– Jeg tror vi hører til i rommet
Til vanlig jobber hun med forskning på marine selvstyrte farkoster ved NTNU. Som deltager på SpaceX Fram2-ekspedisjon ble doktorgradsstudent Rabea Rogge Tysklands første kvinnelige astronaut.
Det fikk stor oppmerksomhet da det ble kjent at norske Jannicke Mikkelsen skulle være med på SpaceX-romferden Fram2.
Men med på ekspedisjonen var det også en doktorgradsstudent fra NTNU. Tyske Rabea Rogge er stipendiat ved Institutt for marin teknikk, der hun jobber med selvstyrende båter i røffe omgivelser.
– Det handler om hvordan en selvstyrende båt skal kunne ta avgjørelser i ekstreme omgivelser, med vind, is og bølger, sier Rogge som skynder seg å understreke at det ikke er noen sammenheng mellom doktorgradsarbeidet og romekspedisjonen Fram2.
– Jeg var med på romferden som privatperson. Men bakgrunnen min spilte nok inn da jeg fikk ansvaret for de vitenskapelige eksperimentene og datainnsamlingen, sier Rogge.
Fascinert av romfart
Så hvordan får en doktorgradsstudent ved NTNU muligheten til å være med på en privat romferd?
For Rogge handlet det om å være på rett sted til rett tid. Litt flaks, innrømmer hun.
– En venninne av meg planla å gå på ski over Grønland, og for å trene var jeg med på en ekspedisjon på Svalbard.
Svalbardekspedisjonen var ledet av den australske polarentusiasten Eric Philips. Rabea og Eric hadde mye til felles. De var opptatt av Arktis, de likte seg under ekstreme forhold, og de var begge fascinert av romfart og utforskning av verdensrommet.
– Jeg snakket om romfart med alle, hele tiden! Jeg og Eric begynte å snakke om hvordan det ville være å reise ut i verdensrommet, forteller Rogge.

Det var under en ekspedisjon på Svalbard at Rogge ble kjent med milliardæren Chun Wang, som står bak romferden Fram2. Foto: Fram2/privat
En annen deltager på ekspedisjonen var Chun Wang, multimilliardæren som skulle finansiere Fram2-ekspedisjonen to år senere. Han fanget opp den glødende interessen, og inviterte begge til å være med.
– Jeg ble valgt ut fordi jeg hadde forskningsbakgrunn og erfaring fra ekstreme miljøer, sier Rogge.
- Les også: Norsk sensorteknologi sikter mot mars
Røntgen i rommet
Under den tre og en halv dag lange romferden hadde Rogge ansvar for mer enn tyve ulike eksperimenter. Et av formålene med ekspedisjonen var å finne ut hvordan menneskekroppen reagerer på å være i rommet.
Et kjent problem for astronauter som skal oppholde seg i vektløs tilstand over tid er tap av beintetthet. Når kroppen ikke tynges ned av gravitasjonskraften, begynner beinvevet å tilpasse seg den nye situasjonen, og produksjonen av nye beinceller går ned.
– På lengre turer vil det være viktig å kunne diagnostisere dette. Derfor gjennomførte vi røntgenundersøkelser. Det er første gang det er gjort ute i rommet. Vi prøvde også ut røntgen for diagnostisering av elektronikk. Om noe går i stykker, må man kunne undersøke det, sier Rogge.
– Vi fant også en metode for å ta blodprøver på en enkel måte. Væsker oppfører seg annerledes ute i rommet enn på jorda, og det å ta blodprøver kan være en utfordring.
Forberedt på nødsituasjoner
Om bord i SpaceX-kapselen var Rogge pilot sammen med Jannicke Mikkelsen.
– Romskipene i dag er blitt veldig autonome. Før i tiden var det mye mer manuelle oppgaver, og det var mye mer som avhang av astronautene. De var de virkelige heltene! Men selv om romskipet styrer seg selv, må vi vite hva vi skal gjøre om det oppstår en nødsituasjon, sier Rogge.
For NTNU-studenten har romferden endret synet på tilværelsen.
– Jeg var nok ikke forberedt på hvor gøy det skulle være! Og hvor fort vi tilpasset oss. Vi ble advart om at vi ville bli sjøsyke, men det gikk over etter en halv dag. Og jeg ble overrasket over hvor mye vi ikke vet om menneskekroppen. Det er så mye å lære, sier Rogge.
Hun er overbevist om at fremtiden hører romfarten til.
– Å reise ut i rommet endrer perspektivet på hvordan man ser på jordkloden som en del av verdensrommet. Jeg tror vi hører til i rommet. Det er så mye mer å utforske.
Nå er Rogge tilbake i Trondheim og doktorgradsstudiene. Fra selvstyrende romskip er oppmerksomheten flyttet til ubemannede båter. Det handler blant annet om å kunne gjøre akustiske målinger av fisk og plankton på en mer energieffektiv og miljøvennlig måte.
– Jeg valgte NTNU fordi de utmerker seg på området innen marine roboter. Og jeg liker å bo i Trondheim. Den norske kulturen og levemåten passer for meg, sier Rogge, som nå er Tysklands første kvinnelige astronaut.