Argusblikk på sokkelens “sugerør” skal gi oss trygge CO2-lagre
En ny miks av teknologiske sanseteknikker utvikles nå for å sikre at nedstengte olje- og gassbrønner ikke blir lekkasjekilder når CO2 skal lagres på sokkelen.
En ny miks av teknologiske sanseteknikker utvikles nå for å sikre at nedstengte olje- og gassbrønner ikke blir lekkasjekilder når CO2 skal lagres på sokkelen.
De lar båt og bane erstatte lastebiler. Nå vil de også levere utslippsfri energi til lands og til vanns. Havnene kan bli gull verdt for Norges grønne skifte.
Klimaet fortjener flere konstruksjoner i aluminium. Men da må innkjøperne se forbi anskaffelseskostnader og bry seg om de samlede livsløpskostnadene i stedet.
Rettighetene du har som huseier faller mellom alle stoler hvis en utredning skulle vise at huset ditt ligger i faresoner for skred eller flom.
Nyansatte vet ikke hva de ikke vet om sin nye rolle. Fra hjemmekontoret er det ikke så lett å føle seg frem. Nå viser forskning hvordan slike og liknende floker kan løses.
Programvareutviklere får ikke sikkerhetsopplæring som er relevant for arbeidsoppgavene deres, ifølge ny studie. Det gir hackerne gode kort på hånden.
Snart kommer “sorteringsautomaten” som holder verneverdig fisk unna fiskebåten. Tiden er inne for innovasjon som tar vare på naturen.
Fremtidens teknologi for energistyring kommer snart til en elbillader nær deg. Den vil minske behovet for dyr nettutbygging – og begrense ladeutgiftene dine.
Industrien bruker årlig store beløp på å forhindre at mineraler i vann skal påføre rør og ventiler problemer som likner hjerteinfarkt. Nå er rimeligere hjelp underveis.
Digitalisering av de mange tusen småbedriftene innenfor bygg og anlegg er et kombinert klima- og distriktstiltak Norge har glemt.
SINTEF lanserer et globalt klimafond under klimatoppmøtet i Glasgow – for forskning på løsninger som kan dra klimagasser ut av atmosfæren og havet.
Hvordan redde naturens mangfold pluss dra CO2 ut av atmosfæren – oppgaver markedskreftene til nå ikke har klart? Temaet bør diskuteres både ved små og store møtebord i Glasgow.
Mange norske industribedrifter sliter med å ta i bruk nye digitale løsninger. En av de største fulgte en sekstrinns oppskrift som kan snu slit til suksess og konkurransefortrinn.
I en ideell verden ville sirkulærøkonomien gitt oss de mineralmengdene som elektrifiseringsbølgen krever. Men gjenvinning i et så gigantisk format er vi ennå langt unna.
Skal vi få materialer og ferdigvarer til å vare lenger – selve målet med sirkulærøkonomien – må vi kunne måle om vi er på rett vei. Da trengs indikatorer, men det skriver regjeringen lite om.
Mange politikere og byråkrater her hjemme svever i den villfarelse at hydrogenteknologien er umoden. Det kan ødelegge gylne sjanser for norsk eksport av teknologi og tjenester.
Bygger vi plattformbaserte varianter av Danmarks planlagte kunstige “energiøy”, kan Norge få en lederposisjon som leverandør av nullutslippsdrivstoff og havbasert vindkraft.
Undersjøiske mineralforekomster må utnyttes om verden skal elektrifiseres. Trolig har bare Fiji mer av dem enn oss – og olje-Norge er som skapt for utvinningsarbeidet.
Nå skal telenettet langs riksveiene styrkes. Da lønner det seg å ta høyde for at bilene blir stadig mer selvkjørende og vil trenge god og stabil teledekning.
Store kostnadskutt er innen rekkevidde for både flytende og bunnfaste vindparker. Gjør vi det riktig, kan flytende havvind bli konkurransedyktig vis-à-vis bunnfaste anlegg kanskje allerede i 2030.
Sveiseroboter kan sette fart i 3D-printrevolusjonen. De er «søskenbarn» av 3D-printerne og gir håp om at mange maskindeler snart kan lages der de skal brukes, når de trengs.
Likestillingshindre i forskning kan fjernes med enkle grep.
Veiprising vil samfunnsøkonomisk sett bli bedre enn bompenger. Men mange kan fristes til å undergrave systemet, med metoder som samtidig rammer livskritiske tjenester.
Sannheten om hva algoritmenes inntog vil bety for arbeidslivet, ligger trolig et eller annet sted imellom ytterpunktene i medienes robotiseringsdebatt.
Arbeidstakere opplever en del datasystemer som lite relevante, fordi systemene ikke tar opp i seg den «tause» kunnskapen deres. Ferske SINTEF-studier dokumenterer dette.
Industri-Norge har mye ubrukt restvarme. Nok til å tørke tare i så store mengder at vi kan binde CO2 fra en halv million fossilbiler. Eller dyrke vår egen avokado – miljøvennlig og kortreist.
Forskning og lærdom fra tidligere skipsbranner river bena vekk under påstander i NRK-sendt dokumentar. Gjentatte ildspåsettelser er ikke eneste mulige årsak til at brannen blusset opp igjen og igjen.
Et enkelt prinsipp som leger tok i bruk på slagmarken under første verdenskrig, gjør at vi nå kan utvikle bedre og billigere programvare.
Laserlys kan høre! Fenomenet økte energiselskapet BPs inntekter med omlag fire milliarder kroner i 2019. Neste gevinst kan bli rimeligere og sikrere drift av vann og avløp, vei og kraftlinjer.
Lederne som har klart hjemmekontoråret best, er de som alt før koronaen torde å gi slipp på kontroll og gjøre seg selv overflødige gjennom såkalt tjenende lederskap, viser fersk SINTEF-studie.
Reparasjon fremfor hyppig utskifting av elektronikkprodukter alene, kan gi Norge ti milliarder kroner i økt verdiskaping – og en netto jobbtilvekst på 12 000 årsverk.
Hydrogendrevne kortbanefly skal være i lufta i 2028 og mellomdistansefly i 2035. Om vår hjemlige industri griper sjansen, kan grønn luftart få flyteknologi og bakkeløsninger fra Norge.