Lytter til hvaler – selv når de er helt stille
Et hundre år gammelt fysikkprinsipp og en fiberoptisk kabel utenfor Svalbard gjør det mulig for forskere å oppdage svømmende hvaler – selv når de ikke lager lyd.

Et hundre år gammelt fysikkprinsipp og en fiberoptisk kabel utenfor Svalbard gjør det mulig for forskere å oppdage svømmende hvaler – selv når de ikke lager lyd.
Kloden er full av ukjente arter. Men er det virkelig mulig å finne en helt ny dyreart midt i USAs største by?
De norske lakseoppdretterne har tjent seg søkkrike på bruken av fellesskapets naturressurser og at Staten beskytter dem mot konkurranse.
Kavliprisen 2026 går til forskere som har gitt oss banebrytende kunnskap innenfor sine felt.
Eva Y. Andrei, Allan H. MacDonald og Pablo Jarillo-Herrero endrer materialer uten å endre atomene i dem.
Årets vinnere av Kavliprisen i nevrovitenskap har gitt oss ny innsikt i hvordan nerveceller i hjernen fungerer.
Det finnes 55 måkearter i verden, men under halvparten av dem er observert i Norge. Her kan du lære deg noen av de vanligste. Og litt om hvorfor mange har rømt fra kysten og endt opp i den litt stusselige kategorien bymåker.
Prøveordning gir en ekstra sjanse til dem som er gode nok, men som likevel ikke slipper gjennom nåløyet til ERC.
Mikroplast i havet påvirker algers muligheter til å vokse og drive fotosyntese. Nå har forskere regnet på hva dette har å si for drivhuseffekten og havets evne til å ta unna karbondioksid.
En ny studie viser hvordan en bemerkelsesverdig plantegruppe på Galapagos har fått sine varierte bladformer. Studien gir unik innsikt i evolusjon på genetisk nivå.
I et stadig varmere hav kan et av de minste, men også viktigste, dyrene begynne å slite. Raudåte er helt sentral for livet i havet her nord.
Svalbardrein lever så isolert at den har utviklet seg til en egen underart. Men denne avstanden er ikke nok til å beskytte den mot forurensning fra industriverdenen.
200 millioner kroner fra EU går til fagmiljøet ved Colourlab i Gjøvik.
Kroppsvekten din og genene påvirker hvilke tarmbakterier du har. Dette igjen påvirker antakelig risikoen for blant annet cøliaki og hemoroider.
Selv om skogsturen eller vandringen ved vannet skjer alene, så gir det tilhørighet. Naturopplevelser i seg selv kan altså forebygge ensomhet.
Ved opprusting i Arktis blir også kulden en fiende, særlig for soldater fra varmere land. Smarte klær som leser av kroppens tilstand og varmer opp brukerne kan bli redningen.
Planter reagerer på endringer i omgivelsene. Nå vet vi mer om hvordan. Det er godt nytt for blant annet landbruket.
Kvantedatamaskiner sliter med hukommelsen. Informasjonen i dem kan raskt gå tapt. Nå kan vi se hvor raskt, mye mer presist enn før.
De fleste av oss har lært på den knallharde måten at is er glatt, og sjukt vondt å falle på. Men hvorfor er isen glatt? Det har forskere prøvd å forstå siden 1800-tallet.
Fire stjerner har fått navn etter reinsdyr i den internasjonale katalogen. To av disse er nordsamiske navn.
Over 2500 plantearter har potensial til å invadere Arktis på bekostning av artene som hører hjemme her. Norge er et av områdene som er spesielt i faresonen.
Mange fysikere ønsker seg en triplet superleder. Det gjør kanskje du også, selv om du ikke vet det ennå.
Hvilken rolle spiller det hvor du er født, og om du er tung eller lett, om du er en gråspurv? Forsker Kenneth Aase regner på hvordan fremtiden ser ut for de gråbrune fjærballene.
Bruksreglene for reindrift skulle bidra til å holde reindriften bærekraftig og gi selvstyre. Men «bærekraft» og «selvstyre» kan bety noe helt annet for myndigheter enn for reindriftssamer.