Språket kan være både morsomt og fargerikt, men uvanlige fraser som ikke er ment bokstavelig kan være vanskelige å tolke for enkelte. Å vite mer om hvordan vi dekoder disse frasene er derfor viktig når vi skal lære enkelte grupper å forstå dem.
Nedstengningen av Norge ga mindre koronanedkjøling av økonomien enn folks fryktbaserte sparing, viser vår nye regnemodell.
Folk som har hatt hjernerystelse kan slite lenge i etterkant, også med søvnen. Nye funn kan være nyttige for både dem og andre pasientgrupper.
Omfattende og rettet testing for covid-19 er en billig, lite inngripende og effektiv intervensjonsstrategi.
Kloke avgiftsgrep banet vei for elbilen. Det bør være en viktig lærdom, når regjeringen nå går inn for å fremme sirkulærøkonomien.
En seiglivet myte vil ha det til at helsesektoren ikke kan øke produktiviteten fordi den leverer tjenester. Det er riv ruskende galt.
Storflommen i Finnmark er en påminnelse om at vi må få forebygging av oversvømmelsesskader til å lønne seg for bygg- og infrastruktureiere.
Ifølge fagre løfter skulle bygging i offentlig regi fremskyndes under krisen for å redde fastlands-Norges hovedmotor, byggenæringen. Men trykket på gassen har uteblitt.
Helsevesenet må digitalisere for å øke produktiviteten. Det må til når vi skal takle nedgangstider og samtidig ta igjen koronaskapt etterslep.
Vi trenger mer forskning, mindre hån, og bedre forståelse av incels-fenomenet. Blant annet for å hindre radikalisering.
Lav oljepris har satt fart i debatten om hvilke næringer Norge skal utvikle og leve av framover. I regjerings reviderte nasjonalbudsjett seiler utvinning av havbunnsmineraler opp som et tydelig satsningsområde.
Et stille kappløp som kan gi oss slankere aluminiumprodukter er i gang. Kommer deltakerne i mål, vil lettmetaller få økt kvalitet – og bli mer klimavennlige i samme slengen.
Noen vil tro det er en oppskrift på mer ledighet. Men å forlenge varers liv kan faktisk gi flere arbeidsplasser enn verden vil få ved å fortsette som før.
Mye går i riktig retning når det gjelder folkehelsen i Norge. Men innenfor psykisk helse, eller mental sunnhet, har vi dessverre ikke lykkes like godt.
Bruk krisepenger på teknologi som gjør plugging av aldrende oljebrønner billigere. Det vil både holde hjul i gang og styrke leverandørindustrien etter pandemien.
Den har fått mye negativt oppmerksomhet, men sjansen er svært liten for at viruset som forårsaker covid-19 har blitt overført fra flaggermus til menneske. Verden trenger flaggermusa. I økosystemer, til pollinering og frøspredning. Og til å ta seg av skadelige insekter rundt husene våre, i jordbruket og i byene.
Temperamentsfulle barn har større risiko for å utvikle uheldige spisevaner.
Det er 80 år siden den finske vinterkrigen ble avsluttet. Krigen er også min families historie, skriver Soilikki Vettenranta i denne kronikken.
Vi er i en fase der koronastrategien til våre politikere settes på prøve. Det å gjøre det rette er vanskelig, særlig i en periode der det er tvil rundt hvilke tiltak som virker.
Hjerteskjærende bilder av barn i flyktningeleirer i Hellas og i Syria minner oss om hvordan krig driver barn på flukt. Mindreårige sendes av gårde til fremmede land. Men dette har skjedd også i vårt naboland, Finland, under den andre verdenskrig.
Mangel på kontinuitet hemmer tilrettelegging av lindrende omsorg til personer med demens i sykehjem. Tidspress og økte krav om effektivitet rammer spesielt beboere med demens.
KRONIKK: Sosiale medier kan gi et skjevt bilde, og man kan få en opplevelse av at klimafornekterne er flere enn de faktisk er. Dette bør tradisjonelle medier og den generelle befolkningen være klar over.
Skjulte nettverk og falske nyheter utfordrer demokratiet i Norge. I en fersk studie fant vi et sett av brukere som var involvert i påfallende mønstre i spredning av desinformasjon.
Manipulerte «instruksjonsbøker» for cellene våre vil knekke mange sykdommer, trolig også koronautbruddet. Men i verste fall blir nyvinningen kun for de rike.
