Begrepet bærekraft har for lengst blitt innarbeidet i vårt kollektive vokabular. Ordet benyttes i mange sammenhenger, også i PR-bransjen. Bør det erstattes – om vi skal kunne finne en vei ut av klima- og miljøkrisen?
Hva kostet det Norge at et brennende parkeringshus lammet flytrafikken til og fra Stavanger? Trolig regnet ingen på slike konsekvenser, da det nå brannskadde bygget på Sola ble prosjektert.
Vi må finne materialkombinasjoner som kan gi oss høyere og mer ombyggingsvennlige hus, dersom vi vil skape verdier som monner fra norsk skog.
Det er på høy tid å anerkjenne jevnlige pauser som en vesentlig forutsetning for helse, humør, kreativitet og effektivitet.
I dag mottar Etiopias statsminister Abiy Ahmed Nobels fredspris. Fredsprisen er kanskje fortjent, men kommer tildelingen for tidlig?
Politisk reklame i sosiale medier undergraver demokratiet og er et eksperiment vi ikke har råd til å være med på. Et velfungerende demokrati er jo en forutsetning for vår velstand.
Det moderne digitale samfunnet bygges nå, men utfordringen er at det er i ferd med å ikke bare reprodusere, men forsterke forskjeller mellom menn og kvinner.
Ved å løfte i flokk kan bygg- og anleggsfagfolk i Midt-Norge krympe CO2-fotavtrykket til betong – og dermed få en nøkkelrolle i verdens klimakamp.
Er det slik at svovelutslipp fra skipsfart kjøler klimaet så mye at vi bør fortsette med svovelholdig tungolje?
Ute i verden bygger BigTech-selskaper som Google og Apple nye og uvanlige allianser med helsesektoren. Her hjemme sakker vi akterut og avstår fra å ta den viktigste debatten: Hvilke digitale grep må vi ta i dag slik at vi har en sjanse i morgen?
Restråstoffer er delene av råstoffene som tradisjonelt ikke utnyttes til menneskemat. Men det går an å utnytte mer av fisken.
Vi preges av våre omgivelser på samme måte som vi preges av mennesker vi omgir oss med. Vi vet at fysiske omgivelser betyr mye for helsa vår, men hvordan kan vi måle effekten i kroner og øre?
Tang og tare brukes som mat flere steder i verden, men her til lands er vi ikke kommet skikkelig i gang ennå. Det kan endre seg.
Nordmenn er blitt tyngre de siste tiårene, men folk som er genetisk disponert for å legge på seg har gått opp mye mer enn andre. Vi kan ikke endre genene våre, men vi kan gjøre noe med miljøet.
Heller enn å kjøpe oss ut av CO2-utslippene, bør vi investere i teknologiene som gjør det mulig å fange og lagre klimagassen.
Lovregler, kunnskap og tid trengs for å skape tillit til vår framtidige mobilitet.
Opprusting og utvidelse av norske vannkraftverk kan gi like mye strøm som all planlagt vindkraft på land – og med minimale naturinngrep.
Kullkraftindustrien brukte bare fem år på å dø i Europa, etter tusenårsskiftet. Like før var den verdt svimlende summer. Det må Norge lære av.
Ved innføring av «én samlet journal», bør helsevesenet lære av sin fortid. Den viser at digitalisering gir liten gevinst om ansatte ikke involveres nok.
Glem konfliktene rundt vindmøller på land et øyeblikk. Vær klar over at vi akkurat har forlatt startstreken i et kappløp om å bli den nasjonen som erobrer havet med vindmøller på dypt vann.
Alt som er ikke-fossilt er ikke nødvendigvis bra for jordkloden. Hvordan kan vi forsikre oss om at den storstilte omstillingen av energisektoren samtidig tar nødvendig hensyn til natur og miljø?
Et internasjonalt gjennombrudd fra NTNU på en blek alge kan bety noe for hvilken mat vi skal spise i framtida. Men metoden er forbudt her til lands.
Stavanger er oljehovedstaden. Trondheim kan bli hovedstaden for mineralutvinning. Det vil være et viktig bidrag til FNs klimamål.
Det er sagasus over Lade i Trondheim: Jarlesete, hov, Håkon Jarl og alt det andre som Snorre beretter om i Kongesagaene. Ja vel, men hva vet vi egentlig om dette stedets alder, opphav, utseende og virksomhet?
