Dyr energi gjør isolasjon på industriens milevis av rør og utstyr viktigere enn noen gang. Ulempen er en snikende fare for korrosjon, men den kan vi nå bekjempe med ny overvåkingsteknologi.
Batterier skal gjøre verden grønnere, men de begynner livet som energikrevende miljøsvin. Forskere i SINTEF har klart å lage batterier både billigere, enklere og med mye lavere energiforbruk.
Supervarme varmepumper er ikke bare for idealistene lenger. Nå står bedriftene i kø for å lære mer. Det hjelper på mer enn klimaregnskapet.
CO2-håndtering i sement- og stålverk vil gjøre produksjonen dyrere begge steder – men ville likevel ikke økt prisen på kjent gigantbru med mer enn én prosent.
FNs klimapanel sier at vi ennå kan motvirke klimaendringene. Men utfordringene er enorme. Bruken av kull må ned med 95 % og olje med 60 %.
Med dette sjøflyet skal du kunne lette fra Trondheimsfjorden eller Flesland flyplass og lande i Geirangerfjorden én time senere.
Professorene Edgar Hertwich og Francesco Cherubini skal vurdere naturens tilstand i hvert sitt miljøpanel.
Faren er stor for at våre egne politikere legger ut snublesteiner for Norge i EUs forsknings- og innovasjonsprogram. Det er dårlig nytt, ikke minst når tidenes forsyningskrise truer Europa.
Fotball og klima er en noe uvanlig kombo. Men NTNU-forsker samarbeider med proffspiller Morten Thorsby som vil skape oppmerksomhet om klimasaken.
SINTEF-spinoffen Hystar har utviklet en unik, patentert elektrolyseteknologi som vil gjøre produksjon av grønt hydrogen billigere. Nå får de 38,2 millioner i støtte fra Enova.
Mange rehabiliterer eldre bygninger uten å gi konstruksjonen bedre vinterklær. Det truer Norges mål for energieffektivisering.
Den nye generasjonen eldre etterlater seg et kraftig klimaavtrykk. I 2005 sto aldersgruppen over 60 år for 25 prosent av klimagassutslippene. I 2015 var andelen nær 33 prosent, viser forskning.
Professor mener at ni av ti måltider vil se annerledes ut i 2050 enn i dag. Det er allerede industriprosesser i gang med å dyrke kjøtt.
Om åtte år skal Norge ha kutta mer enn halvparten av klimagassutslippene sine. Professor mener det blir feil når politikere sier at man kan utvikle olje- og gassnæringen samtidig som man får til et grønt skifte.
«Chemical Looping Combustion» (CLC) er en teknologi som brukes til CO₂-fangst. Nå skal verdens største demoanlegg for teknologien bygges i Kina – med norske forskere på laget.
Friksjon gir energiforbruk. Som når vi kjører bil. Et større prosjekt som NTNU er en del av, har fått store penger til å forske på en ny metode som kan redusere friksjon. Det kan bli et betydelig bidrag i klimakampen.
Byggebransjen står for 40 prosent av klimagassutslippene. De bruker 40 prosent av ressursene og nesten 40 prosent av energien i verden.
De lar båt og bane erstatte lastebiler. Nå vil de også levere utslippsfri energi til lands og til vanns. Havnene kan bli gull verdt for Norges grønne skifte.
Klimaet fortjener flere konstruksjoner i aluminium. Men da må innkjøperne se forbi anskaffelseskostnader og bry seg om de samlede livsløpskostnadene i stedet.
Forsker Marius Korsnes ved NTNU er tildelt ERC Starting Grant fra Det europeiske forskningsrådet ERC. Han skal utforske begrepet «sufficiency» – tilstrekkelighet –innenfor feltet urban, bærekraftig mat.
Førsteamanuensis Jason Hearst ved NTNU er tildelt ERC Starting Grant fra Det europeiske forskningsrådet ERC. Han skal undersøke hvordan turbulens virker inn på hvordan havet tar opp CO2.
Fremtidens teknologi for energistyring kommer snart til en elbillader nær deg. Den vil minske behovet for dyr nettutbygging – og begrense ladeutgiftene dine.
Verden skriker etter sjeldne materialer til elbiler, vindturbiner og andre teknologier vi trenger mer av. Klarer vi sikre tilgangen til disse materialene uten at natur og menneskeliv trues?
Ny og energibesparende teknologi for CO2-fangst skal testes ut på røykgass fra Bergens søppelforbrenning. Får teknologene bak prosjektet det som de vil, skal CO2-en omformes til fast stoff og lagres i nedlagte gruver.
