Slik kan bedrifter unngå digitaliseringens fallgruver – våre seks tips
Mange norske industribedrifter sliter med å ta i bruk nye digitale løsninger. En av de største fulgte en sekstrinns oppskrift som kan snu slit til suksess og konkurransefortrinn.
Kronikker
LASTER INNHOLD
Norge må bygge ut mer vannkraft
Vannmagasinene våre er et gigantisk naturlig batteri som lader seg selv, men for å bli 100 prosent fornybare må vi utnytte denne ressursen bedre. Dette kan vi få til uten vesentlige naturinngrep.
Havbunnsmineraler trengs, gjenvinning blir ikke nok
I en ideell verden ville sirkulærøkonomien gitt oss de mineralmengdene som elektrifiseringsbølgen krever. Men gjenvinning i et så gigantisk format er vi ennå langt unna.
Blir VR-briller det nye kontoret?
Endeløse videomøter og lite sosialisering. Mange kjenner på trøtthet over hjemmekontorets rammer. Kanskje tida er inne for å skru opp utstyrsnivået noen hakk og gå inn i en ny virkelighetsdimensjon? Hva med videomøter i Virtual Reality (VR)?
Vi mangler målesystemene som kan dra sirkulærøkonomien videre
Skal vi få materialer og ferdigvarer til å vare lenger – selve målet med sirkulærøkonomien – må vi kunne måle om vi er på rett vei. Da trengs indikatorer, men det skriver regjeringen lite om.
Vær nysgjerrig på barns spilling
Tenk om din partner hadde fnyst hver gang du fant fram strikketøy eller himlet med øynene når du satte på sportssending. Om dine kolleger spurte «er det sunt da?» når du fortalte om en helg på hundestevne, i klatrevegg eller på korpsøvelse? At ingen brydde seg om det du brenner for? Slik er det for mange barn og unge også. De har ingen voksne som spør hvordan spillingen har vært, eller viser interesse når de forteller hva de har oppnådd.
Hydrogen er ikke umodent – EU går for masseproduksjon nå
Mange politikere og byråkrater her hjemme svever i den villfarelse at hydrogenteknologien er umoden. Det kan ødelegge gylne sjanser for norsk eksport av teknologi og tjenester.
Finske forfedre frøs i hjel i Tydalsfjellene
Karolinernes dødsmarsj kalles det svenske tilbaketoget over Tydalsfjellene i Trøndelag i januar 1719. Slik står det i norske historiebøker. Ikke alle vet at de fleste soldatene var finske. Noen av dem som frøs ihjel var mine forfedre.
“Øykopier” kan gjøre sokkelen til Europas grønne muskel
Bygger vi plattformbaserte varianter av Danmarks planlagte kunstige “energiøy”, kan Norge få en lederposisjon som leverandør av nullutslippsdrivstoff og havbasert vindkraft.
Hvilke arter skal vi bo sammen med i byen?
Overalt i verden flytter folk fra landsbygda, og byene vokser. Hva skjer da med artene i byen? Hvem blir våre nye naboer, hvem må flytte, og hva betyr det for oss mennesker?
Norges havbunn har “gull” som fornybar-Europa vil skrike etter
Undersjøiske mineralforekomster må utnyttes om verden skal elektrifiseres. Trolig har bare Fiji mer av dem enn oss – og olje-Norge er som skapt for utvinningsarbeidet.
Ikke glem fremtidsbilene når 4G-hull langs vegen skal tettes
Nå skal telenettet langs riksveiene styrkes. Da lønner det seg å ta høyde for at bilene blir stadig mer selvkjørende og vil trenge god og stabil teledekning.
Norge mangler en solcellestrategi
Norge har unike forutsetninger for å levere kvalitetsprodukter med lave utslipp til det som spås som verdens fremtidig største energikilde: Solenergi. For å lykkes kreves en strategi som sikrer investeringer. Men det mangler vi.
Silisium kan produseres mer effektivt
Norske bedrifter produserer mye silisium som er viktig for alt fra elektronikk til fornybar energi. Men vi kan produsere mer effektivt enn i dag.
Seks forhold avgjør hva vindkraft til havs vil koste
Store kostnadskutt er innen rekkevidde for både flytende og bunnfaste vindparker. Gjør vi det riktig, kan flytende havvind bli konkurransedyktig vis-à-vis bunnfaste anlegg kanskje allerede i 2030.
3D-printing er industrirevolusjonen som uteble – helt til nå
Sveiseroboter kan sette fart i 3D-printrevolusjonen. De er «søskenbarn» av 3D-printerne og gir håp om at mange maskindeler snart kan lages der de skal brukes, når de trengs.
Bygg med nye tanker og gamle deler
Et gammelt bygg på Tullinløkka i Oslo har satt ny standard for gjenbruk. Det består av deler fra andre bygg – som for eksempel etasjeskiller i betong fra regjeringsbygget. I Norge står bygningsmassen for halvparten av samfunnets samlede miljøbelastning. Ved å tenke nytt, og gjenbruke bygningskomponenter er det mye å hente!
For få norske kvinner blir internasjonale toppforskere – det kan vi ikke være bekjent av
Likestillingshindre i forskning kan fjernes med enkle grep.
Ferske energiprognoser fra IEA: Verden har passert “peak fossil”
Nylig kom rapporten fra det internasjonale energibyrået IEA. Den vekker stor oppmerksomhet og kan få store konsekvenser for norsk næringsliv. Her er noen råd til hvordan vi kan sørge for at Norge tar de riktige valgene for fremtidige statsbudsjett og klima.
Hjortejakt – og hvorfor sirkulærøkonomi er så vanskelig
Viljen er der. Teknologien også. Hvorfor er da bare 2,4 prosent av den norske økonomien sirkulær?
Vil du overlate til bilen å følge trafikkreglene?
Digitale gjerder, også kalt “geofence”, kan gi helt nye muligheter for å regulere trafikken. Men for å ta ut potensialet må folk akseptere både teknologien og reguleringen fra myndighetene.
Veiprising kan saboteres med “jamming” – og gi mer trøbbel i luften
Veiprising vil samfunnsøkonomisk sett bli bedre enn bompenger. Men mange kan fristes til å undergrave systemet, med metoder som samtidig rammer livskritiske tjenester.
Karantene og økonomisk støtte ved pest fantes allerede på 1600-tallet
Pest har herjet Norge mange ganger. Allerede i 1625 tok staten systematiske grep for å forhindre pest å spre seg. Ideen om isolasjon var da en ny tanke som skulle vise seg å være virksom. Det ble innførte sterke begrensninger på samvær mellom folk, og restriksjoner i antall tilstedeværende ved bryllup og begravelser. Det ble også innført tiltak for å kompensere næringslivet for de økonomiske tap nedstengingene måtte medføre.
Jobblivet blir verken svart eller rosenrødt av at robotene kommer
Sannheten om hva algoritmenes inntog vil bety for arbeidslivet, ligger trolig et eller annet sted imellom ytterpunktene i medienes robotiseringsdebatt.