Om helimagnetenes topologi og andre ting vi ikke skjønner
Det kan faktisk finnes gode grunner til å bry seg om virvelstrukturer i helimagneter. La oss prøve å finne dem sammen.
Naturvitenskap
LASTER INNHOLD
Museer kan gi oss bedre øl, maling og omega-3
Museenes naturhistoriske samlinger er ikke nedstøvede pengesluk. Tvert imot kan de være en gullgruve for industrien.
Bruker bakterier til å lage sement og medisin
Det vi gjør, kan bakteriene (kanskje) gjøre bedre. Som å lage miljøvennelig sement, for eksempel.
Lager måleutstyr for verdens mest ekstreme miljø
Norske forskere bidrar til å utvikle verdens varmeste geotermiske brønn i et ikke-vulkansk område. Målet er å utnytte den utømmelige varmen fra jordas indre. Men det krever utstyr som tåler det aller, aller meste.
Våt snø er best for huden
Tørr nysnø gjør deg lettere påskebrun – eller brent, enn vått klisterføre.
Kvinner som initierer sex angrer sjeldnere
Kvinner angrer mer på tilfeldig sex enn menn gjør. Men ikke så ofte om de selv tar initiativet og sexen var god.
Ti myter og fakta om kropp og kulde
Stemmer det at 90 prosent av varmetapet skjer via hodet, og blir tenåringene syke av å gå med bare ankler? Her er forskernes svar.
Biskopen som ble vitenskapens venn
Biskopen kjempet for naturvitenskap i Norge. 26. februar for 300 år siden ble Johan Ernst Gunnerus født. Samtidig er biblioteket som bærer hans navn 250 år i år.
Hos dompap er det hun som bestemmer
Mange fuglevenner liker dompapen. De har trolig merket seg at hunnen kan jage den mer fargerike hannen vekk fra fuglebrettet. Det gjør dompapen annerledes.
Storkorset til Moser-professorene
May-Britt Moser og Edvard I. Moser har blitt tildelt Storkors av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden.
9 ting du bør vite om mikroplast
Det kan utgjøre en større forskjell enn du tror å fjerne en plastpose fra stranda.
Korleis verkar katalysatoren i bilen din?
Den reduserer utslepp av forureinande gassar, og har forbetra luftkvalitet i byar over heile verda i fleire tiår. Men korleis verkar ein bilkatalysator?
Er mammuten virkelig utdødd?
Bør vi bringe utdødde dyrearter tilbake igjen? Ny teknologi kan gi muligheter ingen så for seg for få ti-år siden. Men svaret er ikke selvsagt.
Avslører geologiens x-faktor
Den veier 10 tonn og er utviklet av amerikanske ingeniører på oppdrag fra norske forskere. Mastodonten som har fått navnet Polyax-rocker’n, skal gjenskape de geologiske spenningene som virker i oljereservoarer – med superpresisjon.
– Klimalovgivningen må bli mer bindende
Utslippsfri produksjon av strøm er avgjørende for det grønne skiftet, ifølge Nils Røkke, forsker og direktør for bærekraft i SINTEF. Han ønsker en strengere klimapolitikk velkommen.
Flere innvandringsbølger formet skandinavene
Tror du det er stor forskjell på folk i våre dagers Sverige og Norge? For 9500 år siden ville du hatt mer rett.
– Verre med plast i elver og sjøer
Nesten all forskning om plastforurensning i vann, handler om havet. Men det største problemet er plasten som havner i ferskvann, mener NTNU-biolog.
Her er ti av Gemini.nos mest leste saker i år
I Gemini skriver vi om det meste. Om flytende byer, og hvordan du kan bli kvitt negative tanker, at teambuilding har liten effekt, og at moderne klær kan skade miljøet. Her er et knippe av våre mest populære saker:
Avdekker Nidarosdomens hemmeligheter stein for stein
Ikke bare pilegrimer tiltrekkes Nidarosdomen. Det gjør også forskere, som finner svar på uløste gåter som ligger i de gamle steinene og i arkitekturen.
Hvorfor vandreduen ble utryddet
Vandreduen var en gang blant de mest tallrike artene på kloden. Det siste eksemplaret døde i zoologisk hage for drøyt 100 år siden. Hvordan gikk det så galt?
Hjelpere får nye snegler oppkalt etter seg
Gode hjelpere hedres når vitenskapsfolk setter navn på nye arter.
Hva vikingen puttet i puta si
Ikke mange kan identifisere fugler ved å undersøke ei eneste fjær. Men flere trenger den slags kunnskap, og til sist kan det berge liv.
Dunværene – en levende kultur
I århundrer, kanskje årtusener, har folk og fugl levd i et samspill med hverandre. Tradisjonen med å sanke inn dun fra ærfugl holdes fremdeles i hevd.
Dompap holder sammen i årevis
Jo, det er faktisk sant. Dompap kan holde sammen i par, år etter år. Nå vet vi det sikkert.