Vil du kutte karbonavtrykket ditt? Flytt ut av huset
Det er ingen vei utenom: Å bo i en mindre bolig er det beste du kan gjøre for miljøet.
Kan vi bruke havet til å fange karbon?
Havet skal spille en rolle i arbeidet med å fjerne karbondioksid fra atmosfæren for å begrense farlig global oppvarming. Men er vi klare til å skalere opp teknologiene som skal gjøre jobben?
Da hvalrossen forsvant, forsvant menneskene også
To små skandinaviske bosetninger på Grønland holdt stand i nesten 500 år før de mystisk forsvant. Forskere har forklart det med alt fra dårlige jordbruksmetoder til klimaendringer. Men hva om den egentlige grunnen var handelen med hvalross-støttenner?
Hvordan går det med fisk som må tilpasse seg varmere klima?
Når fisk må tilvenne seg høyere vanntemperaturer, kan det gå ut over svømmeferdigheter og yngling. Men sebrafisken i laboratoriet overrasket forskerne.
Skjeletter viser vold: Vikingene i Norge døde mer brutalt enn vikinger andre steder
Vikingskjeletter avdekker en ukjent historie om vold, makt og overraskende store forskjeller mellom vikinger i ulike land.
Er vaskemaskinen din virkelig laget for å ha kortere levetid enn før?
Hvitevarer i Norge varer tilsynelatende ikke like lenge som før. Men det er slett ikke sikkert at maskinene er dårligere nå.
Kan solkomfyrer bremse avskogingen i Afrika?
I Afrika sør for Sahara koker de aller fleste fremdeles maten ved hjelp av ved. Det finnes gode, enkle og billige komfyrer, men ved forblir viktigst. Hvorfor?
Noen trender i matproduksjonen fra husdyr er positive
Forskerne beregnet hvor mye energi som kreves for å produsere maten vi spiser, og hvor mye energi vi får tilbake i form av kalorier. Dette gir et bilde av hvor effektiv, eller ikke, verdens matproduksjon er.
Nidarosdomens hemmelige meldinger om død, sex og synd
Nidarosdomen i Trondheim er full av budskap fra steinhuggerne og presteskapet. En NTNU-forsker har sett nærmere på hva meldingene kan fortelle om fortiden.
Hytteturen som endret Norges klimapolitikk
Han er blitt kalt karbonfangstens far og har fortsatt tro på at menneskeheten vil klare å komme seg ut av rotet rundt global oppvarming.
Kavliprisen: Sånn gjenkjenner hjernen et ansikt
Nevroforsker Nancy Kanwisher fant et område i hjernen som er viktig for å identifisere ansikter. Nå er hun vinner av Kavliprisen i nevrovitenskap.
Klimautslipp fra luftfarten mye høyere enn rapportert
En ny studie tar for seg 40 millioner flyvninger. Den viser at klimautslippene fra luftfart er 50 prosent høyere enn tidligere beregnet.
Kunstig intelligens hjelper til med å se hjertet ditt
Bærbare ultralydapparater gjør høyteknologiske bilder tilgjengelig for legekontoret, utrykningskjøretøy og utviklingsland. Et nytt verktøy tar i bruk kunstig intelligens for å gjøre disse apparatene lettere å bruke for helsepersonell.
Milliarder å spare når olje- og gassbrønner plugges
800 milliarder kroner kan det koste å plugge de norske olje- og gassbrønnene når de går tomme. En ny fremgangsmåte med vismut kan være både mer effektiv og billigere.
Vi trenger billigere batterier om flere skal velge elbil
Færre velger elbil om batteriene blir dyrere. Ny teknologi bruker billigere og lettere tilgjengelige metaller. Det kan løse saken.
Gulfstater blant klimaverstingene i verden
Fire av gulfstatene er blant de som slipper ut mest klimagass per innbygger. Hvorfor? Svaret er olje. Men kanskje ikke helt på den måten du tror.
