Flere byer har ordninger for sykkeldeling. Målet er å få folk til å reise mer miljøvennlig. Men syklene må være tilgjengelig hvor og når folk vil ha dem. En ny tilnærming kan sikre at syklene er der de trengs når de trengs.
Kvikksølv i overflaten i arktiske strøk synker om vinteren. Straks kvikksølvet når havbunnen, kan det bli påvirket av bakterier som gjør om kvikksølvet til en giftig form.
Biologer og kybernetikere ved NTNU har bygget en smart robot. Den er kjapp og rimelig i drift, og kan blant annet ta prøver av mikroplast og måle tettheten av lakselus.
På kryss og tvers i jordas hav ligger rundt 1,2 millioner kilometer med fiberoptiske telekommunikasjonskabler. Nok til å gå rundt planeten 30 ganger. Disse kan også brukes til å spionere på hvaler.
Dyrenes evne til å tilpasse seg er nøkkelen til å overleve. Men denne evnen kan ha en pris, viser forsøk med sebrafisk i laboratoriet.
Hele verden vet nå hva sykdommer kan gjøre med samfunnet. Forskere lærer av fortidas pandemier og gamle skjeletter for å hjelpe oss i framtida.
I Arktis opererer flere enn 600 fiskefartøyer. 26 store tankskip forurenser mer enn alle fiskefartøyene til sammen. Tankskipene blir dermed de største forurensningssynderne i denne sårbare regionen.
Norske forskere og ingeniører brukte supereffektive turbiner for å få vannkraft fra fossene våre. Fremskritt innenfor teknologien kan bli nyttige i en fremtid uten karbonutslipp.
Å sette et tak for produksjonen av ny plast vil hjelpe til med å kutte utslippene til miljøet, mener forskere. Blant andre fordeler er at plasten blir mer verdifull og at det bidrar til å håndtere klimaendringene.
FNs klimapanel sier at vi ennå kan motvirke klimaendringene. Men utfordringene er enorme. Bruken av kull må ned med 95 % og olje med 60 %.
Den tyske okkupasjonsmakten trengte norsk aluminium under krigen. De store planene mislyktes, men hjalp Norge i oppbyggingsårene etterpå.
Professorene Edgar Hertwich og Francesco Cherubini skal vurdere naturens tilstand i hvert sitt miljøpanel.
Verden rundt feirer folk kvinnedagen. Men hvorfor er Norge blant landene med størst likestilling? En del av svaret ligger i middelalderen da norske kvinner drev piratvirksomhet og truet med brenne ned byer.
Her er 15 saker som kan gi deg litt mer innsikt i klimaendringene og det som må til for å begrense den globale oppvarmingen.
Det blir mildt sagt ikke lett å kutte klimautslippene nok. Men jobben ble akkurat litt lettere for 34 europeiske land. Et nytt kart viser lokale utslipp i detalj.
Hvordan navigerer egentlig skip? En populær lærebok gir deg svarene.
Det høres ut som en dårlig science fiction-film: Å blokkere lyset fra sola for å bremse den globale oppvarmingen. Men forskere undersøker muligheten, sånn at vi er klare om vi trenger den.
Habenula, et lite område i midten av hjernen, hjelper til med å svare på endringer i miljøet sånn at vi reagerer riktig.
En ny app kalt «Ask Knut» skal bruke kunstig intelligens for å klassifisere ulike typer havis. Du kan hjelpe til. Turister kan nemlig bidra.
Rapporten fra FNs klimapanel beskriver med urovekkende detaljer hva som kan skje hvis verden ikke klarer å begrense klimagassutslippene. Men rask, internasjonal handling vil holde de verste konsekvensene i sjakk, sa panelet.
Plankton er livsviktig for livet på jorda. Så hva skjer framover når klimaet endrer seg og havet blir varmere? For å kunne telle og overvåke de små dyra får forskere nå hjelp av en smart robot.
Folk som møter roboten, synes ofte den er morsom. Men den ble ikke utviklet for å være sosial, forteller forsker.
Professor Letizia Jaccheri er årets vinner av Oda Award Woman. Prisen får hun for arbeidet med å få flere kvinner til å velge teknologifag.
Nå kan skipets egne bevegelser brukes til å beregne hva slags bølger det kan vente å støte på.
Lys på forskningsfartøy påvirker livet i havet helt ned til 200 meters dyp. For å forstå mer av livet i det mørke dypet, satser forskerne derfor på selvgående undervannsfarkoster som ikke trenger lys for å arbeide.
Mange land mangler kirurger som kan utføre nødvendige operasjoner, som for eksempel brokkoperasjoner. Men andre enn leger kan gjøre jobben om de får trening.
Verdens økende befolkning trenger mat. Sårbare arter må vike, ofte for kjøttproduksjon.
Sju forskere ved NTNU er blant de én prosent mest siterte i verden på sine felt. Tre av disse studerer bærekraft.
Produksjon av materialer står for en stor andel av klimagassene. Om vi skal nå klimamålene, må vi lære oss å bruke materialene bedre.
Tricia Larose er kreftforsker. Men forskningsinteressen når lenger enn det. Nå har hun skrevet en barnebok om kreft.
Det er fullt mulig å lagre karbondioksid om vi først bestemmer oss for å fange klimagassen. Verdens kontinentalsokler — hvor vi har hentet ut olje gjennom årene — har mer enn nok plass.
Enkelte kreftmedisiner som dreper celler kan være skadelige om de kombineres med andre behandlingsmetoder.
