Ny laser kan gi bedre selvkjørende biler og internett
Den nye teknologien løser mange av problemene med lasere i dag.
Den nye teknologien løser mange av problemene med lasere i dag.
Helseutfordringene ved kjemikalier i plast blir ikke tatt på alvor av beslutningstakere, mener forskere.
Hjernen vår registrerer ikke bare tid – den strukturerer den, finner hjerneforskerne ved Kavli-instituttet ved NTNU.
Politikernes forslag og utspill om matematikkundervisning både gleder og frustrerer.
Norge har 212 arter av bier. Eller. Vi hadde kanskje 212 arter. Antallet insekter synker generelt, og noen bier sliter veldig eller er allerede borte.
Forskere har undersøkt alger som spiser tare istedenfor å lage sitt eget sukker. Det åpner for nye måter å lage ting av tare som vi har nytte av.
Fysikere har funnet et materiale som kan bli svært så nyttig innenfor kvanteteknologi. Leire.
Når fisk må tilvenne seg høyere vanntemperaturer, kan det gå ut over svømmeferdigheter og yngling. Men sebrafisken i laboratoriet overrasket forskerne.
Kosmisk stråling inneholder av og til enorme mengder energi. Men vi aner ikke hvorfor eller hvor denne strålingen kommer fra. Eller kanskje gjør vi det nå?
Den hadde sovet i 800 år, men i mars 2021 våknet vulkanen i Fagradalsfjall på Island. Mens utbruddet pågikk, ble det gjort storskala feltforsøk med å bygge jordvoller for å bremse den glødende lavastrømmen.
Sjøfuglene våre sliter. Krykkjer på Svalbard har kvikksølvmengder i kroppen som kan gå ut over forplantningsevnen.
Når cellene dine skal dele seg, legger arvestoffet seg i en slags X-form. Hvorfor og hvordan?
Verdensberømte skatter av hvalrosstenner kommer til Norge, blant dem sjakkbrikker fra øya Lewis i Skottland. Ble de laget her til lands? Og hvorfor forsvant hvalrosshandelen?
Nye forskningsfunn kan spare bedrifter for både tid og penger.
De rekker ikke årets VM i Trondheim, men NTNU-forskere mener verdens raskeste og mest fleksible langrennski er klare til start under verdensmesterskapet i Falun 2027.
Transport av tettpakkede gasser og flytende væsker blir bare mer aktuelt når vi skal begynne med karbonfangst. Ny forskning gjør at vi forstår mer om hvordan vi kan gjøre dette best mulig.
Fysiker Sol Jacobsen fra QuSpin er tildelt en høythengende pris.
Før trodde forskere at mikroRNA var en slags ubrukelige rester i cellene og blodet. Men de bittesmå trådene er langt viktigere enn noen så for seg. Også for dem som forsker på dyrelivet.
En slangerobot med spesielle «øyne» ser at granater på bunnen av innsjøen har sitt helt unike fingeravtrykk. Dermed kan forskere overvåke om de lekker miljøgifter.
Du trenger ingen fakir for å ligge på en spikermatte. Men det er veldig praktisk å ha en fysiker tilgjengelig.
To førsteamanuenser ved NTNU får 43 ERC-millioner for å forske på molekylmodeller og på genvariasjoner som kan påvirke dyrs overlevelsesevne.
Dagens barn kan kalles generasjon plast. De blir utsatt for plast før de er født, og vil vokse opp med plastprodukter og plastavfall gjennom oppveksten. – Den globale plastavtalen som forhandles denne uka i Sør-Korea er vår beste sjanse å innføre tiltak mot den globale plastkrisen, sier Kam Sripada.
Klimaforskere mangler ofte nødvendig informasjon for beregningene sine. En masterstudent bidro til å finne viktige tall fra Afrikas mest befolkningsrike land.
Millioner av jordas arter er fremdeles ukjente for oss. Forskere kaller disse artene «biologisk mørk materie». Men nye metoder kan gi oss bedre oversikt raskere.