Forskning tyder på at jenter som er litt store før puberteten, har lavere risiko for brystkreft senere i livet. Nå har forskere sett nærmere på sammenhengen mellom kroppsstørrelse og kreftrisiko i ulike faser av livet.
Forskere har for første gang sammenlignet klima- og helseeffekter mellom gamle vedovner og eldre moderne og nye vedovner. Resultatene viser overraskende store forskjeller.
Medisiner basert på mRNA seiler opp som fremtidens legemiddel for en lang rekke sykdommer, men er tidkrevende å teste. En ny metode basert på menneskeblod, kan gjøre dette enklere.
Hvordan dyrke silisiumkrystaller så rene som mulig? Hvordan utnytte restprodukter, og hvordan resirkulere solceller? Selv om solindustrien sliter, holder forskerne trykket oppe.
Kunstig intelligens i gale hender kan påvirke folks politiske oppfatninger ved å spre et falskt bilde av virkeligheten. Manglende innsyn i tech-plattformene har blitt en trussel, advarer forsker.
Alkoholopptaket i kroppen stiger kraftig etter en fedmeoperasjon.
Moderne storskala krigføring byr på ekstreme psykiske påkjenninger for soldater ved fronten. I Norge får ukrainske soldater trening som gjør dem bedre beskyttet mot traumer.
Et radikalt nytt vernesko-konsept tilpasser seg brukernes behov på ny måte. Det har gitt mindre belastning og økt komfort.
En historie om ære, krig og død, og en grunnsten i vestlig litteratur. Snart kommer det berømte eposet Iliaden i ny norsk gjendiktning.
Mikroplast i havet påvirker algers muligheter til å vokse og drive fotosyntese. Nå har forskere regnet på hva dette har å si for drivhuseffekten og havets evne til å ta unna karbondioksid.
Det er ikke bare kinesiske bilprodusenter som forsker på nye typer batterier. I norske laboratorier prøves det ut nye materialer for å gjøre batteriene lettere, billigere og mer miljøvennlige.
Personer som er motstandsdyktige mot psykiske påkjenninger, ligner på hverandre. Ikke av utseende, men i hjernens respons på stressende inntrykk.
Helsedirektoratet lagde for fem år siden en veileder. Den skulle hjelpe kommunene med å gi de rette tjenestene til folk med utviklingshemming. Men få kommuner bruker den.
Kommunene flytter ressurser i psykisk helsearbeid fra voksne til barn og unge for å øke lavterskeltilbudet. Nå advarer forsker mot å prioritere ned omsorgen for de med alvorlige lidelser.
Byplanlegging er ikke det det en gang var. Nå vil forskerne bruke sosiale nettverk og sensordata til å gjøre byene bedre å bevege seg rundt i – og da helst til fots.
Sykepleiere blir stadig overbelastet. Spesielt i sykehjem og i hjemmetjenesten. Det viser resultatene fra den siste sykepleierundersøkelsen.
La fjellområder og bratte skråninger gro igjen, og flytt produksjonen til mer fruktbare områder. Dette gir mindre klimautslipp og øke naturmangfoldet, viser forskning.
– De som utøver alvorlig partnervold har generelt høyere risiko for å gjenta volden, sier NTNU-forsker Merethe Berg Nesset. For å unngå det, er det avgjørende at voldsutøvere blir møtt med forståelse, ikke fordømmelse.
Kunnskapsnivået om cybertrusler i transportsektoren er lavt, både i akademia og i samfunnet for øvrig, mener SINTEF-forsker. Når norske busser kan hackes fra Kina, går det ut over tilliten vi har til teknologien rundt oss.
Pasienter som har hatt hjerneslag, tar de medisinene de får beskjed om for å forebygge nye slag. Likevel oppnår mindre enn halvparten de optimale målene for behandlingen.
Norske virksomheter langs kysten er mer utsatt for stormflo og oversvømmelser enn før. Nå har forskere laget digitale kart som viser hvem som er mest eksponert.
Selvkjørende biler trenger å vite nøyaktig hvor i gata de befinner seg. En ny oppfinnelse kan revolusjonere utviklingen av førerløse kjøretøy. Og gi oss mer nøyaktig GPS på mobiltelefonen og treningsklokka.
Et lite, blåfarget organ i hjernen vår spiller en sentral rolle i hvordan vi tolker omgivelsene våre. Det kan også tilpasse seg når alderen setter inn.
Flere setter spørsmålstegn ved hvorfor det tar så lang tid å gjenåpne veger og jernbane etter ødeleggelser. Samtidig er kvikkleire et særnorsk problem som skaper utfordringer.
Et prosjekt amerikanske forskere hadde gitt opp. En distré professor som mislikte skolen som barn. En god porsjon nysgjerrighet. Det er noen av elementene i historien om de norske Ugelstadkulene. I dag redder de millioner av liv.
Tallrike tiltak har blitt satt i gang for å redusere plastforurensningen i Norge. Bare noen få av dem kan gi omfattende endringer, viser ny studie.
Til vanlig jobber hun med forskning på marine selvstyrte farkoster ved NTNU. Som deltager på SpaceX Fram2-ekspedisjon ble doktorgradsstudent Rabea Rogge Tysklands første kvinnelige astronaut.
God kondisjon kan redusere risikoen for demens og fremme sunn hjernealdring. Dette må inn i helseanbefalingene, mener forskere bak studien.
Da forskere satte eytracker og pulsmåling på bussjåførene ble de overrasket. Å være bussjåfør stiller høye krav til kognitive ferdigheter og emosjonell stabilitet.
Sjøfuglene våre sliter. Krykkjer på Svalbard har kvikksølvmengder i kroppen som kan gå ut over forplantningsevnen.
Hvordan påvirket covid-19 Norge og livene våre? Forskere vet mye om det som endret seg, og om det som ble nøyaktig det samme etterpå.
Unge voksne med nedsatt arbeidsevne hadde god nytte av fire uker med tverrfaglig og døgnbasert rehabilitering. Stikkord: individuell tilpasning og et støttende fellesskap.