Kunstige geysirer kan bøte på mineralmangel
Om vi etteraper naturen, kan vi kanskje utvinne havbunnsmineraler ved å hente varmt vann opp fra jordskorpa. Pluss høste grønn energi samtidig. Alt dette på skånsomt vis.
Om vi etteraper naturen, kan vi kanskje utvinne havbunnsmineraler ved å hente varmt vann opp fra jordskorpa. Pluss høste grønn energi samtidig. Alt dette på skånsomt vis.
Våre fedre var fiender som kjempet mot hverandre i krigen. Likevel kjenner jeg et slags søsterskap i smerte med en fiendes datter.
Formelverk fra 1950-tallet forhindrer full utnyttelse av strømnettet. Digitale hjelpemidler alene vil øke kapasiteten med 20 prosent i kabeldelen av nettet, viser ny forskning.
Først former vi byen, så former den oss. Fritt etter Churchill. Nyere forskning på hva som egentlig foregår når vi mennesker tenker, tyder på at Churchill var inne på noe.
Å gå tørrskodd til et rom der det dufter nystekte vafler, og hvor latteren sitter løst. Det gir livskvalitet for mange eldre. Kafé og dagtilbud kan også gi rimeligere helse- og omsorgstjenester i kommunene.
Norske politikere bør ikke sponse det pågående KI-kappløpet. Det tar for mye energi.
Vanlig avl gir store og ukontrollerte endringer i arvematerialet til dyr og planter. Skulle “føre-var-argumentet” brukes like blindt her som i genteknologidebatten, ville verden sulte.
Kvinners helse og kropp har lenge vært et nedprioritert forskningsområde. Men en helt spesiell teknologi kan blant annet gi oss ny behandling av
kvinnesykdommen endometriose.
Google-senteret i Skien kan komme til å fyre for kråkene – vi mangler lovverk som reduserer faren for at overskuddsvarme går til spille. Det bør vi gjøre noe med.
Mange millioner er brukt på kampanjer for å få oss til å spise sunnere. Vi vet at vi burde følge rådene. Så hvorfor gidder vi ikke likevel?
Gjør det noe om et stykke sjelden myr går tapt der det er mye av den? Umulig å si, for ingen oversikt viser om slik myr ødelegges et annet sted samtidig.
Når maskinene blir flinkere enn mennesker, endrer de yrker, påvirker bedrifter og transformerer samfunnet. Det er ingen tvil: Kunstig intelligens er en forstyrrende teknologi.
Dersom regjeringen trosser flertallet i Genteknologiutvalget, glipper en overmoden mulighet for økt matsikkerhet, forbedret dyrevelferd og grønnere plantevern.
Å studere væskestrømmer i porøse materialer er viktig for alt fra ferskvannsforsyning til utvinning av olje. Dette er vanskelig, men vi gjør store fremskritt.
Vi står midt i en mye omtalt rettsak der en av Norges mest innflytelsesrike internasjonale idrettsledere står tiltalt for korrupsjon. Uten å ta stilling til Bessebergsaken som er i prosess, kan vi likevel spørre om hvordan slike saker kan oppstå og utvikle seg. For vår norske sak er ikke unik.
Skal Norge lykkes med å skape verdier for milliarder med kunstig intelligens, må vi satse mer på teknologien og maskinene som skal gjøre jobben.
En av landets største suksesser innen praktisk bruk av kunstig intelligens (KI) til nå, handler om å oppdage bruddskader. Formelen som ligger bak, kan anbefales til mange bedriftsledere.
Europa er på god vei mot å nå de ambisiøse målene om utslippskutt på 55 prosent i 2030 og «netto null» i 2050. Men da må den foreslåtte politikken gjennomføres raskt og effektivt.
Loven om havbunnsmineraler er for uklar, og Stortingsmeldingen om gruvedrift på havbunnen holder ikke vann. Kunnskapsgrunnlaget er for spinkelt og samfunnets behov for havbunnsmineraler for dårlig begrunnet.
Regjeringen avvikler de regionale forskningsfondene. Helt uforståelig for oss som har sett ordningen fungere som startmotor for grønn innovasjon og omstilling i mange små bedrifter.
Nye smøremidler og ny viten om hvordan de bør påføres toghjul og skinner, kan minske jernbane-Norges kostnader med beløp i hundremillionersklassen gjennom de neste ti årene.
Kampbelastningen i internasjonal fotball er blitt så høy at den utgjør en helsefare for spillerne. Dermed er også selve produktet truet.
Klimagasskuttene kommer for sent om vi må vente på dem til alle fly, skip og vogntog er skiftet ut. Derfor er biodrivstoff en av løsningene verden trenger – og ingen “klimabløff”, slik forfatterne av en NRK-ytring vil ha det til.
Energieffektivisering av bygg kan gi Norge en trippelgevinst: Vesentlig hjelp til å unngå kraftunderskudd og høye energipriser, og til å nå vedtatte klimamål i 2030 og 2050.