Kartlegger konflikten mellom landbruk og mangfold
En ny studie gir den beste oversikten til nå over hvordan matproduksjon påvirker det biologiske mangfoldet. Resultatet kan bli et mer bærekraftig kosthold.
Det er en kjent sak at produksjon av mat som storfekjøtt kan sette et stort klimafotavtrykk. Men en ny studie viser at noen av matproduktene også har stor effekt på tapet av biologisk mangfold, såkalt biodiversitet.
Ett av hovedproblemene er at områdene som brukes til matproduksjon kan overlappe med områder som det er spesielt viktig å ta vare på for å ta vare på artsmangfoldet.
Matproduksjonen er fremdeles hovedårsak til tap av biologisk mangfold.
– Matproduksjonen er fremdeles hovedårsak til tap av biologisk mangfold, sier Keiichiro Kanemoto, førsteamanuensis ved Research Institute for Humanity and Nature (RIHN) i Kyoto i Japan.
Han er en av hovedforfatterne bak studien.
– Men vi har en smertefull mangel på systematiske data om hvilke produkter og hvilke land som bidrar mest til dette tapet. Forskningen vår kombinerer informasjon om landbrukets arealbruk med leveområder for arter for å identifisere hvilke avlinger som skaper størst press på biodiversiteten, sier Kanemoto.
Dette kartet viser bruken av land og bevaringsprioritetsindeksen for viktige landbruksvarer. Grafikk: Hoang et al. 2023.
Studien ble publisert i Proceedings of the National Academies of Science. Den rangerer hvilke varer som kommer fra regioner som har høy bevaringsverdi. Tidligere studier har beregnet fotavtrykket fra karbon, areal- og vannbruk fra landbrukssektoren. Men truslene som landbruket utgjør mot det biologiske mangfoldet og økosystemene er dårlig forstått, og derfor ofte utelatt.
De nye resultatene kan hjelpe til med å utforme retningslinjer som kan beskytte biodiversiteten samtidig som de tar vare på den globale matsikkerheten. Resultatene er gjort offentlig tilgjengelige på Google Earth Engine, en skybasert dataplattform som brukes for miljøanalyser.
Studien dekker 50 landbruksprodukter fra 200 land, og baserer seg på landbruksdata, en database for globale forsyningskjeder og nye økologiske modeller med bevaringsdata for mer enn 7000 arter for å beregne bevaringsverdien for ulike områder.
Storfekjøtt, ris og soya har størst fotavtrykk
Det internasjonale forskningsteamet, med medlemmer fra Norge, Nederland og Japan, delte landbruksområder inn i fire nivåer basert på prioritet for bevaring, fra lavest til høyest. De bestemte deretter hvilke landbruksprodukter som ble produsert på disse ulike prioriteringsnivåene.
Foto: Chatrawee Wiratgasem, Shutterstock, NTB
Forskerne fant ut at omtrent en tredel av all landbruksproduksjon foregår i området som er regnet for å være på høyeste bevaringsnivå.
Ett mønster som viste seg er at basisvarer som storfekjøtt, ris og soyabønner har en tendens til å bli produsert i nettopp slike spesielt viktige bevaringsområder. Samtidig ble erstatningsprodukter som bygg og hvete i stor grad produsert i områder med mindre risiko og lavere prioritet.
– En overraskende lærdom for meg var hvor mye påvirkningen fra den samme varen kan variere alt etter hvor den kommer fra, sier medforfatter av studien Daniel Moran.
Han er forsker ved Program for industriell økologi ved Institutt for energi- og prosessteknikk ved NTNU og seniorforsker ved klima- og miljøinstituttet NILU.
Storfekjøtt og soyabønner dykres for eksempel i høyt bevaringsverdige områder i Brasil, men ikke i Nord-Amerika. Samtidig produseres hvete i lavere prioriterte områder i Øst-Europa enn i Vest-Europa.
