– Ikke statens oppgave å skaffe strøm til alle

Presset på regjeringen om å få på plass hjelpetiltak for private bedrifter som sliter med mangedoblede strømutgifter har vært stort de siste ukene, og næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) har varslet at regjeringen vil legge frem en støtteordning for næringslivet innen kort tid.

Men å hjelpe private bedrifter med å håndtere strømregningen er ikke en god idé, mener professor Stein-Erik Fleten ved Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse ved NTNU.

Professor Stein-Erik Fleten, NTNU VIS MER

– Det er ikke naturlig at staten skal ta strømprisrisiko for private bedrifter. For ikke lenge siden var det vanlig at bedriftene hadde fastpris på strøm. Når de nå har valgt å bruke spotprisavtaler bør de også ta konsekvensene av denne beslutningen. Å inngå spotprisavtaler er i praksis en form for spekulasjon, sier Fleten.

Les også: – Denne tørre batteriløsningen kan bli Elons våte drøm

Beriker eierne

Han mener en strømstøtteordning først og fremst vil berike bedriftseierne, noe man ikke bør bruke skattebetalernes penger til.

– At bedriftene har tatt denne risikoen bør gå ut over eierne og ikke vanlige folk. Det er bedriftseiernes ansvar å skaffe seg forsikringer mot uforutsette utgifter som renter og høye strømpriser. Å opprette og drive en bedrift innebærer risiko, sier Fleten.

Fletens kollega professor Asgeir Tomasgard er ikke like kategorisk motstander av en slik støtteordning. Tomasgard er direktør ved NTNU Energy Transition Initiative og mener en strømstøtteordning kan forsvares ved ekstraordinære situasjoner slik vi opplever det nå.

– Det er vanskelig å forutse en situasjon der gassprisene blir påvirket og kunstig høye på grunn av en krigssituasjon. De høye gassprisene er en av hovedårsakene til strømprisene vi nå ser.

Professor Asgeir Tomasgard, NTNU VIS MER

– Med krig i Ukraina og energiknapphet risikerer vi at bedrifter som ellers har gode forutsetninger for å klare seg godt og levere verdiskaping til det norske samfunnet i mange år bukker under, sier Tomasgard.

• Les også: Først ut i verden med kjøp og salg av strøm i nabolaget

Må gi varige endringer

Han mener premisset for en støtte til disse bedriftene må være at det er midlertidig hjelp til ellers levedyktige bedrifter i en ekstraordinær situasjon, og at støtten går til bedrifter som vanskelig kan overføre de ekstra kostnadene til sluttkundene.

Ordningen må også rettes inn mot tiltak som gir varige endringer hos bedriftene, mener professoren.

– En fordel med slike hjelpepakker er at man kan stimulere til energisparing og økt effektivitet. Det er gode løsninger for den situasjonen vi er i nå. Vi må få til varige endringer spesielt rettet inn mot klimatiltak, sier han.

Han ser for seg en støtteordning som innebærer tilskudd til energieffektivisering og energisparing.

– De høye strømprisene kom like overraskende på industrien som på politikere og folk flest. Hjelpetiltakene må bøte på problemet, og da er det å fjerne problemet det mest effektive, det vil si redusere strømbehovet for å levere varer og tjenester vi trenger, sier Tomasgard.

• Les også: – På tide å børste støvet av hydrogenbilsatsningen

Strøm en knapp ressurs

Samtidig som regjeringen jobber med en hjelpeordning for næringslivet opplever lånekunder at rentene skrus opp for å kjøle ned en overopphetet norsk energi.

Forskerne er enige i at hjelpepakker til næringslivet kan få uheldige effekter.

– Vi er i full produksjon, det er ingen arbeidsledighet, det er full kapasitetsutnyttelse i norsk industri. En strømstøtteordning vil virke omvendt av rentehevinger og bidra til å gjøre økonomien enda hetere, sier Fleten som mener regjeringen bør stå mot presset fra næringslivet.

– Ja, de har begynt å stå i stormen, det bør de fortsette med. De vil jo helst ikke innføre ordningen og det er jeg helt enig i, sier han.

Tomasgard tror det er mulig å utforme tiltakene for å unngå negative effekter.

– I hovedsak går økonomien godt. Store deler av industrien klarer også å håndtere kostnadene og å overføre dem til kunder som kan betale. Disse bedriftene trenger ikke støtte.

– Vi må være forsiktige med å utforme tiltak som virker mot sin hensikt. Da er det fornuftig å stimulere til en varig endring som reduserer etterspørselen etter ressurser som allerede er knappe, som for eksempel strøm, sier Tomasgard.

• Les også: Hva er et plusshus?

Misunner ikke regjeringen

Han mener det ikke er sannsynlig at støtte som stimulerer til strømsparing og energieffektivitet vil være spesielt inflasjonsdrivende.

– Man kan heller tenke seg at det vil dempe inflasjonspresset ved å fortsette å produsere varer og tjenester vi trenger og få ned strømbruken samtidig. Er man redd for inflasjon kan man stramme inn annen bruk av offentlige midler, men dette er politiske valg.

Professor Espen Moe, NTNU VIS MER

Ved NTNUs institutt for sosiologi og statsvitenskap er professor Espen Moe delvis enig med begge sine kolleger.

– Orakelsvaret er at de har rett begge to. Dette er en ekstremsituasjon som fordrer kortsiktige tiltak. Samtidig, når Rec Solar Energy sier de må legge ned eller utsette produksjonen i Norge på grunn av de høye strømprisene, så hadde de faktisk tilbud om en gunstig fastprisavtale for ikke lenge siden.

– Store deler av norsk industri har allerede siden før strømpriskrisen vært på gunstige fastprisordninger. Så jeg misunner ikke regjeringen i det hele tatt den situasjonen de står i nå. Det er vanskelig å finne en ordning som ikke slår skjevt ut, sier Moe.

• Les også: Å energioppgradere er nesten alltid bedre enn å bygge nytt

En gylden anledning

Han mener samtidig at man nå har en gylden mulighet til å få gjennomført viktige endringer i norsk industri.

– En av grunnene til at vi sløser så mye med strømmen i Norge er at vi er vant til lave strømpriser. Det som fungerer for å komme i gang med energiøkonomisering er at prisene blir høye. Nå har vi et vindu, og da vil det være dumt å skusle bort denne muligheten fordi vi ønsker å opprettholde en strømpris som er veldig mye lavere enn markedssituasjonen skulle tilsi, sier Moe.

Så selv om det er viktig med kortsiktige støttetiltak, er det enda viktigere at støttesystemene som vi nå innfører får fart på energiøkonomiseringen for både industri og husholdninger, konkluderer professoren.

– Med det prisnivået vi har i dag, er det mye å hente her, sier Moe.