kan gi oss et klimavennlig alternativ.
Ny forskning forbedrer hvordan vi overvåker lagringen av karbondioksid på havbunnen.
Hvilken rolle spiller det hvor du er født, og om du er tung eller lett, om du er en gråspurv? Forsker Kenneth Aase regner på hvordan fremtiden ser ut for de gråbrune fjærballene.
Er det ikke rart at massiv miljøødelegging ikke anerkjennes som en internasjonal forbrytelse? Forskere innen kunstnerisk forskning får millionstøtte fra EU for å gjøre noe med saken.
Det er ingen vei utenom: Å bo i en mindre bolig er det beste du kan gjøre for miljøet.
Norske kommuner samler inn mer og mer data om samspillet med naturen, men vet ikke alltid hva de skal gjøre med dem. De vasser i grønne fakta, men fortsetter å ofre natur og farge landskapene grå.
Havet skal spille en rolle i arbeidet med å fjerne karbondioksid fra atmosfæren for å begrense farlig global oppvarming. Men er vi klare til å skalere opp teknologiene som skal gjøre jobben?
Såkalt «grønt» hydrogen er foreløpig svært dyrt å fremstille. Men ny forskning kan spare tid og ressurser.
SINTEF og NTNU samarbeider under COP30, FNs klimakonferanse i Brasil.
Om en slitt propell skal repareres, blir CO2-fotavtrykket hele 40 prosent lavere hvis jobben gjøres i Norge enn om reparasjonen gjøres i Kina, skriver forskere i denne kronikken.
Havet holder på gigantiske mengder karbon, mye mer enn alle planter og alt jordsmonn til lands. Hvordan dette lageret oppfører seg på vinteren, overrasker forskere.
Tiden er inne for et teknologi- og innovasjonsfond som kan gi Afrika gode klimaløsninger med innebygde muligheter for næringsutvikling.
Norge har alt å vinne på å gå i takt med EU, som vil pålegge olje- og gassprodusentene å investere i lagringsplass for CO2.
Fridtjof Nansen utforsket de polare strøk både som polfarer og vitenskapsmann. Ti forskningsinstitusjoner har gått i Nansens fotspor og samarbeidet tett for å undersøke Barentshavet. Dette har skapt en unik kunnskapsbase.
Det kan ta opptil 200 år før ødelagte havmiljøer er fullstendig gjenopprettet, hvis vi bare stopper ødeleggelsene og overlater dem til seg selv. Derfor må vi handle.
For klimaet er det bedre om bare noen få mennesker har mye makt og penger. Så skal vi andre holdes nede for klimaets skyld?
Nye forskningsfunn kan spare bedrifter for både tid og penger.
Slik lagring blir avgjørende om vi skal stagge klimaendringene, som allerede koster oss enorme pengesummer og skaper lidelser for mennesker og dyr.
Torsdag besluttet Stortinget å åpne for utbygging i vernede vassdrag. Fallgruve nummer én er å vurdere de vernede vassdragene hver for seg – da kan mye verneverdig natur gå tapt.
