Beliggenhet, beliggenhet, beliggenhet betyr mye for mangfoldet
Norge må skaffe nye fornybare energikilder for å dekke framtidige behov, samtidig som vi beskytter naturen og plantene og dyrene som lever der. Går det an?

Norge må skaffe nye fornybare energikilder for å dekke framtidige behov, samtidig som vi beskytter naturen og plantene og dyrene som lever der. Går det an?
Klesforbruket i verden er enormt. Men store deler av klesfibrene går tapt allerede før plaggene når butikken.
Mikroplast i havet påvirker algers muligheter til å vokse og drive fotosyntese. Nå har forskere regnet på hva dette har å si for drivhuseffekten og havets evne til å ta unna karbondioksid.
Det er billigere å sende trevirke for å produsere hydrogen i utlandet, men grønnere å produsere i Norge.
Europas tørkeperioder utfordrer ambisjonene om ren energi, med betydelige sosiale og miljømessige kostnader.
Det er ikke akkurat nytt at en god vedovn gir både trivelig varme og lavere strømregning. Men det finnes flere sider ved vedfyring som du nok gjerne vil vite mer om.
La fjellområder og bratte skråninger gro igjen, og flytt produksjonen til mer fruktbare områder. Dette gir mindre klimautslipp og øke naturmangfoldet, viser forskning.
Hundrevis av norske vannkraftanlegg truer fisk og bunndyr på grunn av fare for at vannet overmettes med luft. Faren øker med villere, våtere vær og mer flom, men redningen kan være å bruke lyd på en ny måte.
Hvitevarer i Norge varer tilsynelatende ikke like lenge som før. Men det er slett ikke sikkert at maskinene er dårligere nå.
I Afrika sør for Sahara koker de aller fleste fremdeles maten ved hjelp av ved. Det finnes gode, enkle og billige komfyrer, men ved forblir viktigst. Hvorfor?
Forskerne beregnet hvor mye energi som kreves for å produsere maten vi spiser, og hvor mye energi vi får tilbake i form av kalorier. Dette gir et bilde av hvor effektiv, eller ikke, verdens matproduksjon er.
Klimaforskere mangler ofte nødvendig informasjon for beregningene sine. En masterstudent bidro til å finne viktige tall fra Afrikas mest befolkningsrike land.
Vi kaster og brenner stadig mer avfall som fint kan gjenvinnes. Unøyaktige målemetoder, usikre data og lite åpenhet om hvor søpla vår ender opp gjør at norsk avfallspolitikk mislykkes.
Tenk om alle blir enige om å gjøre alt vi kan for å hjelpe kloden. Nå. Hvordan står det til med naturen og oss i år 2050 da? Og hva må vi gjøre? Vi har spurt sju forskere.
Fagfolk presenterer tre råd for å få bukt med plastproblemene.
Kysten vår er tilgriset med plast fra hele verden. Plastforurensning er et internasjonalt problem. Men Norge kan bli et forbilde.
Slik kan vi begrense tapet av det livsnødvendige grunnstoffet fosfor i Norge.
Det er forsket mye på teknologiske løsninger for å koke mat med sol, men hva fungerer best i praksis sør for Sahara? Mangeårig forskning tyder på at det enkle og robuste trumfer det mest energieffektive.
Færre velger elbil om batteriene blir dyrere. Ny teknologi bruker billigere og lettere tilgjengelige metaller. Det kan løse saken.
Lydbølger som skyter gjennom vannet kan fjerne oppløst gass som skader dyrelivet i elver med kraftproduksjon. I flere år har forskerne undersøkt ulike metoder i laboratoriet. Nå er de klare for å teste den beste i stor skala i virkelige kraftverk.
Tid oppleves annerledes nær et svart hull. Men hvordan? Emeritus Iver Håkon Brevik har svar.
Det er store miljøgevinster for Norge om vi slutter å sende brukbare klær ut av landet. Dette går fram av en ny studie av klesforbruket til norske husholdninger.
Fire av gulfstatene er blant de som slipper ut mest klimagass per innbygger. Hvorfor? Svaret er olje. Men kanskje ikke helt på den måten du tror.
FN har aldri vært tydeligere. Verdens land må handle nå, umiddelbart, for å redusere utslipp av klimagasser raskt, for å hindre global oppvarming.