Myter og sannheter om en av våre kraftigste drivhusgasser: SF6
Konsentrasjonen av den svært potente drivhusgassen SF6 har aldri vært høyere i atmosfæren. Veksten i den fornybare energisektoren har fått skylden, men er dette en rimelig vurdering?
Stopp klimaendringene
LASTER INNHOLD
Ku-rap kan gi bonden klimavennlig energi
Forskere vil lage grønn varme av drivhusgass fra kuas vom – med Bygdø Kongsgård som mulig testarena. Det kan gi Norge klimagevinster som tilsvarer varig parkering av 140 000 dieselbiler.
Klimavennlig betong kan bli trøndersk eksportvare
KRONIKK: Ved å løfte i flokk kan bygg- og anleggsfagfolk i Midt-Norge krympe CO2-fotavtrykket til betong – og dermed få en nøkkelrolle i verdens klimakamp.
Veien mot klimamålene inkluderer også store kutt i svovelutslipp
Er det slik at svovelutslipp fra skipsfart kjøler klimaet så mye at vi bør fortsette med svovelholdig tungolje?
Gassen som dannes på utedo en løsning for grønne fly
En hel verden venter på en mer miljøvennlig måte å fly på. Ammoniakk og en ring av flammer kan bidra til mer miljøvennlig flytrafikk.
Dette må du vite om fangst og lagring av CO2
Hvorfor er det så mye snakk om å lagre CO₂ i undergrunnen? Koster det ikke mer enn det smaker? Her forteller forskere hvorfor vi er helt avhengige av teknologien som kan fange og lagre CO₂. Og ja, det kan gjøres på en trygg måte.
Hydrogenanlegg skal gjøre whisky-øya Myken selvforsynt med strøm
Dersom hydrogenprosjektet, som baserer seg på energi fra sol og vind, lykkes, kan det bli modell for flere tusen andre små øysamfunn rundt omkring i verden.
– Sirkulær-økonomien trenger hjelp fra rådhuset
Smart bruk av naturressurser vil bli enklere, om kommunene avliver gammeldags silotenkning, påpeker kronikkforfatter.
Kan få mye mer vannkraft – og bedre miljø
Myndighetenes anslag for utvidelsesmulighetene i norske kraftverk er trolig for lavt. En ny metode åpner for økt produksjon samtidig som miljøforholdene forbedres.
Dette kullet gjør planter og bytrær til «klimaaktivister»
Det kan kanskje kalles verdens enkleste miljøteknologi: Å plante i biokull. Biokull binder nemlig CO2 fra atmosfæren, samtidig som det gjødsler jorda.
Her er 24 nye næringsmuligheter for Norge
Batteriproduksjon. Autonom skipsfart. Ny bruk av bioressurser. Ultralyd og helsedata til næringsutvikling. Dette er bare noen av områdene der Norge kan skape helt nye vekstnæringer, konkluderer SINTEF i ny NHO-rapport.
Denne teknologien forvandler kullkraft til trekraft
Norske Arbaflame skal få verden bort fra skitten kullkraft. Den nye teknologien gjør det mulig å bytte ut kull med mer miljøvennlige trepellets.
Tre råd for bærekraftig utbygging av vindkraft i Norge
Hvordan kan vi ta vare både på natur og klimaet? Her gir NTNU og SINTEF sine faglige råd til politikerne våre og alle som er opptatt av vindkraft.
Dette må du vite om hydrogen
Hydrogen blir stadig mer aktuelt som en del av framtidas energimiks. Her svarer to av Norges fremste eksperter på hvorfor og hvordan.
130 millioner til FoU-samarbeid for grønnere skip
Havyard-gruppen og SINTEF skal forske seg fram til nye løsninger for mer miljøvennlig skipsfart. Programmet har en økonomisk ramme på ca 130 millioner kroner og skal vare i tre år.
Nå er fornybar energi mulig i utviklingsland
Hvordan forsyne folkerike Indonesia, hvor befolkningen er spredt på mer enn 6000 øyer, med fornybar energi?
Nyutviklet materiale gjør hydrogenproduksjon mer effektiv
Norske forskere har utviklet materialet, som kan lage hydrogen ut fra vanndamp i stedet for flytende vann. Det lønner seg, fordi varme er billigere enn strøm.
Det store skiftet kommer
Heller enn å kjøpe oss ut av CO2-utslippene, bør vi investere i teknologiene som gjør det mulig å fange og lagre klimagassen.
Dette testanlegget bereder grunnen for transport av CO2. Det høres.
Det kan minne om lyden fra en jetmotor når SINTEF gjør forsøk for å forstå trygg og effektiv CO2-transport. Jobben skjer på taket til de varmetekniske laboratorier på Gløshaugen i Trondheim, men foreløpig har ingen naboer klaget.
Stor interesse for forskningssenteret LowEmission
I dag åpner det nye forskningssenteret LowEmission i Trondheim. Allerede før snoren er klippet, har nesten alle norske oljeoperatører blitt medlemmer av senteret, som skal bidra til at norsk sokkel nærmer seg nullutslipp innen 2050.