Brukte klær er bra, men færre best
Det er store miljøgevinster for Norge om vi slutter å sende brukbare klær ut av landet. Dette går fram av en ny studie av klesforbruket til norske husholdninger.
Tekstilindustrien påvirker miljøet vårt, godt hjulpet av folk sine forbruksvaner og såkalt fast fashion med hyppige, nye trender.
I Norge har blant annet Jenny Skavlan, Tise og Symesterskapet bidratt til økt oppmerksomhet på gjenbruk og omsying av klær. Dette, sammen med at flere butikker nå tilbyr reparasjon av produktene sine, viser at det kan være endring i anmarsj.
En ny studie fra NTNU har undersøkt klesforbruket i norske husholdninger grundig. Studien har kartlagt materialene som er brukt, og miljøkonsekvenser av alle trinnene i livsløpet inntil avfallsbehandling eller eksport ut av Norge.
Et mål har vært å undersøke muligheten for mer sirkulær mote i nasjonal skala.
Fra lineær til sirkulær mote i Norge
– Klesforbruket i Norge er hovedsakelig lineært, og de fleste plaggene som blir skaffet er helt nye og forlater systemet gjennom forbrenning eller eksport, forteller Kamila Krych. Hun er stipendiat ved NTNUs Institutt for energi- og prosessteknikk og Program for industriell økologi.
Forskere har kartlagt en hel rekke miljøpåvirkninger som klærne våre har fra vugge til grav. På bakgrunn av dette har de foreslått en alternativ sirkulær tilnærming med en systematisk overgang til gjenbruk og leie.
Dette blir ikke mindre aktuelt nå som EU-kommisjonen foreslår krav for å redusere tekstilavfall.
Fordelene når brukt og leid erstatter nytt
Kamila Krych er en av tre forskere i prosjektet som har sett på mulige fordeler av å innføre en større andel brukte klær i norske husholdninger. Altså istedenfor å sende klærne ut av landet eller brenne dem, slik som det gjøres i dag med nesten alle klærne.
– Vi spurte oss selv: Hva om folk ville skaffe seg samme typer plagg, men kjøper brukt eller leier istedenfor at de er nye? forteller førsteamanuensis Johan Berg Pettersen ved industriell økologi.
Hvor kommer egentlig klærne våre fra? Forskerne Kamila Krych og Johan Berg Pettersen har sett på spørsmålet i stor skala, og ser for anledningen på vaskelappen på noen brukte klær. Foto: Maren Agdestein/NTNU
En stor andel av de klærne som kastes i dag, er i god stand og kunne isteden bli gjenbrukt her i landet. I en sirkulær klesøkonomi bør disse brukte klærne erstatte innkjøp av nye klær, og ikke bare bli et tillegg i klesskapene våre slik realiteten ofte er i dag.
Om vi gjenbruker og leier mer, kan det redusere behovet for nye klær. Men faktum er jo at selv i en sirkulær klesøkonomi, må det produseres nye klær for eksempel på grunn av slitasje.
– I et alternativt scenario vi har lagd for norske husholdninger, går andelen brukte eller leide klær fra 5 prosent til 74 prosent. Da reduserer vi klimagassutslipp med 57 prosent, vannfotavtrykket med 62 prosent og energiforbruket med 47 prosent, forklarer Krych.
Gjør det mulig å skifte ut klærne like ofte som før
Forskerne er klare på at dette scenarioet innebærer svært store atferdsendringer for folk i norske husholdninger. Samtidig muliggjør dette alternativet at befolkningen beholder samme behovet for utskifting av klær som er i dag.
– Vi fant at det sirkulære alternativet gir betydelige miljøfordeler. Disse fordelene kan bare oppnås ved riktig oppsett av det sirkulære systemet. Det kreves en endring i handlings- og avfallsatferd og mulige lovendringer, som til sammen vil maksimere fordelene i et sirkulært klessystem, sier Krych.
Krych forteller at penklær som skjorter og kjoler til spesielle anledninger er noe som folk i større grad ser ut til å ville leie, enn andre typer klær. Foto: Maren Agdestein/NTNU
Om klima- og miljøpåvirkningene skal reduseres enda mer enn dette, krever det at folk kjøper færre klesplagg enn de gjør i dag, konkluderer forskerne i studien sin. Altså et enda lavere forbruk av klær i det hele tatt.
Hvordan analysere det norske klesforbruket
Forskerne tok utgangspunkt i ett år, nemlig 2018. Deretter samlet de data fra en lang rekke kilder, om alt fra import og eksport til norsk produksjon, til klær brukt av privat og offentlig sektor, andel kjøpte klær som er nye versus leide og brukte.
Klær som var inkludert i studien var yttertøy, diverse gensere, bukser og andre underdeler som skjørt og shortser, skjorter, babytøy, tilbehør som hansker og skjerf, og til slutt t-skjorter og undertøy.
Tre miljøindikatorer ble brukt i studien, og forskerne analyserte: CO2-ekvivalenter, vannforbruk energibruk fra både fornybare og ikke-fornybare kilder. Forskerne så på selve produksjonen, transport av klær fra f.eks. Shanghai til Oslo, hvor langt kundene eventuelt har reist for å hente fysiske klær i butikken, energibruk i butikker og innsamlingssteder.
For å få oversikt over hvordan klærne forbrukes hjemme, lagde forskerne modeller på hvor ofte klærne vaskes, tørkes og eventuelt strykes. Utslipp fra forbrenning av gamle klær ble også studert.
Holder på verdien av klærne
I det alternative scenarioet introduserte forskerne stor grad av kles-leie, og tok hensyn til forskning på hvilke typer klær som befolkningen vanligvis er interessert i å leie.
Naturlig nok er det få som ønsker leie av undertøy, mens det er større interesse for leie av babyklær.
I dette sirkulære scenarioet er verdien av klærne lenger i systemet, gjennom bedre søppelsortering.
Dette viser en modell av et sirkulært alternativ til klessystemet i Norge i 2018. Grå bokser representerer prosesser, og lilla linjer representerer klesstrømmer.
Forskningen er støttet av Norges forskningsråd gjennom prosjektet Lasting
Referanse:
Maria Corolina Mora_Sojo, Kamila Krych, Johan Berg Pettersen: Evaluating the current Norwegian clothing system and a circular alternative Resources, Conservation and Recycling, Volume 197, October 2023
https://doi.org/10.1016/j.resconrec.2023.107109
