Arter dør ut for at du skal få mer kjøtt
Verdens økende befolkning trenger mat. Sårbare arter må vike, ofte for kjøttproduksjon.
NTNU-forskere blant verdens mest siterte
Sju forskere ved NTNU er blant de én prosent mest siterte i verden på sine felt. Tre av disse studerer bærekraft.
Effektiv bruk av materialer kutter utslipp
Produksjon av materialer står for en stor andel av klimagassene. Om vi skal nå klimamålene, må vi lære oss å bruke materialene bedre.
Å skrive en barnebok kan være forskning
Tricia Larose er kreftforsker. Men forskningsinteressen når lenger enn det. Nå har hun skrevet en barnebok om kreft.
Verdens kontinentalsokler kan bli karbonlagre
Det er fullt mulig å lagre karbondioksid om vi først bestemmer oss for å fange klimagassen. Verdens kontinentalsokler — hvor vi har hentet ut olje gjennom årene — har mer enn nok plass.
Fant ut hvorfor forsøk med kreftmedisiner går galt
Enkelte kreftmedisiner som dreper celler kan være skadelige om de kombineres med andre behandlingsmetoder.
Ny lærdom fra tidenes verste oljekatastrofe
For ti år siden omkom 11 menn i Deepwater Horizon-ulykken i Mexicogolfen. Borearbeiderne fikk mye skyld. Men ny forskning frikjenner dem.
Medisinmiks lovende i kampen mot covid-19
Letingen etter en vaksine mot covid-19 fortsetter. I mellomtiden lover kombinasjoner av eksisterende medisiner godt i kampen mot sykdommen.
Liten busk avslører hemmeligheter på Svalbard
Det er ikke enkelt å være en liten busk på Svalbard. Men polarvier takler de tøffe forholdene ved å vokse så mye den kan i juli. Det gjelder på hele øygruppen.
Ny nettside gjør arbeidet med neste klimarapport lettere
Nå skal det bli lettere for klimaforskere å levere bidrag til FNs neste klimarapport. Bidragene til kapittelet om transport samles på én nettside.
Å beskrive friksjon lett ved å gjøre det vanskelig
Alle vet hva friksjon er, men den er vanskelig å beskrive. Forskere har gjort en eldgammel, men vanlig modell lettere å bruke på nanoskala — ved å gjøre den mer komplisert.
Fra koronavirus til et grønnere samfunn?
Myndigheter over hele kloden gir rekordstore krisepakker for å takle de økonomiske konsekvensene av koronaviruspandemien. Er dette det rette tidspunktet for å finansiere grønnere, mer klimavennlig industri og investeringer?
150 000 kan testes ukentlig med NTNU-metoden
NTNU kan bidra til å mangedoble testkapasiteten for koronavirus i Norge. Over påske vil det antagelig bli mulig å teste fem ganger flere hver uke. Dette kan gi bedre kontroll på smittespredningen, og gjøre at samfunnet kan spare mye penger.
Hurtig informasjon mot hurtig spredende virus
En ny nettside gir deg siste nytt i kampen mot Covid-19.
Nedlagte jordbruksområder kjøler ned Europa
Forskere har sett på hvordan endring i bruk av landområder i Europa over 20 år har påvirket temperaturen i de aktuelle områdene. Forskjellene er klare mellom dyrka mark og skog. Dette kan brukes som et virkemiddel i kampen mot klimakrisa.
Så mye sjøis smelter når du tar fly
Alle vet at vi burde fly mindre for å redusere påvirkningen det har på det globale klimaet. Nå har forskere regnet ut nøyaktig hvor mye sjøis som smelter for hver flytur vi tar.
Eksisterende medisiner kan fungere mot koronaviruset
Det finnes ingen effektiv kur mot koronaviruset. Å utvikle nye medisiner og vaksiner kan ta lang tid. Men eksisterende medisiner kan gi rask hjelp om nødvendig.
Blir roboter designet for å inkludere minoriteter?
Er perspektivene til minoritetsgrupper som lesbiske og homofile tatt hensyn til når det utvikles roboter og kunstig intelligens?
Flere folk og færre fisk gir mangel på omega-3 i verden
Det er for lite omega-3 i verden, viser en ny studie. Hvordan kan tilgangen på disse viktige næringsstoffene økes?
Kan brettspill dempe konflikter mellom mennesker og dyr?
Folk som bor i nærheten av nasjonalparker må bli med på laget om vi skal få et bærekraftig samspill mellom dem og naturen. Kanskje kan et spill hjelpe til.
Hva skjer i Barentshavet om isen forsvinner?
Isen i Arktis smelter. Det kan få store konsekvenser for alt fra havstrømmer til mengden fisk på vårt matfat. Prosjektet «Arven etter Nansen» skal hjelpe oss å forstå bedre hva endringene betyr.
– Korallfisk tåler surere vann enn antatt
Flere studier har påstått at havforsuring får korallrevfisk til å oppføre seg så annerledes at det kan true overlevelsen deres. Det viser seg å ikke stemme.
Vil lure HIV-virus ut av gjemmestedene
Nye medisiner har mer enn halvert antallet AIDS-relaterte dødsfall siden toppen i 2004. Men fremdeles kan ikke sykdommen kureres. Et nytt funn kan øke sjansen for en kur.
Var nesten utryddet – men nå er det over 20.000 svalbardrein
Reinen på Svalbard var nesten utryddet ved begynnelsen av 1900-tallet. Den ble ikke fredet før det nesten var for seint. Men nå er den tilbake for fullt.
Sporet mikroplastens reise i Arktis
Hvordan havner mikroplast i polare områder? Jacob Berg Lofthus ble med da venner dro på seiltur til Grønland. Men han ville gjøre nytte for seg også.
Kjøp mindre, vær lykkeligere og skap en friskere klode
Lykke er ikke det samme som forbruk. Klimaaktivister i grasrotbevegelser minsker karbonavtrykket sitt, og er lykkeligere enn andre.
Lotusblad inspirerte forskere til overflateforskning
Hvilken egenskap gjør at insektsvinger og lotusblader holder vann og skitt på avstand?
Kolesterolkrystaller kan aktivere blodpropp
Et spesielt funn om kolesterolkrystaller i blodårene kan på sikt føre til ny forebyggende behandling for mennesker med alvorlig åreforkalkning.
Magien bak medaljene
Marit Bjørgen åpnet 17 år med treningslogger for forskerne. Nå har de sammenlignet to ulike metoder for periodisering av høyintensitetstreningen.
Skal sende kreftceller opp i verdensrommet
En «utenomjordisk» metode tas i bruk for å få flere svar på kreftgåten. Kreftsvulster skal sendes på romreise. Der skal det undersøkes om vektløshet kan føre til at svulster slutter å vokse.
Hvordan påvirker klimaendringer gjess på Svalbard?
Klimaendringer påvirker mange arktiske arter. For hvitkinngåsa på Svalbard kan endringene være både gode og dårlige nyheter.
Færre kyr, flere trær og mer bioenergi
Å bekjempe global oppvarming krever store endringer i bruken av landarealer, heter det i en ny rapport om klimaendringer. Vi må bruke mindre land til å produsere husdyr. Folk må spise mindre kjøtt.