Bildet viser Dubai
Det kan bli veldig varmt i De arabiske gulfstatene. Nå er det behov for air condition. Det var det ikke før. Bildet viser Dubais Marina. Foto: Colourbox

Gulfstater blant klimaverstingene i verden

Fire av gulfstatene er blant de som slipper ut mest klimagass per innbygger. Hvorfor? Svaret er olje. Men kanskje ikke helt på den måten du tror.

På de varmeste sommerdagene kan temperaturen krype over 50 grader i de seks arabiske gulfstatene. Tilgangen på vann i disse ørkentørre områdene er også en stor utfordring.

Nå, akkurat i det ledere fra hele verden er samlet i Dubai for klimasamtaler, viser en ny rapport hvordan oljen drastisk har endret boligmassen i denne regionen.

Funnene av olje gjorde det nemlig mulig å ta steget vekk fra tradisjonelle byggeskikker, til mer vestlig arkitektur – som også er mer energikrevende.

Denne utviklingen har ført fire av de seks gulfstateneBahrain, Saudi-Arabia, Oman, Kuwait, Qatar og De forente arabiske emirater inn på lista over verdens verste klimagass-syndere målt i utslipp per person.

Et så høyt energiforbruk i boliger er svært uvanlig for land med dette inntektsnivået, mener forskerne.

– Dette er rike land, der strømprisene er subsidiert av myndighetene. Så i stedet for å investere i bedre isolasjon eller materialer av høy kvalitet, skrur de bare opp klimaanleggene sine, sier Sahin Akin. Han er stipendiat ved NTNUs program for industriell økologi (IndEcol).

Dette tradisjonelle huset i Al Balad, Jeddah, Saudi Arabia, har skjermede verandaer på utsiden. Det har også noen mer moderne kjennetegn: Aircondition. Foto: Broad Arrow, Wikimedia Commons

Akins forskning er en del av et større arbeid, der IndEcol har studert regionale forskjeller i boligbygg over hele verden.

– I klimasammenheng betyr dette mye, fordi boligene faktisk står for hele 21 prosent av den globale energibruken. Når det gjelder materialer som går med til å bygge boliger, så utgjør det faktisk 30 prosent av karbonfotavtrykket til verdens samlede materialproduksjon.

Å forstå mer av hvordan ulike typer boliger driver både forbruk av energi og materialer, kan hjelpe beslutningstakere å utvikle tiltak som får klimagassutslippene i enkeltland ned.

Bygningstyper er viktig

Siden det vil være temmelig uoverkommelig å studere et stort antall enkeltboliger, har Akin og kollegene hans valgt en annen metode. De har sortert boenheter med en del fellestrekk i grupper, og fått fram gjennomsnittsboliger som de kaller arketyper.

Her er noen eksempler på bygningstyper forskerne undersøkte da de beregnet energi- og materialbruk av boligbygg i de arabiske gulfstatene. Grafikk: Sahin Akin, NTNU.

For å beskrive boligene som var typiske for Gulf-regionen, laget forskerne i alt 153 datamodeller som til slutt beskrev 6 boligkategorier.

– Før oljerikdommen endret den økonomiske virkeligheten i disse landene, levde mange i tradisjonelle boliger, sier Akin.

– Husene var bygd med tradisjonelle metoder og lokale byggematerialer som mudder, soltørket leire og av og til tre. Med tanke på miljø var dette utmerkede løsninger. Boligene ble laget med passiv kjøling, altså uten klima-anlegg. De krevde heller ikke import av byggematerialer.

Oljerikdom, urbanisering og stadig større hus

Oljerikdommen fikk fart på urbaniseringen i mange av gulfstatene. Og med det økte også byggingen av en bestemt hustype som forskerne ved IndEcol kaller villa. Disse husene kan ha to-tre etasjer, og egne innganger for menn og kvinner slik muslimsk skikk krever. I villaene kan det også være satt av egne deler til innleid arbeidskraft, som hushjelper og barnepiker.

