Fire av 24: Batteriproduksjon, autonom skipsfart, ny bruk av bioressurser og ultralyd og helsedata til næringsutvikling er gode eksempler på nye, norske muligheter knyttet til samfunnets hovedutfordringer, ifølge SINTEF. Illustrasjonsbilder: iStock, Kongsberg Maritime og SINTEF

Her er 24 nye næringsmuligheter for Norge

Batteriproduksjon. Autonom skipsfart. Ny bruk av bioressurser. Ultralyd og helsedata til næringsutvikling. Dette er bare noen av områdene der Norge kan skape helt nye vekstnæringer, konkluderer SINTEF i ny NHO-rapport.

Under Arendalsuka ble rapporten «Nye muligheter for verdiskaping i Norge»  lagt fram. Den er utarbeidet av SINTEF på oppdrag for NHO.

Rapporten gir i alt 24 eksempler på teknologier, forretningsmuligheter og ufødte verdikjeder som kan legge grunnlaget for nye næringer i Norge.

Inntektsgap må fylles

Bakteppet for rapporten er at Norge forventer en utflating og nedgang i Norges inntekter fra petroleumssektoren i årene fremover. Pluss at endringer i befolkningens alderssammensetning vil få pensjonskostnadene våre til å øke.

Rapporten poengterer at må vi etablere nye virksomheter i Norge for å fylle det forventede inntektsgapet, dersom vi skal opprettholde levestandarden vår.

Ifølge SINTEF blir det sannsynligvis ikke nok å styrke etablerte verdikjeder. Nye næringer må trolig utvikles for at vi skal klare å produsere varer og tjenester som skaper verdier og eksportinntekter.

Veikart for fremtidens næringsliv

For å møte disse utfordringene, har NHO iverksatt et utredningsarbeid som har fått navnet «Veikart for fremtidens næringsliv». I dette arbeidet deltar SINTEF med beskrivelser og analyser knyttet til sentrale norske næringer og verdikjeder som energi og industri, biobaserte næringer, smarte samfunn og mobilitet.

I tillegg har NHO bedt SINTEF om å komme med innspill knyttet til teknologier, ressurser og kunnskap som kan utvikle helt nye næringer og verdikjeder i Norge.

Det er eksempler på slike muligheter som beskrives i rapporten som ble presentert under Arendalsuka.

24 mulige nye vekstområder

De 24 eksemplene er inndelt i seks grupper, basert på hovedutfordringer som samfunnet står overfor.

SINTEF understreker at rekkefølgen ikke uttrykker noen form for prioritering, og at listen ikke er uttømmende.

Her er listen

Dette er de 24 eksemplene, område for område:

Helse, demografi og velferd
  • Ultralyd koblet til kunstig intelligens
  • Bruk av helsedata som basis for næringsutvikling
  • Vekst innenfor farmasøytisk industri i Norge
Matvaresikkerhet, bærekraftig jord- og skogbruk, fiskeri, havbruk og bioøkonomi
  • Ny industri basert på nasjonale bioressurser, deriblant bruk av mikroorganismer og enzymer til foredling av biologiske råvarer som avfall fra skogbruk og restråstoff fra fiskeri og oppdrett
  • Høsting av havets planter – tang og tare
  • Høsting av organismer på lavere nivå i næringskjeder
Fornybar energi, sikker energiforsyning
  • Skape en rolle for Norge i en global verdikjede for batterier
  • Produsere hydrogen – for å ivareta klimaet og sikre norske energiressurser
  • Bruke «eldrebølgen» på sokkelen til å skape nye næringer, knyttet til gjenplugging av oljebrønner og gjenbruk av plattformer
  • Nye undervannsteknologier for feltutvikling og drift
Smart, grønn og integrert transport
  • Gjøre autonom shipping til en industriell satsing
  • Biologisk baserte drivstoff som grønne energibærere
  • Nye forretningskonsept for varetransport i byer
Klima, miljø og sirkulære produksjonssystemer
  • Utnytte CO2 som kjemisk råstoff
  • Utvikle ikke-fossile reduksjonsmaterialer (stoff som brukes til å frigjøre metaller fra oksygenet de er lenket til i naturen)
  • Gjenvinning av fosfor i sirkulærøkonomien
  • Bruk av 3D-printing til å intensivere kjemiske prosesser
  • Øke produksjon og gjenvinning/resirkulering av metaller som trengs til elektrifisering av transport og industri
  • Avfallsfri gruveindustri – ny bruk av overskuddsmasser fra norsk bergverksindustri
Infrastruktur og samfunnssikkerhet
  • Klimapositive løsninger og verdikjeder – det vil si uttak av CO2 fra naturens kretsløp for påfølgende lagring
  • Digital omvandling av vannforsyningen
  • Bruk av overvann som ressurs, blant annet til utvikling av blågrønne byer
  • Ombruk av byggematerialer
  • Eksport av klimarobust norsk byggeskikk
  •    Les også: Med rett satsing kan Norge få en lønnsom «Bio Valley» 

Et samskapende Norge

SINTEF understreker at mulighetene rapporten omtaler, vil utfordre landet når det gjelder etablering av partnerskap mellom offentlig og privat sektor.

Rapporten poengterer at samarbeid og samhandling er en viktig del av den norske modellen, og at dette gjennom historien vært avgjørende for landets evne til omstilling, verdiskaping og utvikling.

Videre suksess på disse feltene forutsetter ifølge SINTEF at norske aktører opprettholder evnen til «samskaping» – å dele kunnskap og ressurser med hverandre for å finne nye løsninger gjennom å etablere ny kunnskap, dele den og ta den i bruk.