Norge har unike forutsetninger for å levere kvalitetsprodukter med lave utslipp til det som spås som verdens fremtidig største energikilde: Solenergi. For å lykkes kreves en strategi som sikrer investeringer. Men det mangler vi.
Norske bedrifter produserer mye silisium som er viktig for alt fra elektronikk til fornybar energi. Men vi kan produsere mer effektivt enn i dag.
Store kostnadskutt er innen rekkevidde for både flytende og bunnfaste vindparker. Gjør vi det riktig, kan flytende havvind bli konkurransedyktig vis-à-vis bunnfaste anlegg kanskje allerede i 2030.
Sveiseroboter kan sette fart i 3D-printrevolusjonen. De er «søskenbarn» av 3D-printerne og gir håp om at mange maskindeler snart kan lages der de skal brukes, når de trengs.
Et gammelt bygg på Tullinløkka i Oslo har satt ny standard for gjenbruk. Det består av deler fra andre bygg – som for eksempel etasjeskiller i betong fra regjeringsbygget. I Norge står bygningsmassen for halvparten av samfunnets samlede miljøbelastning. Ved å tenke nytt, og gjenbruke bygningskomponenter er det mye å hente!
Likestillingshindre i forskning kan fjernes med enkle grep.
Nylig kom rapporten fra det internasjonale energibyrået IEA. Den vekker stor oppmerksomhet og kan få store konsekvenser for norsk næringsliv. Her er noen råd til hvordan vi kan sørge for at Norge tar de riktige valgene for fremtidige statsbudsjett og klima.
Viljen er der. Teknologien også. Hvorfor er da bare 2,4 prosent av den norske økonomien sirkulær?
Digitale gjerder, også kalt «geofence», kan gi helt nye muligheter for å regulere trafikken. Men for å ta ut potensialet må folk akseptere både teknologien og reguleringen fra myndighetene.
Veiprising vil samfunnsøkonomisk sett bli bedre enn bompenger. Men mange kan fristes til å undergrave systemet, med metoder som samtidig rammer livskritiske tjenester.
Pest har herjet Norge mange ganger. Allerede i 1625 tok staten systematiske grep for å forhindre pest å spre seg. Ideen om isolasjon var da en ny tanke som skulle vise seg å være virksom. Det ble innførte sterke begrensninger på samvær mellom folk, og restriksjoner i antall tilstedeværende ved bryllup og begravelser. Det ble også innført tiltak for å kompensere næringslivet for de økonomiske tap nedstengingene måtte medføre.
Sannheten om hva algoritmenes inntog vil bety for arbeidslivet, ligger trolig et eller annet sted imellom ytterpunktene i medienes robotiseringsdebatt.
Arbeidstakere opplever en del datasystemer som lite relevante, fordi systemene ikke tar opp i seg den «tause» kunnskapen deres. Ferske SINTEF-studier dokumenterer dette.
Industri-Norge har mye ubrukt restvarme. Nok til å tørke tare i så store mengder at vi kan binde CO2 fra en halv million fossilbiler. Eller dyrke vår egen avokado – miljøvennlig og kortreist.
Mellom åkeren og ditt spisebord ligger i dag en verdi tilsvarende det dobbelte av hva det koster å produsere maten. Kan den verdien kanaliseres inn i lokal by‐ og stedsutvikling?
Når det norske folket er ferdigvaksinert, kommer den nådeløse, kritiske evalueringen. Jakten på syndebukker starter, og mediene står beredt med kvasse kniver.
Når Norwegian Crystals i Glomfjord planlegger å utvide sin produksjon av solcellesilisium til 4 GW, vil energien fra sluttproduktet solceller, tilsvare energien fra hele Johan Sverdrup-feltet.
En million tonn kvikkleire skled ut og tok med seg liv og verdier på Gjerdrum. For å unngå slike katastrofer i framtida, må vi utdanne flere fagfolk og øke antall geofaglige stillinger i blant annet kommunene.
«Skal vi droppe pausen og heller avslutte litt tidlegare?» spør møteleiaren, og får eit par svake nikk til svar. Det ender med at møtet varer enno lenger enn det skulle, og pausen, den vart du snytt for.
Forskning og lærdom fra tidligere skipsbranner river bena vekk under påstander i NRK-sendt dokumentar. Gjentatte ildspåsettelser er ikke eneste mulige årsak til at brannen blusset opp igjen og igjen.
I disse dager er det 20 år siden de første utkastene til det humane genomet ble publisert i tidsskriftene Nature og Science. Resultatet fikk daværende president Bill Clinton til å uttale at man nå hadde lært språket som livet er skrevet i, og at man raskt ville «kunne kurere sykdommer som Alzheimers, Parkinsons, diabetes og kreft ved å angripe deres genetiske røtter».
Kartlegging av 30 000 gener har forandret verden, men på en annen måte enn man forventet.
Et enkelt prinsipp som leger tok i bruk på slagmarken under første verdenskrig, gjør at vi nå kan utvikle bedre og billigere programvare.
Troen på at veiprosjekter gir vekst og verdiskaping, er sterk. En ny studie viser at det oftest skjer i befolkningssterke områder i vekst. I spredtbygde strøk er det få tegn til at bedre veier kan snu tilbakegangen.
Laserlys kan høre! Fenomenet økte energiselskapet BPs inntekter med omlag fire milliarder kroner i 2019. Neste gevinst kan bli rimeligere og sikrere drift av vann og avløp, vei og kraftlinjer.
