Energisparing i bygg kan bli Norges største «kraftverk»
Energieffektivisering av bygg kan gi Norge en trippelgevinst: Vesentlig hjelp til å unngå kraftunderskudd og høye energipriser, og til å nå vedtatte klimamål i 2030 og 2050.
Kronikker
LASTER INNHOLD
Nabolag kan tjene penger på å stanse elbil-ladingen i 30 sekunder
Strømnettet i Norge har et økende behov for balansering. Nabolag kan hjelpe ved å delta i et nytt marked som kan gi inntekter på smart strømplanlegging.
Hvorfor mislykkes så mange med tverrfaglige team?
Gode løsninger på vanskelige utfordringer krever ofte samarbeid på tvers. Stadig flere rigger organisasjonen for nye måter å jobbe sammen på – og mislykkes gang på gang. Hvorfor?
På tide å utforske andre sider av KI
Skal kunstig intelligens (KI) få den positive effekten på samfunnet mange drømmer om og tror på, trengs langt smartere teknologi enn det som finnes i dag.
Hvem skal forvalte og ha tilgang til data fra havområdene?
Forskningsinstitusjoner fra Norge og flere andre land har de siste årene samlet inn store mengder data fra de nordlige havområdene. Det er stor interesse for tilgang til denne informasjonen.
Dette gjør krig med barna
De som overlever får skrekkelige indre bilder som vil forfølge dem i både våken tilstand og i søvne.
Nytenkning om bistand gir grønn innovasjon
Norske pionerprosjekt viser at bistand kan bekjempe både fattigdom og miljøproblemer. En av fruktene er at plast på avveie kan bli en ressurs for sementfabrikker.
Bistand rettet mot de fattigste treffer ofte feil
Det er ikke nok å sikte bistanden inn mot de fattigste. Vi må også bekjempe diskriminering og ulikhet innen og mellom land.
En «KI-kaptein» på fregatten ville neppe unngått kollisjon
Selv med kunstig intelligens (KI) i førersetet, ville fregatten “Helge Ingstad” trolig ha kollidert. Mye gjenstår før KI kan gi oss trygge, selvgående skip.
Også flyene vil trenge norsk biodrivstoff
Vi bør snarest begynne å lage flydrivstoff fra norsk biomasse, som rester fra skogsdrift eller avfall. Både EUs klimamål og faren for handelskriger tilsier det.
Hurtigladestasjoner kan bygges raskere
Det er nødvendig for å få fortgang i elektrifiseringen av tungtransport, og det er mulig til tross for at strømnettet er fullt. Her er våre tre råd.
Jon Fosse er både høykultur og banalitet
«Eg er no sånn som eg er» – sa Jon Fosse i en litterær samtale. Det oppsummerer nok veldig godt den keitete, samtidig insisterende måten han skriver på.
Slam fra settefisk vil bli en etterspurt ressurs
Fiskeavføring og fôr-rester fra settefiskanlegg kan bli et bærekraftig produkt. Lakseindustrien vil rope etter det som svar på en varslet fôrknipe.
Ansatte bruker ChatGPT som rådgiver. Hvor bra er det?
Ferske data om folks jobbvaner gir grunn til å undersøke om kunstig intelligens (KI) kan hemme samarbeid og kunnskapsdeling i arbeidslivet.
Slik kan Støres «KI-milliard» få maks effekt
For at regjeringens ferske milliard til kunstig intelligens skal få full effekt, må tre forutsetninger innfris.
Uten å bråbremse klimautslippene kan vi passere 1,5 grader rundt 2030
For å ha en sjanse til å begrense global oppvarming til 1,5 grader, anbefaler EUs klimaråd at Europa reduserer klimagassutslipp med 90-95 prosent innen 2040 – sammenlignet med 1990. Fossile brensler bør fases ut så raskt som mulig.
Skal vi klare å stå imot industrihackerne, trengs mer viten
Utilsiktede hendelser var fabrikksjefenes gamle vonde drøm. Det nye marerittet er verre.
Bilen din kan gjenfødes som telysholdere. Den burde heller bli en ny bil
Uten økt kunnskap om hva som skjer i atomenes og molekylenes verden når materialer resirkuleres, vil sirkulærøkonomien aldri bli noe av.
En fôrrevolusjon må til i Lakse-Norge
Fôr blir en flaskehals for vekst og bærekraft i norsk havbruk. Insektmel, børstemark og bakterier som spiser CO2 kan bli en nødvendig del av laksens diett.
Kloke hender kan ikke digitaliseres
Et hav av yrkeskunnskap lar seg ikke nedfelle verken i dataprogrammer eller på papir. Det bør barn få vite allerede i grunnskolen, for nå er denne formen for viten utrydningstruet.
Investeringer i klimatiltak er billigere enn å reparere
Det koster mindre å investere i tiltak for å nå 1,5 gradersmålet enn å reparere klimaskader i etterkant. Faktisk er 100 kroner brukt 500 kroner spart.
Arbeidsplasser og konkurransekraft kan glippe i hydrogenkappløpet
Norske hydrogenlaboratorier har nylig feiret triumfer som kan hjelpe tungindustri med å bli klimanøytral. Med dagens politikk vil funnene først og fremst gagne Norges konkurrenter.
Dette synes pårørende om hjemmesykehus
Hvordan oppleves det å være pårørende for sin nærmeste som er pasient i hjemmesykehus?
Hvor mange land er det i Europa?
Tilsynelatende er det et enkelt spørsmål. Hvor mange land finnes det egentlig i Europa? Svaret er mer komplisert enn du kanskje tror.