Dette mener forskerne om gruvedrift på havbunnen
Det grønne skiftet vil sluke store mengder mineraler, og noen steder må vi ta dem fra. Politikere vil hente dem på havets bunn, og høster både jubel og avsky. Men hva sier forskerne?
Rett før sommeren la regjeringen fram planer som vil gjøre Norge til ett av de første landene i verden som åpner for kommersiell gruvedrift på havbunns-mineraler.
Kritikken var massiv, og utfallet uklart helt til tirsdag 5. desember.
Da erklærte Ap, Sp, Høyre og FrP at de sikrer et flertall for en trinnvis åpning for undersjøisk gruvedrift.
Betingelsen er at Stortinget skal godkjenne de første utviklingsprosjektene, slik det gjøres for enkelte prosjekter i petroleumssektoren.
Du kan lese mer om kriteriene her
Fiji og Norge er best stilt
Nest etter Fiji, er Norge det landet i verden med flest mineralrike områder innenfor egen økonomisk sone. Mange mener det grønne skiftet blir vanskelig for oss, uten at vi selv sørger for kobolt, kobber, sink og andre råstoff som skal inn i batterier, elbilmotorer, vindturbiner, solceller og strømledninger.
Jubel og fortvilelse
Politikernes beslutning får Offshore Norge og Næringslivets Hovedorganisasjon til å juble. Naturvernforbundet kaller regjeringens planer vanvittige. Statens egen fagetat for geologi, Norges Geologiske Undersøkelser, har kommet med sjeldent skarpe innsigelser. Politiske motstandere mener Norge går i spissen for å rasere havbunnen, mens Villmarksfondet kaller det den største skampletten i norsk havforvaltnings historie.
Men hva mener forskerne?
Ansatte ved NTNU og SINTEF har bidratt aktivt med fakta og kunnskap inn i samfunnsdebatten. Forskningsmiljøene har utviklet teknologi, kartlagt ressurser og gitt innspill både til lovverk og regjeringens havstrategi.
I høringsrunden mente NTNU at tiden definitivt ikke er moden for å starte utvinning – og kanskje ikke engang for å åpne for kommersiell leting.
Her har vi samlet et utvalg artikler og kronikker Gemini har publisert, helt siden mineralutvinning i havdypet seilte opp som en mulig ny næring.
Vi tar det nyeste først. Etter ar regjeringen i juni gikk inn for å åpne for undersjøisk gruvedrift, tok vi en runde med NTNUs fremste forskere på feltet. Konklusjonen var klar:
Temaet begynte å dukke opp for 10 år siden, i forbindelse med nye prosjekter på utforsking.
– Det er sannsynlig at gruveindustrien etter hvert vil gå til sjøs, på samme måte som oljeindustrien har gjort det, sa Professor II Fredrik Søreide ved Institutt for marin teknikk til Gemini, på tidligvinteren 2013:
I 2013 ledet forsker Steinar Ellefmo et prosjekt som gjorde verdiestimat av marine mineraler innenfor denne sonen på nærmere 1000 milliarder kroner – brutto:
I 2014 ble Havrom et tematisk satingsområde ved NTNU. Året etter skrev Gemini om prosjektet Deep Sea Mining som skulle ta kartlegging av mineraler et langt steg videre. En viktig del av forskningen ble knyttet til etikk og de miljømessige konsekvensene ved gruvedrift i på havbunnen:
På Lerchendalkonferansen i 2016 snakket statsminister Jonas Gahr Støre om de store mulighetene som ligger i havrommet. Og om hvordan Norge bør utnytte og forvalte disse mulighetene:
– Neste kapittel i norsk historie handler om å erobre havrommet
«Nede på havbunnen mellom Svalbard og Jan Mayen har Norge gull, sølv, kopper og sink. Metaller og mineraler verden har bruk for. Vi skaffer oss nå kunnskap om disse mineralforekomstene og om mulighetene for å ta dem i bruk».
Det skrev daværende direktør Ingrid Schjølberg i NTNU Havrom og instituttleder Egil Tjåland i denne kronikken i januar 2019:
De to NTNU-erne tok også til orde for Trondheim som hovedstaden for mineralutvinning til havs.
«Vi må kunne mestre miljøutfordringer, teknologiske utfordringer og klimautfordringer. Og ikke minst må vi få hentet ut mineralene på en måte som tar vare på både mennesker og hav. Er det riktig å hente mineralene ut? Er det riktig av oss å la være?» spurte de to.
Krevende på 3 500 meters dyp
På havdyp ned til mer enn 3 500 meter, setter vær og vind store krav til utstyr og gjennomføring av marine operasjoner. Beslutningen om fremtidig mineralutvinning fra havbunnen vil være en politisk beslutning.
– Riktige beslutninger må være kunnskapsbasert, og her vil NTNU bidra med tverrfaglige innspill, skriver tre forskere i denne kronikken fra mai 2020:
Katastrofe eller industrieventyr?
«Miljøorganisasjoner frykter at uttak av havbunnsmineraler blir den neste naturkatastrofen. Selv er jeg overbevist om at nettopp ivaretakelse av miljøet i havet blir en forutsetning for at utvinning kan starte», skriver Forskningssjef for olje og gass i SINTEF Lars Sørum høsten 2021:
Og her, samme Sørum i en ny ytring våren 2023 om det han kaller et nytt norsk industrieventyr på skuldrene til olje- og gassnæringen:
Teknologi, sikkerhet, etikk
Siri Granum Carson, direktør i NTNU Havrom, er opptatt av teknologiske, sikkerhetsmessige og etiske utfordringer for havet. Dette var tema på årets Ocean Week. –Et konkret eksempel på de etiske utfordringene vi står overfor, er spørsmålet om hvorvidt det bør åpnes for leting etter – og på sikt utvinning av – havbunnsmineraler på norsk sokkel, slik regjeringen nå legger opp til, skrev Carson i dette innlegget:
20 juni leverte regjeringen Støre meldingen «Mineralverksemd på norsk kontinentalsokkel – opning av areal og strategi for forvaltning av ressursane» til Stortinget.
–Tiden er overmoden for å finne ut om marin mineralutvinning kan gjøres ansvarlig. Det har vi jobbet med i mange år og det arbeidet bør fortsette, sa professor Steinar Løve Ellefmo til Gemini, da.
«Fortsatt store kunnskapshull»
Professor Mats Ingulstad pekte på sammensatte og komplekse problemstillinger og store kunnskapshull som han mente regjeringen ikke tar nok på alvor.
– Det politiske hastverket og den nasjonale alenegangen er uforenlig med før-var-prinsippet, sa Ingulstad
Direktør for NTNU Havrom, professor Siri Granum Carson viste til den samlede
høringsuttalelsen fra NTNUs fagmiljøer.
– Deet er såpass stor usikkerhet, særlig når det gjelder effekter på økosystemer, at tiden definitivt ikke er moden for å starte utvinning, og kanskje ikke engang for å åpne for kommersiell leting slik det nå gjøres, sa Carson.
