Skremselsbudskap om klima er til liten nytte
Hvordan skal du spre et budskap om klimaendringer? Noen taktikker kan til og med minke støtten, viser en internasjonal studie med 59.000 deltakere.
Hvordan skal du spre et budskap om klimaendringer? Noen taktikker kan til og med minke støtten, viser en internasjonal studie med 59.000 deltakere.
Plast kan inneholde kjemikalier som påvirker både hormonbalanse, forbrenning og overføring av kroppens signaler.
Gjør det noe om et stykke sjelden myr går tapt der det er mye av den? Umulig å si, for ingen oversikt viser om slik myr ødelegges et annet sted samtidig.
Databeregninger som før tok ett år, kan forskere nå utføre på ti dager.
De jakter om natten og navigerer i mørket etter ekko for å finne insekter og annen mat. Om vinteren må flaggermus i Norge klare seg som best de kan i en slags dvale. Hvordan de fikser dette, har vi visst lite om. Før nå.
Vet du egentlig hvorfor partneren din blir sjalu? Antakelig. Vi er overraskende flinke til å tolke sjalusi.
Å studere væskestrømmer i porøse materialer er viktig for alt fra ferskvannsforsyning til utvinning av olje. Dette er vanskelig, men vi gjør store fremskritt.
Tang og tare, eller makroalger, brukes i mange produkter, og kan bli enda viktigere framover. Kunstig intelligens kan hjelpe oss så vi unngår å overforbruke denne ressursen.
Loven om havbunnsmineraler er for uklar, og Stortingsmeldingen om gruvedrift på havbunnen holder ikke vann. Kunnskapsgrunnlaget er for spinkelt og samfunnets behov for havbunnsmineraler for dårlig begrunnet.
Norge eksporterer allerede alginat for store beløp. Nye funn kan gjøre industrien enda større og mer bærekraftig.
På Grønland smelter breene og sjøvannet blir varmere. Hvordan takler sjørøye klimaendringene? Forskere er i gang med å finne det ut.
Tid oppleves annerledes nær et svart hull. Men hvordan? Emeritus Iver Håkon Brevik har svar.
Det grønne skiftet vil sluke store mengder mineraler, og noen steder må vi ta dem fra. Politikere vil hente dem på havets bunn, og høster både jubel og avsky. Men hva sier forskerne?
Det pekes, klikkes og jubles om hverandre. Noen elever teller på fingrene, andre stirrer tenkende ut i luften mens hodet jobber på spreng.
Forskningsinstitusjoner fra Norge og flere andre land har de siste årene samlet inn store mengder data fra de nordlige havområdene. Det er stor interesse for tilgang til denne informasjonen.
Nye forskningsresultater kan være gode nyheter for fiskeoppdretterne, men også for jordbruket, kloakkrensing og kanskje din egen tarm.
Hvordan kan vi avkarbonisere storskala kraftproduksjon og luftfart så raskt som mulig? Det europeiske forskningsrådet har innvilget en betydelig sum til et forskerteam som skal utforske dette.
En internasjonal forskergruppe skal se hvordan planter takler tørke. ERC bidrar med 10 millioner euro, over 115 millioner kroner.
Forskere har funnet frem til en metode som identifiserer bakterier enkelt, billig og mer presist enn før. Da kan vi også bruke mindre antibiotika.
Ustabile vintre gjør det vanskeligere å flytte reinen. Dyra får også problemer med å finne mat på egen hånd.
Å bo nær en isbre, er som å ha en nyttig, men lunefull nabo.
Når klimaet blir varmere, øker faren for at naboen slår seg vrang.
En gruppe forskere vil hjelpe samfunn som lever med breer som smelter.
Flere hvalarter forsvant fra Europa lenge før hvalfangst ble storindustri. To av de aller vanligste finnes ikke lenger her, og én av dem er nesten helt utryddet.
Svalbardreinen har tilpasset seg ekstreme leveforhold på rekordtid, tross innavl og liten genetisk variasjon. Et genetisk paradoks, sier forskerne.
Bakterier i rå sjømat kan gjøre deg syk. Sjømat kan også spre bakterier som er motstandsdyktige mot antibiotika. Blant disse er Aeromonas.