Energikrisen kan øke europeiske investeringer i grønn energi
Kan også Europa bruke energikrisen for å få fart på jobben med å oppnå null utslipp av klimagasser innen 2050? Det mener EUs rådgivergruppe for klimaendringer.
Energikrisen som har rammet Europa er langt fra over. Det gjør det viktigere enn noen gang å investere i fornybar energi og energieffektivitet. Det mener EUs rådgivergruppe for klimaendringer The EU’s Scientific Advisory Board on Climate Change.
Rådgivergruppen består av 15 medlemmer fra EU. Tirsdag denne uken slapp de en liste på 8 anbefalinger for medlemslandene.
Energikrisen en mulighet og en risiko
– Energikrisen, og responsen for å motvirke virkningene av den, er både en mulighet og en risiko for EUs skifte på veien mot klimanøytralitet, mener rådet.
På den ene siden gir krisen en sterk grunn for å få fart på energisparetiltak og større satsing på innenlandske, rene energikilder. Dette gjør EU mindre avhengig av import av fossile brennstoff.
Europas største flytende solcellepark ble åpnet i Zwolle i Nederland i 2020. Europa må satse mer på fornybar energi om vi skal nå klimamålene og gjøre oss uavhengige av import. Foto: Shutterstock, NTB
På den andre siden finnes også en risiko for at tiltak som skal sikre tilstrekkelig tilgang på energi, eller få ned energiprisene gjennom subsidier, kan forsinke skiftet, eller til og med føre til at utslippene låses i lang tid.
– Nå som vi snart har lagt pristoppene bak oss og vinterfyringen snart er over, er det på tide å skifte fra krisehåndtering til en mer strukturell tilnærming for å takle krisen, mener rådet.
Rådets åtte punkter
Oppsummering av anbefalingene fra European Scientific Advisory Board on Climate Change.
- Redusere behovet og øke tilgangen på sikker, innenlands lavutslippsenergi.
- Finne måter å redusere energibehovet ved å promotere energieffektivitet og oppfordre til endringer i atferd.
- Doble investeringene i og utplasseringen av fornybare energikilder.
- Stimulere til elektrifisering av energikrevende sektorer ved å sette en pris på karbonutslipp fra fossile brennstoff.
- Gi målrettet støtte til sårbare konsumenter istedenfor energisubsidier til mange i stor skala.
- Evaluere mulige nye investeringer i infrastruktur for fossil gass, eller langtidskontrakter for levering av gass, ved å balansere leveringssikkerheten på kort og mellomlang sikt mot risikoen ved å låse oss fast i forbruk av gass i lang tid.
- Enhver økning i biomasse bør begrenses til bærekraftig biomasse.
- Enhver økning i bruken av kull bør være strengt begrenset i tid, og EUs medlemsstater bør unngå nye investeringer i infrastruktur rundt kull og olje. Dette inkluderer leting etter og bruk av nye felt.
Investering i fossile brennstoff et problem
Edgar Hertwich er internasjonal chair ved NTNUs Program for industriell økologi. Han er medlem av rådet. Hertwich sier det er spesielt viktig å unngå å investere tungt i infrastruktur relatert til fossile brennstoff. Dette gjelder for eksempel terminaler for flytende naturgass (LNG).
– Om vi skal oppnå klimanøytralitet innen 2050, som den europeiske klimaloven spesifiserer, trenger vi ikke alle disse fossile brennstoffene i framtida, sier han. – Så hvorfor investerer vi i dem?
Utfordringen er så klart at folk vil ha tiltak straks for å hjelpe til med de skyhøye energiprisene. Subsidier kan være politisk populært, men ikke nødvendigvis de rette valget.
– Vi tar inn over oss at det finnes en kortsiktig mangel som folk ønsker å gjøre noe med. Men på samme tid finnes det langsiktige konsekvenser av det vi foretar oss på kort sikt nå, sier han.
Å få ned prisene ved å gi strømstøtte hjelper egentlig ikke. Det prøver bare å bøte på symptomene istedenfor å gjøre noe med de bakenforliggende grunnene.
Her i Norge har for eksempel politikere satt i gang et subsidieringsprogram. Strømstøtten slår inn når prisgjennomsnittsprisen på strøm i løpet av en måned går over et bestemt nivå. Da betaler Staten 90 prosent av den overskytende prisen.
Rådet forstår at politikere må handle, sier Hertwich. Men de må finne den rette balansen.
– Å få ned prisene ved å gi strømstøtte hjelper egentlig ikke. Det prøver bare å bøte på symptomene istedenfor å gjøre noe med de bakenforliggende grunnene, mener han.
- Les også: Hvem skal betale for klimatiltakene?
Å redusere energibehovet
Hertwich sier utfordringen er å redusere energibehovet. Dette er en effektiv måte både å kutte utgifter for forbrukerne og øke Europas evne til å kutte i klimautslippene. Men dette kan ta tid, enten det skjer ved å endre folks vaner eller ved å installere varmepumper.
Å gjøre europeiske hus mer energieffektive er en kritisk viktig langsiktig investering som vil lønne seg i tida fremover, sier han.
Om du nå likevel har håndverkere i huset ditt, koster det ikke mye ekstra å legge inn et tjukkere lag med isolasjon.
Selv i Norge, hvor husene er noe mer effektive enn i resten av Europa, finnes det rom for forbedringer.
– En ting som slår meg med Norge er at mange folk oppgraderer hjemmene sine uten å forbedre energieffektiviteten, sier han. – Og dette er virkelig en tapt mulighet. For om du nå likevel har håndverkere i huset ditt, koster det ikke mye ekstra å legge inn et tjukkere lag med isolasjon.
Så smertefullt som det nå enn er, kan høyere energikostnader få konsumenter til å investere i energisparende tiltak. Dette sparer dem penger på lang sikt.
– Plutselig finnes det for eksempel et marked for varmepumper i Polen som ikke fantes der før, sier Hertwich.
Du kan lese mer om rådets tiltaksplan her.