Temperaturen stiger for fort. Hva gjør vi nå?
FN har aldri vært tydeligere. Verdens land må handle nå, umiddelbart, for å redusere utslipp av klimagasser raskt, for å hindre global oppvarming.
Kartlegger konflikten mellom landbruk og mangfold
En ny studie gir den beste oversikten til nå over hvordan matproduksjon påvirker det biologiske mangfoldet. Resultatet kan bli et mer bærekraftig kosthold.
Følger hvaler mens de svømmer rundt i Arktis
For første gang har forskere greid å følge finnhvaler i nær sanntid ved hjelp av fiberoptiske kabler.
Elgen bidrar til å endre klima og artsmangfold
Klimaforskere har lenge visst at store dyr som elgen kan spille en rolle i klimaendringene. Spørsmålet er bare i hvilken grad. Ny forskning viser at de kan bety mye.
Energikrisen kan øke europeiske investeringer i grønn energi
Kan også Europa bruke energikrisen for å få fart på jobben med å oppnå null utslipp av klimagasser innen 2050? Det mener EUs rådgivergruppe for klimaendringer.
Tjuvlytter på jordkloden med fiberoptiske kabler
Fiberoptiske kabler går på kryss og tvers i verdenshavene. Disse kablene kan bli et billig redskap for å overvåke mye av aktiviteten under vannflaten.
Hvem skal betale for klimatiltakene?
Det koster å innføre klimatiltak som monner. Hvem skal betale mest, og hvor mye skal rike land kompensere utviklingsland for skader som global oppvarming skaper?
Selskaper kan bli pålagt å rapportere om klimarisiko
Børsnoterte selskaper verden over må fortelle aksjeeierne om finansielle risikofaktorer. Nå kan risikoen tilknyttet klimaendringer bli en del av dette. Et viktig steg for klimaet, mener forskere.
Sånn kan sykkeldeling fungere bedre
Flere byer har ordninger for sykkeldeling. Målet er å få folk til å reise mer miljøvennlig. Men syklene må være tilgjengelig hvor og når folk vil ha dem. En ny tilnærming kan sikre at syklene er der de trengs når de trengs.
Kvikksølvsyklus i Arktis – dårlig nytt for mennesker og isbjørn
Kvikksølv i overflaten i arktiske strøk synker om vinteren. Straks kvikksølvet når havbunnen, kan det bli påvirket av bakterier som gjør om kvikksølvet til en giftig form.
Liten NTNU-robot gjør det enklere å samle mikroplast fra havet
Biologer og kybernetikere ved NTNU har bygget en smart robot. Den er kjapp og rimelig i drift, og kan blant annet ta prøver av mikroplast og måle tettheten av lakselus.
De tjuvlytter på hvaler i Arktis
På kryss og tvers i jordas hav ligger rundt 1,2 millioner kilometer med fiberoptiske telekommunikasjonskabler. Nok til å gå rundt planeten 30 ganger. Disse kan også brukes til å spionere på hvaler.
Det late livet på laben koster fisken dyrt
Dyrenes evne til å tilpasse seg er nøkkelen til å overleve. Men denne evnen kan ha en pris, viser forsøk med sebrafisk i laboratoriet.
Hva 800 år gamle skjeletter lærer oss om dagens pandemier
Hele verden vet nå hva sykdommer kan gjøre med samfunnet. Forskere lærer av fortidas pandemier og gamle skjeletter for å hjelpe oss i framtida.
De verste forurenserne i Arktis er ikke dem du tror
I Arktis opererer flere enn 600 fiskefartøyer. 26 store tankskip forurenser mer enn alle fiskefartøyene til sammen. Tankskipene blir dermed de største forurensningssynderne i denne sårbare regionen.
Alkymister gjorde vann til hvitt kull
Norske forskere og ingeniører brukte supereffektive turbiner for å få vannkraft fra fossene våre. Fremskritt innenfor teknologien kan bli nyttige i en fremtid uten karbonutslipp.