En fôrrevolusjon må til i Lakse-Norge

Verden er rik på saltvann. Derfor, og fordi fisk verken trenger å bygge kraftige skjelett eller fyre opp 37 graders kroppsvarme, er det bærekraftig å produsere oppdrettslaks – proteinrikt kjøtt. Dette er en viktig del av bakteppet for Norges ønske om å fire- til femdoble sin lakseproduksjon.

Men om vi ikke løser en gryende fôrknipe, går vekstplanen i vasken.

Fem millioner tonn laks fra norske merder i 2050 er blitt en nasjonal ambisjon. Skal dette gå, må lus, rømming og utslipp elimineres. Men den største flaskehalsen er fôret.

•    Les også: Denne sneglen kan bli big business

Utrygg verdenssituasjon

Laksen må ha mat som gir den rett ernæring. Fôret må være energitett, for å gi rask tilvekst. Og det må fremskaffes på bærekraftig vis.

I dag hentes to tredeler av fôrråvarene til Norges laks sør for ekvator. Under ti prosent av råvarene er norske. Kun en halv prosent er “nye” råvarer som insektmel og mikroalger.

Grunnet den utrygge verdenssituasjonen kan ikke vekstambisjonen baseres på en fôrtilgang med så lange verdikjeder som nå.

EU måler bærekraft

I tillegg står dagens fôr for hele 75 prosent av klimafotavtrykket til norsk laks. Skal bransjen tekkes taksonomien – EUs klassifiseringssystem for bærekraftige økonomiske aktiviteter – må den ha det grønneste fôret som lar seg fremskaffe.

Alt dette tilsier at norsk havbruk trenger en fôrrevolusjon. Intet mindre. Om intet gjøres, vil vi få en drastisk fôrknipe.

Ikke bare trengs nytt fôrråstoff fra lavere nivåer i næringskjeden enn i dag. En fire- til femdobling av lakseproduksjonen vil i tillegg kreve proteinutvinning fra dyrkede encellede organismer som bakterier og mikroalger.

•    Les også: Lærer verden hvordan vannkraftverk kan ta hensyn til fisken

Kart for veien ut av knipa

I SINTEF har vi lagd et veikart for hvordan knipa kan løses. Her har vi tatt for oss alle egnede råvarer for laksefôr. Og ikke minst: vurdert mulighetene for å høste eller dyrke disse i Norge.

•  Om vi summerer alle ressurser Norge kan høste fra havet – restråstoff, organismer lavere i næringskjeden som krill, dyreplanktonet calanus og uutnyttede ressurser som de små dypvannsfiskene laksesild og lysprikkfisk, får vi 350 000 tonn protein årlig.

•  Ressurser fra norsk landjord, som gress, kan gi ytterligere 260 000 tonn. Men da kommer vi fort borti dilemmaet fôr til husdyr versus fôr til laks.

•  En annen mulig kilde er dyrking av organismer som insekt, børstemark og tanglopper. Alt basert på organisk materiale som slam fra oppdrettsnæringen og grønnsaksskrell. Legg til andre organismer som ikke trenger fôr som blåskjell eller makroalger, og vi har 120 000 nye tonn.

Også andre råvarer må vurderes

Realiserer vi industri basert på alt dette, en formidabel utfordring, når vi et volum på drøyt 700 000 tonn proteiner i 2050.

Det vil gjøre det mulig å produsere vel 1,7 millioner tonn laks. En kraftig forbedring fra nå-situasjonen, men fortsatt et godt stykke unna ambisjonen om fem millioner tonn. Derfor må vi se også på andre fôrråvarer.

•  En mulighet er å produsere såkalt encelleprotein: Proteiner fra mikroalger, gjær eller bakterier. En av de tenkbare løsningene er å la bakterier vokse på karbondioksid og hydrogen. Det er energikrevende. Til gjengjeld vil CO₂-en som bakteriene spiser, gjøre en nyttig jobb før den til slutt ender i atmosfæren.

• Alternativt kan mikroalger vokse ved hjelp av sollys, eller bakterier vokse på sukker fra kilder som sukkerplantasjer og trevirke.

•    Les også: Nå skal oppdrettsnæringen bli god på gjenbruk av plast

Vil styrke sirkulærøkonomien

Hvilke encelleproteinkilder det vil lønne seg å satse på, vil variere fra region til region. Anslaget vårt sier at vi totalt kan få 300 000 tonn protein fra slike kilder.

Plusser vi på dette, kan Norge fremskaffe halvparten av proteinvolumet som må til for å ale opp fem millioner tonn laks i 2050. Og det på bærekraftig vis: Både utnyttelse av slam, restråstoff samt CO₂ fra punktutslipp vil styrke sirkulærøkonomien.

Attraktivt for investorer

Anlegg som gir oss en slik 50 prosents selvforsyning av fôrråstoff, vil kreve investeringer på rundt 50 milliarder kroner. Det vil gi oss storindustri som kan bli attraktiv sett med investorøyne.

For i finans er bærekraft nå et viktig vurderingskriterium. Mat som kan lages på grønt vis, står høyt på listen over hva verden trenger – og fôr vil være en nøkkelfaktor i et bærekraftig matsystem.

Norge er rikt på ressurser som egner seg til laksefôr, og på kompetansemiljøer som kan være forskningspartnere for bedriftene. Vi har infrastruktur for oppskalering av fôrproduksjon til pilotskala. Skal omstillingen skje raskt, trengs virkemidler som utløser private investeringer i forskning og innovasjon.

Neste skritt bør være regionale pilotprosjekt som utnytter tilgjengelige fôrressurser nær lakseanlegg. Det vil øke sjansene for å få til en kostnadseffektiv fôrrevolusjon.

•    Les også: Bakterier kan gjøre laks friskere

Innlegget sto første gang i Dagens Næringsliv 20. august 2023 og gjengis her med DNs tillatelse.