Sporhunden som lukter mikroalger
Plankton er livsviktig for livet på jorda. Så hva skjer framover når klimaet endrer seg og havet blir varmere? For å kunne telle og overvåke de små dyra får forskere nå hjelp av en smart robot.
Plankton er livsviktig for livet på jorda. Så hva skjer framover når klimaet endrer seg og havet blir varmere? For å kunne telle og overvåke de små dyra får forskere nå hjelp av en smart robot.
Matematikk-lærere har kanskje aldri løst noen store miljøutfordringer, kreftgåter eller energikriser. Men de utdanner de som skal gjøre det.
12.000 år gammel stingsild viser hvordan arter tilpasser seg.
To professorer ved NTNU er tildelt prestisjefylte ERC Advanced Grants fra Det europeiske forskningsrådet.
Kvinner og menn er ofte sjalu av helt ulike grunner. Denne kjønnsforskjellen i sjalusi oppstår så tidlig at det overrasker forskere.
I mer enn 100 år har vi visst at noen metallblandinger blir sterkere av å oppbevares i romtemperatur. Men vi har ikke helt kjent detaljene. Før nå.
Hva kom først, høna eller egget? Hvorfor dugde ikke hønsefjær i puta? Prøv vår påskequiz!
Giften i skismurningen din forsvinner i grunnen aldri. En norsk innsjø og flere flyplasser er fulle av den, og det er nok kroppen din også.
Hvordan skal barn og unge i Norge gjøre det enda bedre i matematikk? Svaret kan ligge hos lærerutdannerne.
Den splitter nye arten av gullveps ble avslørt av sitt eget språk.
Folkeforskning gir oss mye data. Hvert år noterer over 10.000 entusiaster fugler som de ser i hagene sine. Men hvordan bruker vi dataene best mulig?
Dette er antakelig den mest interessante historien du har lest om puter.
Kanskje kommer du over spor i snøen i vinterferien eller på påsketuren. Her finner du noen av de mulige kandidatene.
Masterstudent Vanessa Solvang dyrker fram bittebitte små bankende hjerter på laben. De steller hun godt med, også på Valentine’s Day.
Det som før var science fiction, er nå fullt mulig. Med genredigeringsteknologien CRISPR kan kroniske sykdommer klippes ut av arverekka, og man kan lage planter som tåler tørke.
Lys på forskningsfartøy påvirker livet i havet helt ned til 200 meters dyp. For å forstå mer av livet i det mørke dypet, satser forskerne derfor på selvgående undervannsfarkoster som ikke trenger lys for å arbeide.
Verdens mest miljøvennlige produksjon av silisium til solceller foregår i Norge. Men nye funn kan gjøre den enda mer miljøvennlig.
Et forskerteam som ser på fotavtrykket vårt i Arktis, har tatt prøver på arktiske sjødyr og avløpsvann som knyttes til turisme. Funnene viser overraskende legemiddelfunn.
Mer biodrivstoff skal motvirke klimaendringer, men produksjonen bør ikke gi mindre mat og villmark. Løsningen kan være å dyrke gress på nedlagt landbruksjord.
Om oppvarmingen av kloden skjer for raskt, greier ikke alle arter å tilpasse seg i tide.
EU gir 21 millioner kroner til forskning på hvordan dyr takler klimaendringer.
Det som er sikkert er at på Mjøsas bunn finnes mange sunkne skip, lastebiler og ammunisjon som er dumpet i Norges største innsjø. Denne uken starter første del av et stort forskningsprosjekt som kartlegger hva som finnes i dypet. Og det er en viss sjanse for å finne spor etter vikingskip.
Verdens økende befolkning trenger mat. Sårbare arter må vike, ofte for kjøttproduksjon.
Sju forskere ved NTNU er blant de én prosent mest siterte i verden på sine felt. Tre av disse studerer bærekraft.