 Folketallet i denne regionen har økt fra 7,7 millioner i 1970, til 59,5 millioner i 2022. Tall fra FN viser at folketallet ventes å øke til 73,4 millioner i 2050

Følgen av denne trenden er at de store villaene, som utgjør 22 prosent av boligmassen, utgjør mer enn halvparten av det totale gulvarealet i regionens boliger. De er faktisk så romslige at hver person har 62 kvadratmeter å boltre seg på. Det er nesten dobbelt så mye som den gjennomsnittlige boflaten per person i hele verden.

– De er derfor temmelig energikrevende, sier Akin.

Analysen hans viser også at det totale energiforbruket i mer folkerike land som Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater lå høyt. Men mindre land, med høyere brutto nasjonalprodukt, som Kuwait, Qatar, og Bahrain, hadde enda høyere energiforbruk per innbygger.

– Dette kan kobles til den relativt store andelen villaer i boligmassen i disse minste landene, fordi disse forbruker mer energi enn andre boligtyper, sier han.

Befolkningsvekst spiller også inn

Folketallet i denne regionen har økt fra 7,7 millioner i 1970, til 59,5 millioner i 2022. Tall fra FN viser at folketallet ventes å nå rundt 73 millioner i 2050. 

Mer rikdom førte også til mindre barnedødelighet. Og med en fruktbarhetsrate på 6 fødsler per kvinne, økte tallet på egne innbyggere raskt.

I tillegg, ifølge Akin, trakk oljerikdommen til seg immigranter på jakt etter jobb. Utlendinger ble rekruttert til å jobbe i private husholdninger. Mens en del fikk losji i villaene der de ble ansatt, ble mange innlosjert i leiligheter, hybelhus eller andre typer bofellesskap.

–Det er to helt ulike grupper i de rike landene: utlendinger i leiligheter og bofellesskap, innbyggerne i villaer. Disse boligformene er ulike, både i form av energibruk og materialbruk – men mest av alt på grunn av arealet som er så mye større for hver av dem som bor i en villa, sier Edgar Hertwich, som er medforfatter på artikkelen.

Regulering kan gjøre en forskjell


Generelt er nye villaeiendommer med mye større arealer de største energislukerne. Likevel fant forskerne ett, litt overraskende unntak, ifølge Akin.
Dette unntaket gir et visst håp om at reguleringer kan virke positivt.

Akin og kollegene fant nemlig at, selv om Oman hadde en relativt høy andel villaer i boligmassen, så hadde landet mye lavere energibruk per person enn de andre Gulf-statene. 

En moderne villa i Oman, som både er hvitmalt og som har tatt opp  seg noen islet av elder byggeskikk. Foto: Basil Al Bayati, Wikimedia Commons, CC-BY-SA-4.0

– Oman skiller seg fra de andre landene fordi de synes å holde litt mer på eldre kulturelle sedvaner. Det betyr blant annet at de har forskrifter som fremmer islamsk arkitektur, sier han.

– Byggeforskriftene sier for eksempel at byggene skal være hvitmalt på utsiden, noe som reflekterer lys og  bidrar til å minke oppvarmingen fra solstråling, sier Akin.
Dette i kontrast til Bahrain, som til tross for at det er det minste og minst folkerike landet i regionen, har større energiforbruk per person enn De forente arabiske emirater, Saudi-Arabia og Oman, ifølge Akin og kollegene hans.

Forskerne antyder at dette kan ha ulike forklaringer, som forskjeller i livsstil, klima og arkitektur.

Materialer er også viktige

Når vi spør om det aller viktigste funnet i forskningen, svarer Akin kort og godt:

– Betong.

Betong, eller mer presis, sement, som binder sammen bestanddelene i betongen. Produksjonen av sement bidrar nesten tre ganger mer til global oppvarming enn flytransport.

