Disse folkene lå slektningene dine med
Du er sannsynligvis litt neandertaler. Kom på slektstreff på Vitenskapsmuseet.
Du er sannsynligvis litt neandertaler. Kom på slektstreff på Vitenskapsmuseet.
Rundt 47.000 ulike arter er identifisert i Norge. Men antakelig finnes mange flere. Et nytt verktøy kan hjelpe oss med å få bedre oversikt.
Det meste av planeten vår står under vann – og stadig mer vil gjøre det i årene fremover. Hva vet vi egentlig om verden under vann?
Planten heter beiskambrosia, og er du allergisk mot pollen, er det nok best du følger med litt ekstra. For supergener har ført den til Norge også.
Plast er nyttig, men er også et miljøproblem. Forskere bruker nå enzymer fra bakterier og sopp for å bryte ned plast.
Professor Bernt-Erik Sæther er tildelt et ERC Advanced Grant på 2,5 millioner euro. Han skal undersøke hvordan arter kan overleve endringer i miljøet.
Isen Dronning Maud Land øst i Antarktis er ikke stabil. Store mengder is har smeltet tidligere, sist for 5000 år siden.
Bakteriefrie fiskeyngel setter forskere på sporet av hvordan vi gjør fisken mer motstandsdyktig mot sykdommer.
NASA har planen klar: Mennesket skal tilbake på Månen. På en bemannet base. Skal det lykkes, må vi blant annet kunne dyrke vår egen mat der oppe. Norske forskere er i gang med å gjøre det mulig.
Klimaforskere har lenge visst at store dyr som elgen kan spille en rolle i klimaendringene. Spørsmålet er bare i hvilken grad. Ny forskning viser at de kan bety mye.
Forskere ved NTNU har oppdaget en ny og overraskende metode for å lage sterkere materialer av aluminium.
Kan også Europa bruke energikrisen for å få fart på jobben med å oppnå null utslipp av klimagasser innen 2050? Det mener EUs rådgivergruppe for klimaendringer.
Det er ikke daglig kost å oppdage et tresifret antall nye insekter og edderkoppdyr. Flest nye oppdagelser var det av typen sviknott.
Fiberoptiske kabler går på kryss og tvers i verdenshavene. Disse kablene kan bli et billig redskap for å overvåke mye av aktiviteten under vannflaten.
Vi kan bruke tang og tare for å lage stoffer som er helt nødvendige for framtidas teknologi. Nå har vi gjort store fremskritt.
Er det bra å bade om vinteren? Stemmer det at det meste av varmetapet skjer via hodet, og blir vi syke av å fryse på beina? Her er forskernes svar.
Selv tilsynelatende små endringer i klimaet kan forandre antallet dyr og planter i et område, og hvordan arter oppfører seg, viser ny forskning. Naturhistoriske samlinger gir oss verdifull innsikt.
Snart kan kanskje smarte dingser i hjemmet finne ut hva som feiler deg. Men teknologien er godt nytt for mye annet også.
Atmosfæren på månen er helt uten oksygen. Skal man oppholde seg der over lengre tid, vil det være en stor fordel å lage oksygen der oppe isteden for å måtte frakte alt med seg fra jorda. Men er det i det hele tatt mulig?
Flommer har igjen herjet deler av landet. Hvordan kan vi flomsikre vassdrag uten å skade miljøet? Vi har flere forslag til løsninger.
Førsteamanuensis Lena van Giesen mottar støtte fra Det europeiske forskningsrådet (ERC) på 18 millioner kroner for å forske på korallen Lophelia pertusa.
Mange arter vet vi svært lite om. Dessverre er det ofte ikke noe godt tegn.
Australia har et overvåkningsprogram av havbunnen hvor de kan følge nøye med på miljøforandringer. Nå har NTNU tiltrukket seg en av nøkkelforskerne herfra.
DNA fra europeiske arter samles i et åpent oppslagsverk. I Norge er vi godt i gang.