- Les også: Folk over 60 er klimaverstingene
Internasjonal handel en faktor
Kaffe og kakao blir i stor grad dyrket i høyt prioriterte bevaringsområder i land nær ekvator. Men disse produktene blir i stor grad forbrukt i rikere land som USA og medlemmer av EU, viser forskernes modeller.
På et globalt nivå har Kina, med sitt store behov for mange varer, den største innflytelsen på matproduksjonen i høyt prioriterte bevaringsområder.
Kaffeplantasjer i Minas Gerais i Brasil. Slike områder der ett eneste produkt dyrkes, ødelegger alt biologisk mangfold som tidligere fantes på stedet. Foto: Luciana Tancredo, Shutterstock, NTB
Studien viser også hvordan ulike nasjoner kan ha vidt forskjellige fotavtrykk når det kommer til biodiversitet og matforbruk.
USA; EU, Kina og Japan er alle sterkt avhengige av import for å dekke sine behov for storfekjøtt og melkeprodukter. For eksempel kommer mer enn en firedel av storfekjøttet og melkeproduktene som Japan konsumerer fra høyest bevaringsverdige landområder. For andre regioner er tallet nærmere ti prosent.
- Dette antyder at det finnes muligheter for å endre fotavtrykket som matforbruket har på mangfoldet simpelthen ved å endre hvor vi får maten fra, sier Kanemoto.
Mens det er velkjent at krøtter, soyabønner og palmeolje lages i høyt bevaringsverdige områder, finner studien at andre matvarer, som mais, sukkerrør og gummi, også er problematiske og fortjener mer oppmerksomhet fra folk som skal utforme politikken.
Effekter på klimaendringene
Klimaendringene er ventet å endre både avlingsmønstre og tilgjengelige leveområder for arter. Forskningslaget brukte modellen til å undersøke ulike scenarier for klimaet og temperaturene i 2070 for å se hvordan samhandlingen mellom biodiversitet og landbruk vil endre seg.
Det er trolig at noen arter vil kolonisere nye områder i en varmere verden. Dette kan føre til at vi får nye, høyt bevaringsverdige områder, eller minske konflikter i dagens problemfylte områder.
Forskerne lagde ikke et detaljert kart som forsøker å forutsi fremtidige konflikter mellom landbruk og bevaring. Men artikkelen gir noen beregninger for fremtidig konkurranse under flere ulike scenarier.
– Vår tilnærming er en verdifull komplementær metode med andre standardteknikker for å evaluere påvirkningen landbruket har på biologisk mangfold. Kunnskapene vi får gjennom vår studie kan hjelpe til med å redusere avveiningsproblemene som ulike land forbinder med landbruksproduksjon og det å ta vare på miljøet, sier Kanemoto.
– Studien er en stor brikke som fyller et kunnskapshull rundt fotavtrykket fra matproduksjonen. Livsstilen vår gjør alarmerende skade på atmosfæren og vannforsyningene. Bønder og myndigheter verden over leter etter retningslinjer som kan ta vare på velstandsnivået samtidig som vi skader miljøet minst mulig. Lignende bærekraftige retningslinjer for utvikling trengs for landbruket. Å kunne beregne detaljerte fotavtrykk for mat og andre landbruksprodukter er sentralt for å støtte opp om slike retningslinjer, sier Moran.
Resultatene kan du se på dette interaktive kartet. https://agriculture.spatialfootprint.com/biodiversity
Referanse: Nguyen Tien Hoang ,Oliver Taherzadeh, Haruka Ohashi, Yusuke Yonekurada, Shota Nishijima, Masaki Yamabe, Tetsuya Matsui , Hiroyuki Matsuda, Daniel Moran and Keiichiro Kanemoto. Mapping potential conflicts between global agriculture and terrestrial conservation. Proceedings of the National Academies of Science Vol. 120, 2023. https://doi.org/10.1073/pnas.2208376120
