Elgen bidrar til å endre klima og artsmangfold
Klimaforskere har lenge visst at store dyr som elgen kan spille en rolle i klimaendringene. Spørsmålet er bare i hvilken grad. Ny forskning viser at de kan bety mye.
Institutt for energi- og prosessteknikk
LASTER INNHOLD
Energikrisen kan øke europeiske investeringer i grønn energi
Kan også Europa bruke energikrisen for å få fart på jobben med å oppnå null utslipp av klimagasser innen 2050? Det mener EUs rådgivergruppe for klimaendringer.
Strømregningen kan gå ned med spåkulesystem
NTNU har testet et system for å forutse oppvarmingsbehovet på campus Gløshaugen. Testen viser at vi kan spare mer der vi allerede bruker overskuddsvarme.
Ny varmepumpeteknologi skal testes ut
Det forskes på å få til mer energieffektive varmepumper. En ny type mer energieffektiv varmepumpe er klar til testing ved NTNU. Målet er at den kan anvendes til å gjenvinne overskuddsvarme fra industrien.
Dette gjør verdens matvareproduksjon med klima og miljø
Kvegdrift har ofte vært fremstilt som verstingen fordi den legger beslag på mest beiteland, bruker mye vann og har store metanutslipp. Men den er ikke den verste. Og er kortreist mat alltid best for miljøet?
Hvem skal betale for klimatiltakene?
Det koster å innføre klimatiltak som monner. Hvem skal betale mest, og hvor mye skal rike land kompensere utviklingsland for skader som global oppvarming skaper?
Selskaper kan bli pålagt å rapportere om klimarisiko
Børsnoterte selskaper verden over må fortelle aksjeeierne om finansielle risikofaktorer. Nå kan risikoen tilknyttet klimaendringer bli en del av dette. Et viktig steg for klimaet, mener forskere.
Nå vet vi hvilke flyruter som forurenser mest
Nordmenn bidrar med over dobbelt så mye klimagassutslipp gjennom flytrafikk enn hva som er gjennomsnittet på verdensbasis.
Halvparten av artene vi vet lite om kan være utrydningstruet
Mange arter vet vi svært lite om. Dessverre er det ofte ikke noe godt tegn.
Kan svømmebassenget bli en evighetsmaskin?
Kan vi bruke vannet i svømmebassenget til å lage strøm i en turbin, og så bruke bare litt av den strømmen til å lede vannet tilbake til bassenget igjen? spør en leser. Forsker svarer.
Sett aldri varmepumpa på “Auto”
Vis oss varmepumpa di, så skal vi si om du bruker den rett. Forskernes råd kan spare deg for både energi og penger.
Hvordan virker fiskesprett, smutt og flyndre?
Spør en forsker: Hvordan kan en flat stein sprette på vann?
Alkymister gjorde vann til hvitt kull
Norske forskere og ingeniører brukte supereffektive turbiner for å få vannkraft fra fossene våre. Fremskritt innenfor teknologien kan bli nyttige i en fremtid uten karbonutslipp.
To professorer til miljøpaneler
Professorene Edgar Hertwich og Francesco Cherubini skal vurdere naturens tilstand i hvert sitt miljøpanel.
Folk over 60 er klimaverstingene
Den nye generasjonen eldre etterlater seg et kraftig klimaavtrykk. I 2005 sto aldersgruppen over 60 år for 25 prosent av klimagassutslippene. I 2015 var andelen nær 33 prosent, viser forskning.
Derfor må vi gjenbruke gamle bygg fremfor å rive
Byggebransjen står for 40 prosent av klimagassutslippene. De bruker 40 prosent av ressursene og nesten 40 prosent av energien i verden.
ERC-stipend for å forstå opptak av CO2 i havet
Førsteamanuensis Jason Hearst ved NTNU er tildelt ERC Starting Grant fra Det europeiske forskningsrådet ERC. Han skal undersøke hvordan turbulens virker inn på hvordan havet tar opp CO2.
Når er det lettast å få ringen av fingeren?
Kor mykje har temperaturen å seie for gullringen og fingeren? Forskarar svarar.
Kart viser karbonutslipp for 116.572 byer
Det blir mildt sagt ikke lett å kutte klimautslippene nok. Men jobben ble akkurat litt lettere for 34 europeiske land. Et nytt kart viser lokale utslipp i detalj.
Norge må bygge ut mer vannkraft
Vannmagasinene våre er et gigantisk naturlig batteri som lader seg selv, men for å bli 100 prosent fornybare må vi utnytte denne ressursen bedre. Dette kan vi få til uten vesentlige naturinngrep.
Bør vi blokkere sola for klimaets skyld?
Det høres ut som en dårlig science fiction-film: Å blokkere lyset fra sola for å bremse den globale oppvarmingen. Men forskere undersøker muligheten, sånn at vi er klare om vi trenger den.
Er det for sent å redde planeten?
Kode rød for menneskeheten: Heldigvis er det ennå mye vi kan gjøre, men vi har ingen tid å miste, mener NTNU-forsker Edgar Hertwich.
– Skaff 600 studieplasser for batteriteknologi – nå!
Da oljen ble funnet i Norge, ga staten full gass for å utdanne oljeingeniører. Nå er tiden inne for å gjøre det samme for utdanning av batteriingeniører, mener professor Odne Stokke Burheim.
FNs klimapanel: Det er mulig å unngå de verste konsekvensene
Rapporten fra FNs klimapanel beskriver med urovekkende detaljer hva som kan skje hvis verden ikke klarer å begrense klimagassutslippene. Men rask, internasjonal handling vil holde de verste konsekvensene i sjakk, sa panelet.