Jente ser på kaker og smiler
Studier viser at stor kroppsstørrelse før puberteten er koblet til lavere risiko for å utvikle brystkreft senere i livet. Men forskerne vet ikke hvorfor det er slik. Illfoto: Colourbox

Kan noen ekstra kilo tidlig i livet beskytte mot brystkreft?

Forskning tyder på at jenter som er litt store før puberteten, har lavere risiko for brystkreft senere i livet. Nå har forskere sett nærmere på sammenhengen mellom kroppsstørrelse og kreftrisiko i ulike faser av livet.

Hvert år rammes over 4000 norske kvinner av brystkreft. Brystkreft er den vanligste kreftformen blant norske kvinner, og antallet personer som rammes har økt jevnt de siste 50 årene. Samtidig er det stadig flere som overlever og blir friske.

Likevel dør rundt 600 nordmenn av sykdommen hvert år.

Å holde seg i god fysisk form og unngå overvekt blir ofte trukket fram som et råd for å redusere risikoen for kreft. Flere studier viser at overvekt, eller høy BMI (body mass index) er forbundet med økt risiko for brystkreft etter overgangsalder.

Lavere risiko, men vet ikke hvorfor

Samtidig er det studier som tyder på at det å være litt stor som barn kan gi lavere risiko for å utvikle brystkreft senere i livet. Uten at forskerne kan si nøyaktig hvorfor det er slik.  

– Sammenhengen mellom kroppsstørrelse og risiko for brystkreft ser ut til å avhenge sterkt av hvilken fase av livet man befinner seg i, sier sier Laxmi Bhatta.

– Det er ganske konsistent dokumentasjon for at jenter med større kroppsstørrelse før puberteten har lavere risiko for brystkreft, men vi forstår fortsatt ikke fullt ut hvorfor denne sammenhengen finnes,  Bhatta er forsker ved HUNT forskningssenter ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).

Forsker halvportrett - ser ned i sin datamaskin. Foto.

– Funnene våre gir ny kunnskap om at sammenhengen mellom kroppsstørrelse og brystkreft er forskjellig i ulike faser av livet, og at kroppsstørrelsen før puberteten er viktig når vi skal tolke sammenhenger som observeres senere, sier forsker Laxmi Bhatta. Foto: Privat

Sammen med forskeren Grace M. Power fra Universitetet i Bristol i Storbritannia, samt en rekke forskere fra Norge, Nederland og Storbritannia, har han sett nærmere på sammenheng mellom kroppsstørrelse og kreftrisiko i ulike livsfaser. Er det en sammenheng også etter puberteten og inn i tidlig voksenliv?

– Årene mellom første menstruasjon og første fullgåtte svangerskap er en viktig periode for utviklingen av brystet, påpeker Bhatta.

Brysttetthet kan spille inn

Forskere har flere mulige forklaringer på hvorfor høy BMI tidlig i livet er forbundet med lavere risiko for brystkreft.  En av dem handler om brysttetthet – mengden tett kjertel- og bindevev i brystet i forhold til mengden fettvev.

– Høyere brysttetthet er en etablert risikofaktor for brystkreft. En nyere studie tyder på at større kroppsstørrelse i barndommen kan være forbundet med lavere brysttetthet senere i livet, og at denne sammenhengen kan forklare noe av den reduserte risikoen for brystkreft.

BMI fra nær 57000 kvinner

Tidspunktet for puberteten, hormoner og andre metabolske mekanismer kan også spille en rolle, men man har foreløpig ikke identifisert én enkelt mekanisme som forklarer sammenhengen.

– Disse mulige biologiske mekanismene er viktige, men studien vår var ikke utformet for å vise nøyaktig hvordan kroppsstørrelse påvirker utviklingen av brystkreft. Hovedspørsmålet vårt var når i livet BMI kan ha sammenheng med risikoen for brystkreft, sier Bhatta.

