Kunstige geysirer kan bøte på mineralmangel
Om vi etteraper naturen, kan vi kanskje utvinne havbunnsmineraler ved å hente varmt vann opp fra jordskorpa. Pluss høste grønn energi samtidig. Alt dette på skånsomt vis.
Om vi etteraper naturen, kan vi kanskje utvinne havbunnsmineraler ved å hente varmt vann opp fra jordskorpa. Pluss høste grønn energi samtidig. Alt dette på skånsomt vis.
Formelverk fra 1950-tallet forhindrer full utnyttelse av strømnettet. Digitale hjelpemidler alene vil øke kapasiteten med 20 prosent i kabeldelen av nettet, viser ny forskning.
Norske politikere bør ikke sponse det pågående KI-kappløpet. Det tar for mye energi.
Vanlig avl gir store og ukontrollerte endringer i arvematerialet til dyr og planter. Skulle “føre-var-argumentet” brukes like blindt her som i genteknologidebatten, ville verden sulte.
Google-senteret i Skien kan komme til å fyre for kråkene – vi mangler lovverk som reduserer faren for at overskuddsvarme går til spille. Det bør vi gjøre noe med.
Gjør det noe om et stykke sjelden myr går tapt der det er mye av den? Umulig å si, for ingen oversikt viser om slik myr ødelegges et annet sted samtidig.
Dersom regjeringen trosser flertallet i Genteknologiutvalget, glipper en overmoden mulighet for økt matsikkerhet, forbedret dyrevelferd og grønnere plantevern.
Skal Norge lykkes med å skape verdier for milliarder med kunstig intelligens, må vi satse mer på teknologien og maskinene som skal gjøre jobben.
En av landets største suksesser innen praktisk bruk av kunstig intelligens (KI) til nå, handler om å oppdage bruddskader. Formelen som ligger bak, kan anbefales til mange bedriftsledere.
Regjeringen avvikler de regionale forskningsfondene. Helt uforståelig for oss som har sett ordningen fungere som startmotor for grønn innovasjon og omstilling i mange små bedrifter.
Nye smøremidler og ny viten om hvordan de bør påføres toghjul og skinner, kan minske jernbane-Norges kostnader med beløp i hundremillionersklassen gjennom de neste ti årene.
Kampbelastningen i internasjonal fotball er blitt så høy at den utgjør en helsefare for spillerne. Dermed er også selve produktet truet.
Klimagasskuttene kommer for sent om vi må vente på dem til alle fly, skip og vogntog er skiftet ut. Derfor er biodrivstoff en av løsningene verden trenger – og ingen “klimabløff”, slik forfatterne av en NRK-ytring vil ha det til.
Energieffektivisering av bygg kan gi Norge en trippelgevinst: Vesentlig hjelp til å unngå kraftunderskudd og høye energipriser, og til å nå vedtatte klimamål i 2030 og 2050.
Skal kunstig intelligens (KI) få den positive effekten på samfunnet mange drømmer om og tror på, trengs langt smartere teknologi enn det som finnes i dag.
Norske pionerprosjekt viser at bistand kan bekjempe både fattigdom og miljøproblemer. En av fruktene er at plast på avveie kan bli en ressurs for sementfabrikker.
Det er ikke nok å sikte bistanden inn mot de fattigste. Vi må også bekjempe diskriminering og ulikhet innen og mellom land.
Selv med kunstig intelligens (KI) i førersetet, ville fregatten “Helge Ingstad” trolig ha kollidert. Mye gjenstår før KI kan gi oss trygge, selvgående skip.
Vi bør snarest begynne å lage flydrivstoff fra norsk biomasse, som rester fra skogsdrift eller avfall. Både EUs klimamål og faren for handelskriger tilsier det.
Fiskeavføring og fôr-rester fra settefiskanlegg kan bli et bærekraftig produkt. Lakseindustrien vil rope etter det som svar på en varslet fôrknipe.
Ferske data om folks jobbvaner gir grunn til å undersøke om kunstig intelligens (KI) kan hemme samarbeid og kunnskapsdeling i arbeidslivet.
For at regjeringens ferske milliard til kunstig intelligens skal få full effekt, må tre forutsetninger innfris.
Utilsiktede hendelser var fabrikksjefenes gamle vonde drøm. Det nye marerittet er verre.
Uten økt kunnskap om hva som skjer i atomenes og molekylenes verden når materialer resirkuleres, vil sirkulærøkonomien aldri bli noe av.
Fôr blir en flaskehals for vekst og bærekraft i norsk havbruk. Insektmel, børstemark og bakterier som spiser CO2 kan bli en nødvendig del av laksens diett.
Et hav av yrkeskunnskap lar seg ikke nedfelle verken i dataprogrammer eller på papir. Det bør barn få vite allerede i grunnskolen, for nå er denne formen for viten utrydningstruet.
Norske hydrogenlaboratorier har nylig feiret triumfer som kan hjelpe tungindustri med å bli klimanøytral. Med dagens politikk vil funnene først og fremst gagne Norges konkurrenter.
Snart holder du kanskje tempen i huset ditt oppe vinterstid ved hjelp av varme som molekyler fra matrester har lånt fra gårsdagens solskinn.
Skal vi unngå at byer blir flomfeller og “varmemagneter”, kan vi bli nødt til å anlegge våtmarksområder og grøfter midt i byen.
I skyggen av sjokkoppslag om at frykt vanskeliggjør varsling av feilbehandling ved stort Oslo-sykehus, har noen i it-bransjen gått motsatt vei: Skapt felles læring nettopp når noe var galt.
Nå er den her, betongen som kan få uendelig levetid, null vedlikeholdsbehov og 80 prosent lavere CO2-utslipp enn dagens betong. Nylig ble oppfinnerne bak betongen prisbelønnet.
Den siste bulken i bilen din, to tragiske flyulykker og blow-outen på Deepwater Horizon-plattformen kan ha samme bakenforliggende årsak.