Ingen ulemper ved å få unger tidlig
Du har neppe noen ulemper ved å bli kjønnsmoden og formere deg tidlig. I hvert fall ikke om du er et villsvin.
Naturvitenskap
LASTER INNHOLD
Kavliprisen innen nanovitenskap til fire pionerer
De har gitt oss skarpere syn. Både Hubble-teleskopet og elektronmikroskoper er blitt bedre på grunn av arbeidet deres.
Ligger vår fremtid på havdypet?
Lav oljepris har satt fart i debatten om hvilke næringer Norge skal utvikle og leve av framover. I regjerings reviderte nasjonalbudsjett seiler utvinning av havbunnsmineraler opp som et tydelig satsningsområde.
Å beskrive friksjon lett ved å gjøre det vanskelig
Alle vet hva friksjon er, men den er vanskelig å beskrive. Forskere har gjort en eldgammel, men vanlig modell lettere å bruke på nanoskala — ved å gjøre den mer komplisert.
Darwin kan hjelpe oss mot kreft og korona
Hvorfor utvikler noen organismer seg og andre ikke? Svaret kan hjelpe i kampen mot både kreft og korona.
Kvinner og menn velger partnere som før
Menn og kvinner velger partnere etter ulike kriterier. Disse er de samme i nær hele verden, og uendret på 30 år, viser undersøkelser av 14.000 mennesker.
Testing av større husholdninger kan redusere koronasmitte i Norge
Testing av familier på fire personer eller flere, vil være en måte å redusere koronasmitte-spredningen på. Dette viser en datasimuleringsmodell ved NTNU. Modellen har i første omgang blitt brukt til å vurdere hva som er den beste testingsstrategien for Oslo.
Flaggermus er ingen trussel mot folkehelsen, men viktig for økosystemene
Den har fått mye negativt oppmerksomhet, men sjansen er svært liten for at viruset som forårsaker covid-19 har blitt overført fra flaggermus til menneske. Verden trenger flaggermusa. I økosystemer, til pollinering og frøspredning. Og til å ta seg av skadelige insekter rundt husene våre, i jordbuket og i byene.
Mysteriet med den butte billepenis
Sju år, studier av et utall billepeniser, og mange timer på kne i strandkanten. Dette er fortellingen om all forskning som må til før en ny art kan få sitt navn.
Sånn lærer du noen av vårfuglene
Med litt øvelse er noen av våre vanligste fugler lette å kjenne igjen på sangen.
Vaksinerevolusjon er underveis – men for hvem?
Manipulerte «instruksjonsbøker» for cellene våre vil knekke mange sykdommer, trolig også koronautbruddet. Men i verste fall blir nyvinningen kun for de rike.
Ny NHO-rapport: Klimaforpliktelser gir Norge konkurransekraft
Kan fremtidig verdiskaping innenfor energi og industri bidra vesentlig til å opprettholde velferds-Norge – og samtidig oppfylle våre forpliktelser i internasjonale klimaavtaler innen 2050?
Ja, konkluderer SINTEF.
De vakreste solcellene er inspirert av naturen
De kalles organiske solceller, er lette å forme og billige å lage. De ikke er like effektive som de vanlige solcellene vi kjenner, men fungerer bedre når lyset er svakt, som innendørs.
Svalbard – vilt, spennende og norsk
100 år etter Svalbardtraktaten er øygruppen attraktiv for mange. Noen er på jakt etter rikdommer. Andre vil ha klimasvar og naturopplevelser.
Følger sjøørreten minutt for minutt
Bestanden av sjøørret har gått kraftig ned. Ved hjelp av ID-merking og lyttestasjoner har forskere studert sjøørretens hverdag. Nå vet de mer om hva som trengs for å verne sjøørretbestanden.
Lager blyfrie materialer til ultralyd
De vil bli kvitt bly i ultralyd-utstyr. Nå lager forskere helt nye materialer slik at medisinsk utstyr, ekkolodd, droner og mikrofoner kan fungere uten bly.
Kan brettspill dempe konflikter mellom mennesker og dyr?
Folk som bor i nærheten av nasjonalparker må bli med på laget om vi skal få et bærekraftig samspill mellom dem og naturen. Kanskje kan et spill hjelpe til.
Hva skjer i Barentshavet om isen forsvinner?
Isen i Arktis smelter. Det kan få store konsekvenser for alt fra havstrømmer til mengden fisk på vårt matfat. Prosjektet «Arven etter Nansen» skal hjelpe oss å forstå bedre hva endringene betyr.
– Korallfisk tåler surere vann enn antatt
Flere studier har påstått at havforsuring får korallrevfisk til å oppføre seg så annerledes at det kan true overlevelsen deres. Det viser seg å ikke stemme.
Hvorfor gikk det så galt i Australia?
I Australia er branner i bushen en nødvendig del av naturens syklus. Men ikke i dette omfanget.
Urnorsk gjær lager øl superraskt
– Den særnorske gjæren kveik kutter gjæringstiden drastisk. Det er en kjempefordel, sier stipendiat Christian Schulz ved NTNU.
Hvordan en tresleiv kan holde komfyren din ren
Du har sikkert erfart at kjelen med pasta koker over i det øyeblikket du ser en annen vei. Men kan kjerringrådet om at en tresleiv over kjelen hindre at det koker over? Vi har spurt forsker og bobleekspert Kristian Etienne Einarsrud.
Var nesten utryddet – men nå er det over 20.000 svalbardrein
Reinen på Svalbard var nesten utryddet ved begynnelsen av 1900-tallet. Den ble ikke fredet før det nesten var for seint. Men nå er den tilbake for fullt.
Trær sliter når skogene blir for små
Når skogområdene krymper og deles opp, får mange arter av trær problemer. De er ofte avhengige av dyr som ikke lenger kan spre frøene deres effektivt.