For å finne ut dette har forskerne brukt data fra fem europeiske befolkningsundersøkelser, deriblant Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT) og den norske mor-barn-undersøkelsen (MoBa).  Forskerne hadde tilgang til BMI-målinger fra nær 57 000 kvinner som ennå ikke hadde hatt et fullgått svangerskap.

– Hovedfunnet er at høyere BMI etter første menstruasjon i utgangspunktet var forbundet med lavere risiko for brystkreft. Men mye av denne sammenhengen ble svakere da vi tok hensyn til kroppsstørrelsen før puberteten. Dette tyder på at noe av sammenhengen vi ser i ungdomsårene og tidlig voksen alder, kan skyldes en kroppsstørrelse som allerede var etablert tidligere i livet, sier Bhatta.

Genenes rolle varierer gjennom livet

For å komme fram til dette så forskerne etter genetiske varianter knyttet til BMI.

– Vi undersøkte hele perioden fra første menstruasjon og fram til 40-årsalderen, og delte den også inn i tre aldersgrupper: under 20 år, fra 20 til under 30 år og fra 30 til under 40 år. På denne måten kunne vi sammenligne de genetiske mønstrene knyttet til BMI i ulike faser av den tidlige reproduktive perioden, forklarer Bhatta.

Forskerne fant 45 genetiske varianter som var knyttet til BMI. For ni av dem så sammenhengen ut til å variere med alder. Det kan bety at ulike gener har ulik betydning for kroppsstørrelsen på forskjellige stadier i livet. Samtidig kan ikke forskerne utelukke at noe av forskjellen skyldes tilfeldigheter eller måten studien ble gjennomført på.

– Vi fant noen tegn på at genenes innflytelse på BMI kan variere med alderen, men det blir for enkelt å si at bestemte gener bare slår seg av eller på ved bestemte aldre. Disse funnene må bekreftes i flere studier, sier Bhatta.

Han understreker at det er snakk om komplekse sammenhenger. Større kroppsstørrelse i barndommen er forbundet med tidligere pubertet. Tidligere første menstruasjon er samtidig forbundet med økt risiko for brystkreft senere i livet.

Ikke en enkelt biologisk mekanisme

Kroppsstørrelse og tidspunktet for puberteten påvirkes også delvis av de samme genetiske faktorene. Da forskerne tok hensyn til alderen ved første menstruasjon, endret det ikke resultatene for brystkreftrisiko i vesentlig grad. Bhatta mener det likevel er vanskelig å skille de ulike biologiske mekanismene fra hverandre.

– Kroppsstørrelse og tidspunktet for puberteten henger tett sammen. Analysene våre hjelper oss med å forstå når i livet sammenhengen med brystkreft kan oppstå, men de kan ikke vise at én biologisk mekanisme alene forklarer sammenhengen eller er viktigere enn andre, sier Bhatta.

Han understreker at man ikke kan si at det er en helsefordel ved å ha noen ekstra kilo i barndommen.

– Denne studien handler om å forstå hvordan risikoen for brystkreft utvikler seg gjennom livet, ikke om å anbefale overvekt, sier Bhatta.

Han minner om at høyere mengde kroppsfett har veldokumenterte negative konsekvenser for helsen på en rekke områder.

– Funnene våre gir ny kunnskap om at sammenhengen mellom kroppsstørrelse og brystkreft er forskjellig i ulike faser av livet, og at kroppsstørrelsen før puberteten er viktig når vi skal tolke sammenhenger som observeres senere. Det trengs mer forskning for å forstå de biologiske mekanismene og om denne kunnskapen på sikt kan bidra til bedre forebygging eller risikovurdering av brystkreft, sier Bhatta.

Referanse: Grace M. Power, Laxmi Bhatta m.fl: Lifecourse genome-wide association study meta-analysis refines the critical life stages for adiposity’s influence on breast cancer risk Science Advances. 21.jan 2026