Nå kan datamaskiner tenke kjappere sammen
Databeregninger som før tok ett år, kan forskere nå utføre på ti dager.
Naturvitenskap
LASTER INNHOLD
Flaggermus tar smarte grep for å overleve kalde vintre i Norge
De jakter om natten og navigerer i mørket etter ekko for å finne insekter og annen mat. Om vinteren må flaggermus i Norge klare seg som best de kan i en slags dvale. Hvordan de fikser dette, har vi visst lite om. Før nå.
Sjalusi – vi skjønner vårt eget kjønn best
Vet du egentlig hvorfor partneren din blir sjalu? Antakelig. Vi er overraskende flinke til å tolke sjalusi.
Verdensrekord hjelper oss å studere porøse materialer
Å studere væskestrømmer i porøse materialer er viktig for alt fra ferskvannsforsyning til utvinning av olje. Dette er vanskelig, men vi gjør store fremskritt.
Kunstig intelligens gir smartere bruk av tang og tare
Tang og tare, eller makroalger, brukes i mange produkter, og kan bli enda viktigere framover. Kunstig intelligens kan hjelpe oss så vi unngår å overforbruke denne ressursen.
Norge mangler kunnskap om gruvedrift i dyphavet
Loven om havbunnsmineraler er for uklar, og Stortingsmeldingen om gruvedrift på havbunnen holder ikke vann. Kunnskapsgrunnlaget er for spinkelt og samfunnets behov for havbunnsmineraler for dårlig begrunnet.
Nå kan dyrket tare bli like god som vill tare
Norge eksporterer allerede alginat for store beløp. Nye funn kan gjøre industrien enda større og mer bærekraftig.
Klimaendringer på Grønland kan skape trøbbel for sjørøya
På Grønland smelter breene og sjøvannet blir varmere. Hvordan takler sjørøye klimaendringene? Forskere er i gang med å finne det ut.
Hvordan oppleves tiden nær et svart hull?
Tid oppleves annerledes nær et svart hull. Men hvordan? Emeritus Iver Håkon Brevik har svar.
Dette mener forskerne om gruvedrift på havbunnen
Det grønne skiftet vil sluke store mengder mineraler, og noen steder må vi ta dem fra. Politikere vil hente dem på havets bunn, og høster både jubel og avsky. Men hva sier forskerne?
– Kan vi få lov til å bruke friminuttet på mattespillet?
Det pekes, klikkes og jubles om hverandre. Noen elever teller på fingrene, andre stirrer tenkende ut i luften mens hodet jobber på spreng.
Hvem skal forvalte og ha tilgang til data fra havområdene?
Forskningsinstitusjoner fra Norge og flere andre land har de siste årene samlet inn store mengder data fra de nordlige havområdene. Det er stor interesse for tilgang til denne informasjonen.
Gunstige bakteriesamfunn kan hjelpe fiskeoppdrettere
Nye forskningsresultater kan være gode nyheter for fiskeoppdretterne, men også for jordbruket, kloakkrensing og kanskje din egen tarm.
Rene gassturbiner mottar 12,7 millioner euro
Hvordan kan vi avkarbonisere storskala kraftproduksjon og luftfart så raskt som mulig? Det europeiske forskningsrådet har innvilget en betydelig sum til et forskerteam som skal utforske dette.
EU-millioner for å sikre matforsyningen mot tørke
En internasjonal forskergruppe skal se hvordan planter takler tørke. ERC bidrar med 10 millioner euro, over 115 millioner kroner.
Ny metode identifiserer bakterier enklere
Forskere har funnet frem til en metode som identifiserer bakterier enkelt, billig og mer presist enn før. Da kan vi også bruke mindre antibiotika.
Klimaendringer gir problemer for reinen
Ustabile vintre gjør det vanskeligere å flytte reinen. Dyra får også problemer med å finne mat på egen hånd.
Nabovarsel fra breene
Å bo nær en isbre, er som å ha en nyttig, men lunefull nabo.
Når klimaet blir varmere, øker faren for at naboen slår seg vrang.
En gruppe forskere vil hjelpe samfunn som lever med breer som smelter.
Hvalfangst utryddet arter som var vanlig i Europa tidligere
Flere hvalarter forsvant fra Europa lenge før hvalfangst ble storindustri. To av de aller vanligste finnes ikke lenger her, og én av dem er nesten helt utryddet.
Isolert i 7000 år – vil den takle klimakrisen?
Svalbardreinen har tilpasset seg ekstreme leveforhold på rekordtid, tross innavl og liten genetisk variasjon. Et genetisk paradoks, sier forskerne.
Hvor trygg er sushien din?
Bakterier i rå sjømat kan gjøre deg syk. Sjømat kan også spre bakterier som er motstandsdyktige mot antibiotika. Blant disse er Aeromonas.
Laks som spiser laks er mer miljøvennlig
Vi bør utnytte hele laksen og ta vare på mer av den hjemme i Norge. Da skåner vi miljøet samtidig som laksen trives, mener forskere.
Jakten på malvikeplet
En etterforskningshistorie fra det trønderske eplemiljøet.
Nye metoder kan gi bedre strålebehandling av kreft
Funn fra NTNU bidrar til å gjøre strålebehandling av kreft mer presis. Da blir den mer skånsom og effektiv. Pasienten slipper kanskje å være så dårlig etterpå.