– Bruken av betong i samtlige av disse landene er litt bekymringsfull, fordi dette materialet dominerer hele bygningsmassen, sier Akin.

– Selv de tradisjonelle byggestilene har utnyttet betong de siste årene, fordi det er mye billigere, lettere å bruke, og ikke krever noen spesialkompetanse.

Og i tillegg til CO2-utslipp fra sementproduksjon, har betong en annen egenskap som gjør det til en klimabølle:

Betong har det Akin kaller lav miljøytelse sammenlignet med tradisjonelle byggematerialer. 

Betongkonstruksjoner i denne regionen er sjelden isolert, med mindre det finnes forskrifter som påbyr det. Og med lave energipriser, så er det jo både lett og billig å skru opp airconditon-anlegget, sier forskeren. 

Alt dette gjør at tradisjonelle hus bygget med lokale materialer er best, siden disse materialene generelt har lavere utslipp. Husene som er bygd på tradisjonelt vis, bruker mindre energi, fordi de er tilpasset det varme klimaet.

Tradisjonell og autentisk arkitektur fra De forente arabiske emirater. Dette huset er restaurert og står utstilt i Dubai Museum. Her ser vi den tradisjonelle vindfangeren på toppen, som bidrar til å kjøle ned huset på innsiden. Ingen forventer at innbyggerne i gulfstaten skal flytte inn i hus som dette i dag, men det er en påminnelse om at arkitektur i seg selv kan bidra til lavere energiforbruk. Foto: Jazon88, Wikimedia Commons, CC-BY-SA-3.0

Uvanlig bruk koblet til høyt forbruk

Akin forteller om en studie som viser at Gulfstatene kan kutte energiforbruket med 70 prosent ved å innføre energisparetiltak i boligbygg. Det er ikke småtterier, så lenge vi vet at boligmassen står for 70 prosent av energibruken i denne regionen.

– Et så høyt energiforbruk i boliger er veldig uvanlig i land med dette inntektsnivået, sier Hertwich. Han er professor i industriell økologi ved NTNU.

 – Vi ser en lignende andel forbruk i utviklingsland, der selvhusholdning er viktig og der boliger ofte også fungerer som arbeidsplasser. Det er ikke tilfelle i Gulfen. Der har de en høyforbruks-økonomi, sier Hertwich.

En annen bekymring er sammensetning av befolkningen. Hvis fruktbarheten synker til et nivå slik at folketallet begynner å gå ned, vil mindre og mindre familier etterhvert bo på mer areal i store hus. Og jo mer gulvareal per person, jo større individuelt energiforbruk.

Veien videre

Akin og kollegene hans håper funnene deres kan gjøre en forskjell, slik at enkeltland kan finne måter å kutte i både energi- og materialforbruk. En klar melding er at, med denne regionens solrike klima er det et betydelig potensial for fornybar energi – som termisk solenergi, solcelleenergi og geotermisk energi.

Forskerne mener resultatene deres kan bidra til å:

  • identifisere muligheter for utslippskutt
  • utvikle en mer ressurseffektiv byggepraksis
  • skreddersydde retningslinjer som igjen kan
  • forbedre ressurseffektiviteten til bygninger i regionen

– For å dempe fremtidens klimautfordringer, må vi først forstå hva som skjer i disse landene i dag. Deretter kan vi adressere utfordringene mer effektivt ved å lage noen målrettede scenarier for de ulike boligtypene, enten det er villaer, leiligheter eller skyskraperleiligheter.

– Dessuten, bygningsmassen er ulikt sammensatt i ulike land. Så vi tror at studier som spesifikt tar for seg land for land, er ganske viktige, sier Akin.

Referanse:
Sahin Akin, Chibuikem Chrysogonus Nwagwu, Niko Heeren, Edgar Hertwich,
Archetype-based energy and material use estimation for the residential buildings in Arab Gulf countries. Energy and Buildings, Vol. 298, 2023, 113537. https://doi.org/10.1016/j.enbuild.2023.113537