Stort bilde av brungrå, metallholdig steinklump
Havbunnsmineraler kan utvinnes med langt mindre klimafotavtrykk enn landbaserte mineraler, skriver artikkelforfatteren. Klumpen på bildet, som inneholder flere typer metaller, er funnet på 5000 meters havdyp i Stillehavet. (Foto: V.Gordeev/Shutterstock)

Havbunnsmineraler trengs, gjenvinning blir ikke nok

I en ideell verden ville sirkulærøkonomien gitt oss de mineralmengdene som elektrifiseringsbølgen krever. Men gjenvinning i et så gigantisk format er vi ennå langt unna.

I valgkampens skygge druknet nyheten: Staten går nå går i gang med å utrede konsekvensene av en mulig mineralvirksomhet på norsk sokkel, etter fullført høringsrunde om utredningsopplegget.

Det er godt nytt for alle som brenner for å elektrifisere verdens energiforbruk.

For elkraft er og blir bærebjelken i det grønne skiftet. Og elektrifiseringens redskaper – vindturbiner, elbilmotorer og batterier – vil trenge mineraler i enorme mengder.

Start jakten på bærekraftige metoder nå

Til nå har verden dekt sitt mineralbehov ved gruvedrift, fra stadig mindre konsentrerte forekomster  som er uegnet til å stille elektrifiseringsbølgens materialsult. Ifølge energibyrået IEA trengs seks ganger mer mineraler i elbiler enn i vanlige biler – og ni ganger mer i vindparker enn i gasskraftverk.

Trolig har kun Fiji større undersjøiske forekomster enn oss.

Med alt dette som bakteppe har vi i Sintef anbefalt Norge å starte utvikling av bærekraftige metoder for kartlegging og utvinning av havbunnsmineraler alt nå.

Uenige om tempo

Miljøorganisasjoner frykter at uttak av havbunnsmineraler blir den neste naturkatastrofen.

Selv er jeg overbevist om at nettopp ivaretakelse av miljøet i havet blir en forutsetning for at utvinning kan starte. Dette krever studier og mer viten, for fremtidens løsninger må ta hensyn til både klima og biodiversitet – der er jeg og miljøbevegelsen på linje.

Vi er også enige om at sirkulærøkonomien er et «must». Men vi er åpenbart uenige om hvor raskt materialgjenvinning kan gjøre mineralvirksomhet på havbunnen overflødig.

Mineralbehov vokser raskere enn gjenvinningstakten

Ifølge Naturvernforbundet gjør «overforbruk og mangel på sirkulær økonomisk tankegang … at behovet for å vinne ut mer mineraler i rekordtempo føles stort».

Men organisasjonen er i utakt med blant annet med det internasjonale energibyrået IEA hvis forbundet tror at gjenvinningstakten vil vokse like raskt som mineralbehovet.

I rapporten «Net Zero by 2050» beskriver IEA mineralmangel som en av energisystemets største trusler framover mot 2050. Ifølge byrået vil mineraletterspørselen bli alt fra fire ganger til flere hundre ganger så høy som den er i dag, avhengig av hvilket mineral det handler om.

Lavere klimafotavtrykk enn på land

Om noen tror materialer i omløp blir nok til å dekke en slik etterspørselsvekst ved hjelp av gjenvinning før det har gått mange, mange år, så faller resonnementet på sin egen urimelighet.

Så god tid har ikke fornybarsamfunnet. Inntil videre peker havbunnen seg derfor ut som en mineralkilde elektrifiseringsbølgen vil trenge, ved siden av gjenvinning og gruvedrift til lands.

I den forbindelse er det verdt å vite at:

* Havbunnsmineraler kan utvinnes med langt mindre klimafotavtrykk enn landbaserte mineraler.

* Mineralutvinning på havbunnen er fri for mange av miljøulempene landbasert utvinning har. Fordi påviste undersjøiske forekomster har høye mineralkonsentrasjoner, vil havbasert utvinning trolig berøre mindre arealer enn landbasert – og gi mindre avfall å håndtere. Ingen avskoging må til, og grunnvann blir ikke påvirket.

* Alle inngrep i naturen gir klima- og miljøfotavtrykk, selv materialgjenvinning. Pluss uttak av havbunnsmineraler. Miljørisikoen ved slike uttak, kan kun avdekkes gjennom studier – nettopp hva vi ivrer for.

* Gjenværende reserver på land av viktige materialer som kobolt, nikkel og mangan er forsvinnende små i forhold til de undersjøiske forekomstene.

* Dagens landbaserte mineralproduksjon har etiske skyggesider. Amnesty anslår at så mange som 40 000 barn deltar i Kongos koboltutvinning. Kongo utvinner 70 prosent av kobolten verden tar ut, et mineral vi bruker i stor stil i batterier for elbiler.

* Også av geopolitiske grunner trengs nye forsyningskilder. De største produsentene av viktige mineraler for det grønne skifte er afrikanske land, Kina, Sør-Amerika og Asia. Om ikke Europa blir mer selvforsynt med mineraler, kan det bli vanskelig for europeisk industri å levere komponenter til det grønne skiftet. I så fall trues næringsutviklingen i vår verdensdel.

Kartlegg miljøforholdene på havbunnen

Alt dette taler for å starte utvikling av skånsomme metoder for videre kartlegging av mineralforekomstene på havbunnen.

Ved en slik kartlegging bør også eksisterende miljøforhold på havbunnen kartlegges. Da blir det lettere å vurdere hva som kan tillates der nede.

Kunnskapen kan vi bruke til å utvikle bærekraftige utvinningsmetoder.

Nye grønne arbeidsplasser

En eventuell utvinning kan gi Norge tusenvis av nye grønne arbeidsplasser, pluss inntekter vi kan høste også i andre himmelstrøk.

Over 60 prosent av de undersjøiske mineralforekomstene ligger i internasjonalt farvann – og norsk oljekompetanse er som skapt for utvinningsjobben.

Artikkelen ble første gang publisert i Dagens Næringsliv 6. oktober 2021 og gjengis her med DNs tillatelse.