Hundrevis av badegjester ligger på betongkai foran mørkebrå boligblokker. En person ses i svevet i et stup.
Skillet mellom privat og offentlig sfære ser ut til å ha vært utydelig blant annet på Sørenga, ifølge artikkelforfatteren. Det har ført til interessekonflikt mellom beboere og badegjester. Foto: Javad Parsa/NTB

Bo og bade uten bråk

Tre grep kan avverge ufred av “Sørenga-typen” om badeliv versus privatliv – konflikter som lett oppstår når havner forvandles til boligstrøk og attraktive uteområder.

Det har skjedd på Sørenga i Oslo, ved Grilstad Marina i Trondheim og ved Georgernes Verft i Bergen. Her har forventninger hos kjøpere av nye, dyre leiligheter ved sjøkanten kræsjet med fellesskapets behov for rekreasjonsområder.

Tilsynelatende uløselige interessekonflikter.

Men ferske utbyggingsprosjekt flere steder i landet viser at det er mulig å la både beboere og allmennheten få glede av byutvikling i sjøkanten. Suksessoppskriften er tredelt – og består av grep som både politikere og utbyggere har stått for.

Når havner forvandles

Bakteppet for det hele er omreguleringer nær sjøkanten, som på Sørenga. Havner forvandles til boliger og tiltrekkende uteområder. Ofte har kun de rikeste råd til å bo der. Men hvem skal få lov til å bruke de nye fellesområdene ved fjorden?

Siden forskning, også fra oss i Sintef, viser at tilgang til attraktive byrom og friområder er viktig for psykisk og fysisk folkehelse, burde svaret være “alle”.

Men flere pågående konflikter avslører at dette ikke er en selvfølge.

“For” populært

Det handler om et paradoks: at områder blir “for” populære. Som Sørenga og Grilstad Marina, «Trondheims Dubai». Da badegjestene rykket inn, klaget beboerne over støy og forsøpling. Ved Grilstad ble i tillegg sikkerheten til de badende satt opp mot båtlivet.

På Nordnes i Bergen fikk boligprosjektet Georgernes Verft (ferdigstilt i 2002) badeplass og sjøpromenade. Men utilstrekkelig skjerming mellom private uteplasser og badeplassen, har skapt konflikter også her.

Nå bærer flere ferske utbygginger bud om at det er mulig å kvele slike konflikter før de oppstår.

Tre forebyggende tiltak

Nye utbyggingsprosjekt i Kristiansand, Tromsø og Bergen tyder på at tre typer tiltak kan forebygge strid mellom beboere ved sjøkanten og tilstrømmende gjester som er ute etter rekreasjon.

  • Lag tydelige skiller mellom privat og offentlig rom.

Tangen i Kristiansand er forvandlet fra en liten sandbanke til et kroneksempel på vellykket byutvikling. Tilgjengelighet for alle var et premiss fra start. Og viktigst av alt: Skillet mellom privat og offentlig er tydelig gjennom utforming og materialbruk.

Det samme er godt løst ved boligutbyggingen på sjøfronten til bydelen Nøstet i Bergen.

Høydeforskjell mellom gulvet i leilighetene og byrommet er ett av grepene som gir gode leiligheter på bakkeplan og samtidig et aktivt liv i gatene.

En av årsakene til konfliktene blant annet på Sørenga ser ut til å være at nettopp skillet mellom privat og offentlig sfære har vært utydelig.

  • Lag tydelige premisser og avklar forventninger

Bydelen Vervet i Tromsø etableres på et skipsverfts gamle tomter. «En ny levende bydel» står det på eiendomsutviklerens hjemmesider. Bolyst, byliv, trivsel og dele-løsninger er i fokus hos utbyggerne.

La oss håpe at intensjonene følges opp.

  • Skap dialog og forutsigbarhet rundt store arrangement

Dialog og forutsigbarhet rundt populære festivaler i nabolaget har gjort at de som setter pris på liv, ønsker seg leilighet på bakkeplan i Tangen-prosjektet i Kristiansand. Andre beboere kan velge å reise bort under festivalene eller delta med rabatterte billetter.

Stengt fra klokka 22

To av de tre nevnte konfliktsakene har endt med at tilgjengeligheten til det som skulle være et byrom for alle, blir begrenset. På Sørenga har Oslo kommune, som eier badeanlegget, vedtatt at dette holdes stengt fra klokken 22 hver kveld.

Det er i fellesskapets interesse å gjøre gode utearealer tilgjengelige for alle, og aller helst uten at det går på bekostning av livskvaliteten til naboene. Når ikke utbyggere selv tar dette ansvaret, må politikere og myndigheter lage rammer som tvinger utbyggerne til å planlegge godt for alle.

Flere, inklusive oss i Sintef, har forsket mye på hvordan fysisk miljø påvirker folkehelsa. Likevel er det et gap mellom det vi vet og hvordan kunnskapen benyttes i samfunnsplanleggingen.

Samfunnsansvar knyttet til folkehelsa

Utbyggere skal selvsagt tjene penger. Men de har samtidig et stort samfunnsansvar, som også innebærer hensyn til folkehelsa.

Pippi Langstrømpe erklærte at: “Den som er veldig sterk, må også være veldig snill». Litt omskrevet må det være lov å si at «Den som er veldig rik, må også være veldig snill».

Artikkelen sto første gang i Dagsavisen 24. august 2022.