Et enzym som cellene våre bruker til å reparere skader på eget DNA, kan være nøkkelen til en ny type behandling mot betennelser. Funnet ble publisert i det anerkjente tidsskriftet Science torsdag denne uken.
Et nytt navigasjonssystem basert på elektromagnetisme gjør operasjoner i hovedpulsåren enklere og raskere. Det kan øke operasjonskapasiteten på denne typen behandling.
Hvilken metode er best for at arkeologene når et område skal kartlegges? En skånsom og rask georadar var nok da et vikingskip nylig ble oppdaget i Halden.
Det er forskernes råd til norske borettslag som skal rehabilitere. Ambisiøs energioppgradering av boligblokker gir vesentlig lavere klimafotavtrykk enn enkel oppgradering, selv når utslipp fra materialproduksjonen er medregnet.
Oppskriften består blant annet av CO2, vann, strøm og bakterier. Og en dæsj nanoteknologi.
Havene er fulle av maneter. De kan ødelegge for fiskere og skremme turister. Men en gruppe forskere vil gjøre dem lønnsomme.
En liten, norskutviklet dings skal blant annet brukes i kampen mot miljøsynderen ghost-fishing: tapte eller glemte fiskeredskaper.
Da Dagens Næringsliv gikk lyttemønsterne til strømmetjenesten Tidal etter i sømmene, ble forskere fra NTNU satt på saken. De jobber tett med politiet for å løse den økende digitale kriminaliteten.
Hvordan sørge for bedre utnyttelse av strømnettet og lavere nettleie? Forskere har regnet seg fram til svaret.
Først skulle kartet vise veien for studenter i Trondheim. Nå viser MazeMap veien for folk på fem kontinenter.
Vi legger igjen elektroniske spor hele tida. Denne informasjonen forteller mye om folk. Men terrorister tar vi ikke ved hjelp av den, sier forsker.
En ny studie bekrefter at et nytt diagnoseverktøy som bruker ultralyd til å kartlegge trykket i hjernen etter en ulykke, virker. Nå tilføres teknologien kunstig intelligens slik at det blir mulig for ambulansepersonell å gjøre undersøkelsene allerede på skadestedet.
Enkeltdelene til fremtidens teknologi kommer på plass. Det kan gi mindre, raskere og billigere elektronikk med minimalt energiforbruk.
Du kan se langt etter andre løsninger på klimaproblemet enn utslippskutt. I hvert fall etter løsninger som utgjør noen merkbar forskjell.
Med «Tjenesteshop» kan brukerne av kommunale tjenester selv booke tid for hjelpen de trenger. Forskere jobber nå med å kartlegge mulighetene dette gir.
Blue Impact startet som et miljøprosjekt i SINTEF. Nå blir det egen bedrift.
Den kan høres futuristisk ut, men de fleste av oss bruker teknologien allerede, uten å være klar over det. Dette er nemlig små, mekaniske systemer med elementer på godt under en halv millimeter. Norske forskere som står bak teknologien som nå «brukes til alt mulig».
Skip kan få vinger. Da bruker de mindre drivstoff og reisen blir mer komfortabel for passasjerene. Denne teknologien – som har sitt utspring fra NTNU – kan først bli å finne på de nye skipene som nå blir testet i Trondheim.
Forskning på mineraler og materialer er viktig for det grønne skiftet. NTNU, NGU og SINTEF går sammen om å etablere et nasjonalt laboratorium for å forske på mineraler og materialer.
Nylig fikk et internasjonalt forskerteam flere førerløse båter og undervannsfartøy fra ulike leverandører til å kommunisere og samarbeide i en og samme marine operasjon.
I tillegg til å være giftfri, er teknologien energibesparende. Derfor kan du spise is med god klima-samvittighet.
Verdens mest miljøvennlige produksjon av solceller skal økes med tigangen. Det skal skje i et lite norsk tettsted.
Global oppvarming og politiske beslutninger åpner havområdene i Arktis for mer næringsvirksomhet. Men hva skjer om vi får oljeutslipp i nord?
På havbunnens skipskirkegårder verden over ligger anslagsvis 3 millioner skipsvrak. Hele 1000 av dem omkring Svalbard. Ny teknologi bringer unike historier og kunnskap opp til overflaten.
