Børstemark og soldatfluelarver kan vokse på slam fra oppdrett og bli til proteinrikt fôr for fisk og husdyr. Men giftige stoffer kan bli med i loopen. Nå vet forskere mer om hvilke stoffer vi må holde øye med.
Forskere har sett på faren for å overføre prionsykdommer om man mater laks med børstemark fôret med fiskeslam. Et kjent eksempel på en prionsykdom er kugalskap.
Fisken i havet spiser arter lenger ned i næringskjeden. Kan de samme artene danne grunnlag for en ny fôrindustri for fiskeoppdrett?
Fiskeavføring og fôr-rester fra settefiskanlegg kan bli et bærekraftig produkt. Lakseindustrien vil rope etter det som svar på en varslet fôrknipe.
Vi bør utnytte hele laksen og ta vare på mer av den hjemme i Norge. Da skåner vi miljøet samtidig som laksen trives, mener forskere.
Fôr blir en flaskehals for vekst og bærekraft i norsk havbruk. Insektmel, børstemark og bakterier som spiser CO2 kan bli en nødvendig del av laksens diett.
Forskerne fikk en vill idé: Hva om vi mater børstemark med lokal, dyrket tare? Resultatet viste seg å ende som et “gullkantet” produkt: Et lokalprodusert og bærekraftig laksefôr med høy kvalitet.
Det finnes trolig millioner av tonn med marine arter i havet som ikke blir utnyttet. Nå skal de opp på tallerkenen.
Forskere undersøker om det lille krepsdyret raudåte kan bli en viktig fôringrediens til laks. Håpet er at smaksrikt raudåteprotein vil føre til økt overlevelse og bedre fiskevelferd.
Fôr utgjør omkring 50 prosent av utgiftene ved oppdrett av laks. Men hvordan kan vi vite om laksen er sulten eller mett? Forskere har tenkt nytt for finne svar. Resultatet ble mindre svinn og forurensing – og nok mat til laksen.
Fôrmangel er spådd å bli taket som laksebransjens vekstønsker vil stange i. Men proteinene i to typer små dypvannsfisk som Norge har mye av, kan løse knipen.
I 2009 analyserte SINTEF sjømatens klimaspor. Nå har forskerne gjort en oppdatert livsløpsanalyse av norsk villfisk, oppdrettsfisk, reker og kongekrabbe med tall fra 2017. Denne gangen kommer ikke laksen like godt ut som før, mens villfisken gjør det bedre enn sist, ifølge forskerne.
Det er for lite omega-3 i verden, viser en ny studie. Hvordan kan tilgangen på disse viktige næringsstoffene økes?
Batteriproduksjon. Autonom skipsfart. Ny bruk av bioressurser. Ultralyd og helsedata til næringsutvikling. Dette er bare noen av områdene der Norge kan skape helt nye vekstnæringer, konkluderer SINTEF i ny NHO-rapport.
Avfall fra landbasert oppdrett kan brukes til å produsere børstemark, næringsrik mat for både oppdrettslaks og reker, viser ny forskning. I tillegg kan biproduktet fra børstemarkproduksjonen bli til nyttige lavkostprodukter som gjødsel eller biogass.
Innholdet av omega-3 i oppdrettslaks synker. Men en rimelig løsning kan gjøre laksen enda sunnere.
Det blir stadig mer mikroplast i havet. Også mengden maneter i havet øker. Hvorfor ikke bruke det ene problemet til å løse det andre med?
Forskere jobber med å imøtekomme matbehovet som befolkningsveksten fører med seg. Skal vi slippe å gå sultne i framtida må smitt og smule av råvarer benyttes, i tillegg til at vi for alvor må høste av de muligheten havet gir oss.
Mikroalger består av en eneste celle, men kan produsere alt fra mat til drivstoff ved hjelp av skreddersydd LED-belysning.
Hvert år blir tre millioner verpehøns destruert. Det er ikke bærekraftig nok, mener forskere, som nå vil utnytte hønene til mat, olje og proteiner.
Det er å klart for å bygge verdens første industrianlegg for oppdrett av hoppekreps. Den lille krepsen skal bli yngelfôr til produksjon av berggylt, tunfisk, kveite og andre marine fiskearter.
Rensefisk er det beste våpenet mot lakselus, men i oppdrett dør ofte rensefisken i yngelstadiet. Nå har forskere funnet ut hvordan yngelen blir mer robust.
Raudåte utgjør opptil 90 prosent av næringsgrunnlaget i nordlige havområder, og spises av både fisk og bardehval, men når havet forsures av CO2-utslipp kan raudåte-massen krympe betraktelig.
Levende sikringskost, dyrket i Trondheim, har fått store antall hummer- og tunfiskyngel til å overleve i oppdrettskar. Nå etablerer SINTEF en fabrikk som skal levere dette yngelfôret på verdensmarkedet.
