Følger hvaler mens de svømmer rundt i Arktis
For første gang har forskere greid å følge finnhvaler i nær sanntid ved hjelp av fiberoptiske kabler.
Elgen bidrar til å endre klima og artsmangfold
Klimaforskere har lenge visst at store dyr som elgen kan spille en rolle i klimaendringene. Spørsmålet er bare i hvilken grad. Ny forskning viser at de kan bety mye.
Energikrisen kan øke europeiske investeringer i grønn energi
Kan også Europa bruke energikrisen for å få fart på jobben med å oppnå null utslipp av klimagasser innen 2050? Det mener EUs rådgivergruppe for klimaendringer.
Tjuvlytter på jordkloden med fiberoptiske kabler
Fiberoptiske kabler går på kryss og tvers i verdenshavene. Disse kablene kan bli et billig redskap for å overvåke mye av aktiviteten under vannflaten.
Hvem skal betale for klimatiltakene?
Det koster å innføre klimatiltak som monner. Hvem skal betale mest, og hvor mye skal rike land kompensere utviklingsland for skader som global oppvarming skaper?
Selskaper kan bli pålagt å rapportere om klimarisiko
Børsnoterte selskaper verden over må fortelle aksjeeierne om finansielle risikofaktorer. Nå kan risikoen tilknyttet klimaendringer bli en del av dette. Et viktig steg for klimaet, mener forskere.
Sånn kan sykkeldeling fungere bedre
Flere byer har ordninger for sykkeldeling. Målet er å få folk til å reise mer miljøvennlig. Men syklene må være tilgjengelig hvor og når folk vil ha dem. En ny tilnærming kan sikre at syklene er der de trengs når de trengs.
Kvikksølvsyklus i Arktis – dårlig nytt for mennesker og isbjørn
Kvikksølv i overflaten i arktiske strøk synker om vinteren. Straks kvikksølvet når havbunnen, kan det bli påvirket av bakterier som gjør om kvikksølvet til en giftig form.
Liten NTNU-robot gjør det enklere å samle mikroplast fra havet
Biologer og kybernetikere ved NTNU har bygget en smart robot. Den er kjapp og rimelig i drift, og kan blant annet ta prøver av mikroplast og måle tettheten av lakselus.
De tjuvlytter på hvaler i Arktis
På kryss og tvers i jordas hav ligger rundt 1,2 millioner kilometer med fiberoptiske telekommunikasjonskabler. Nok til å gå rundt planeten 30 ganger. Disse kan også brukes til å spionere på hvaler.
Det late livet på laben koster fisken dyrt
Dyrenes evne til å tilpasse seg er nøkkelen til å overleve. Men denne evnen kan ha en pris, viser forsøk med sebrafisk i laboratoriet.
Hva 800 år gamle skjeletter lærer oss om dagens pandemier
Hele verden vet nå hva sykdommer kan gjøre med samfunnet. Forskere lærer av fortidas pandemier og gamle skjeletter for å hjelpe oss i framtida.
De verste forurenserne i Arktis er ikke dem du tror
I Arktis opererer flere enn 600 fiskefartøyer. 26 store tankskip forurenser mer enn alle fiskefartøyene til sammen. Tankskipene blir dermed de største forurensningssynderne i denne sårbare regionen.
Alkymister gjorde vann til hvitt kull
Norske forskere og ingeniører brukte supereffektive turbiner for å få vannkraft fra fossene våre. Fremskritt innenfor teknologien kan bli nyttige i en fremtid uten karbonutslipp.
– Vi må ha et tak for produksjon av plast
Å sette et tak for produksjonen av ny plast vil hjelpe til med å kutte utslippene til miljøet, mener forskere. Blant andre fordeler er at plasten blir mer verdifull og at det bidrar til å håndtere klimaendringene.
Kraftige kutt må til for å redde planeten
FNs klimapanel sier at vi ennå kan motvirke klimaendringene. Men utfordringene er enorme. Bruken av kull må ned med 95 % og olje med 60 %.
Görings Luftwaffe og milliardavtalen om norsk aluminium
Den tyske okkupasjonsmakten trengte norsk aluminium under krigen. De store planene mislyktes, men hjalp Norge i oppbyggingsårene etterpå.
To professorer til miljøpaneler
Professorene Edgar Hertwich og Francesco Cherubini skal vurdere naturens tilstand i hvert sitt miljøpanel.
Pirater, adelskvinner og syklende husmødre
Verden rundt feirer folk kvinnedagen. Men hvorfor er Norge blant landene med størst likestilling? En del av svaret ligger i middelalderen da norske kvinner drev piratvirksomhet og truet med brenne ned byer.
Klimamøtet i Glasgow og klodens skjebne
Her er 15 saker som kan gi deg litt mer innsikt i klimaendringene og det som må til for å begrense den globale oppvarmingen.
Kart viser karbonutslipp for 116.572 byer
Det blir mildt sagt ikke lett å kutte klimautslippene nok. Men jobben ble akkurat litt lettere for 34 europeiske land. Et nytt kart viser lokale utslipp i detalj.
Slik kan fartøyer finne veien til sjøs
Hvordan navigerer egentlig skip? En populær lærebok gir deg svarene.
Bør vi blokkere sola for klimaets skyld?
Det høres ut som en dårlig science fiction-film: Å blokkere lyset fra sola for å bremse den globale oppvarmingen. Men forskere undersøker muligheten, sånn at vi er klare om vi trenger den.
Hjerneområde viktigere enn vi trodde
Habenula, et lite område i midten av hjernen, hjelper til med å svare på endringer i miljøet sånn at vi reagerer riktig.
Hva slags havis er det? Spør Knut!
En ny app kalt «Ask Knut» skal bruke kunstig intelligens for å klassifisere ulike typer havis. Du kan hjelpe til. Turister kan nemlig bidra.
FNs klimapanel: Det er mulig å unngå de verste konsekvensene
Rapporten fra FNs klimapanel beskriver med urovekkende detaljer hva som kan skje hvis verden ikke klarer å begrense klimagassutslippene. Men rask, internasjonal handling vil holde de verste konsekvensene i sjakk, sa panelet.
Sporhunden som lukter mikroalger
Plankton er livsviktig for livet på jorda. Så hva skjer framover når klimaet endrer seg og havet blir varmere? For å kunne telle og overvåke de små dyra får forskere nå hjelp av en smart robot.
Denne roboten er ubehøvlet og snakker dialekt
Folk som møter roboten, synes ofte den er morsom. Men den ble ikke utviklet for å være sosial, forteller forsker.
Likestillingspris til NTNU-professor
Professor Letizia Jaccheri er årets vinner av Oda Award Woman. Prisen får hun for arbeidet med å få flere kvinner til å velge teknologifag.
Skip kan selv overvåke og forutsi bølger
Nå kan skipets egne bevegelser brukes til å beregne hva slags bølger det kan vente å støte på.
Lysforurensning i Arktis kan ha ødelagt forskningsresultater
Lys på forskningsfartøy påvirker livet i havet helt ned til 200 meters dyp. For å forstå mer av livet i det mørke dypet, satser forskerne derfor på selvgående undervannsfarkoster som ikke trenger lys for å arbeide.
Opererer brokk trygt uten å være leger
Mange land mangler kirurger som kan utføre nødvendige operasjoner, som for eksempel brokkoperasjoner. Men andre enn leger kan gjøre jobben om de får trening.