Fisk og havbruk

Laste ikon
LASTER INNHOLD

Klarer å utnytte hvert eneste gram av fisken

Etter at fisken er filetert står man igjen med rest-råstoff som tilsvarer over 60 prosent av slaktet. Snart kan dette bli til høykvalitetsolje, smaksnøytrale fiskeproteiner og fiskegelatin eller flammehemmere – uten at så mye som ett eneste gram går i søpla.

– Tare kan bli en lønnsom brikke i det grønne skiftet

Et samstemt forskerkorps slår fast at tare kan ha mange av de samme bruksområder som soya og olje. Dessuten kan tare brukes til å fange CO2. Nå skal ny kunnskap om taredyrking få fart på industrialisering av næringen.

MED VIDEO

Lærer robotene å se og føle

Nyutviklet teknologi for robotlæring gir robotene nye ferdigheter, slik at de kan utføre komplekse oppgaver og jobbe sammen med mennesker. Det kan komme til nytte for mange kritiske samfunnsfunksjoner, som for eksempel i matproduksjon og håndtering av matvarer.

Rensefisken ofres i kampen mot lakselus

Forskning viser at oppdretterne selv er tvilende til om rensefisken er en effektiv avlusingsmetode. – Oppdretterne forteller oss at de ønsker et forbud mot bruk av enkelte arter og de er dessuten meget kritiske til transport av villfanget rensefisk, sier forsker Kristine Størkersen. Hun er blant dem som har bistått Mattilsynet med å få oversikt over situasjonen.

Knekker oppdrettskoden for ny supermat

Sjøpølser inneholder en rekke stoffer som er bra for oss – og er ettertraktet både på kinesiske restauranter og hos helsekostprodusenter. Men flere sjøpølsearter trues av utrydning. Derfor ønsker norske forskere å gjøre sjøpølsa til ny oppdrettsart. På land.

Her er klimaregnskapet for norsk sjømat

I 2009 analyserte SINTEF sjømatens klimaspor. Nå har forskerne gjort en oppdatert livsløpsanalyse av norsk villfisk, oppdrettsfisk, reker og kongekrabbe med tall fra 2017. Denne gangen kommer ikke laksen like godt ut som før, mens villfisken gjør det bedre enn sist, ifølge forskerne.

Sjøørret som fanget og vises fram.
MED VIDEO

Følger sjøørreten minutt for minutt

Bestanden av sjøørret har gått kraftig ned. Ved hjelp av ID-merking og lyttestasjoner har forskere studert sjøørretens hverdag. Nå vet de mer om hva som trengs for å verne sjøørretbestanden.

Her er 24 nye næringsmuligheter for Norge

Batteriproduksjon. Autonom skipsfart. Ny bruk av bioressurser. Ultralyd og helsedata til næringsutvikling. Dette er bare noen av områdene der Norge kan skape helt nye vekstnæringer, konkluderer SINTEF i ny NHO-rapport.

Dette nyttige krypet lever av slam fra fiskeoppdrett

Avfall fra landbasert oppdrett kan brukes til å produsere børstemark, næringsrik mat for både oppdrettslaks og reker, viser ny forskning. I tillegg kan biproduktet fra børstemarkproduksjonen bli til nyttige lavkostprodukter som gjødsel eller biogass.

Avslører fiskelarvenes helse på et blunk

Forskere kan nå gjøre lynraske analyser av veksten og helsa til knøttsmå marine arter, takket være kunstig intelligens. Systemet har redusert analysetiden fra 10-15 minutter til 2-3 sekunder.

Greier du Geminis kunnskapsquiz?

Klar for Geminis påskenøtter? Sender du oss riktig svar, er du med i trekningen av en Kindle eller to dagsbilletter til vitenskapsfestivalen The Big Challenge i Trondheim.

Forskere lager spesialbåt for storskala tarehøsting

I dag finnes det ikke spesialfartøy for tarehøsting. Dermed går høstinga sakte og blir kostbar. Nå utvikles et fartøy som kan høste over ti ganger så raskt. Det skal bidra til å gjøre industriell taredyrking mulig i stor skala.