Vibrasjoner i bakken finnes overalt. De oppstår når biler passerer, når maskiner er i drift eller når jordskorpen beveger seg. For de fleste av oss er dette usynlige krefter. For forskere representerer de imidlertid noe langt mer spennende: en ubrukt kilde til ren energi.
Forskere har utviklet et solcellesystem som bruker speil til å konsentrere solenergien. I tillegg til strøm produserer det varme til et anlegg som skal fange karbon fra industrielle utslipp.
Produksjonsanlegg for mat blir grundig vasket og desinfisert. Men rengjøringen greier ikke alltid å ta knekken på alle bakteriene.
For å få mer kunnskap om hvordan ultraprosessert mat påvirker oss, trenger vi nye forskningsmetoder, hevder forskere. Nå leter de etter ny kunnskap i tarmfloraen vår.
Kunstig intelligens gjør oss dummere og dårligere.
– Det er det som er drømmen, forteller forsker Hanne Dalsvåg. Om forskerne lykkes vil du i framtiden kanskje kunne kjøpe grønnsaker pakket inn i emballasje laget av avfall fra gulrøtter eller potet.
Lagring av hydrogen i avviklede olje- og gassreservoarer kan åpne for en fornybar offshore-fremtid for landet.
SINTEF og NTNU samarbeider under COP30, FNs klimakonferanse i Brasil.
1. september 1939 åpner laboratoriet som skal befeste Norges posisjon som maritim stormakt. Dessverre velger Adolf Hitler samme dag til å invadere Polen.
Metaller fra Norge roses ofte for det lave fotavtrykket sitt. Men akkurat nå teller det enda mer at de blir til i et europeisk demokrati.
Om en slitt propell skal repareres, blir CO2-fotavtrykket hele 40 prosent lavere hvis jobben gjøres i Norge enn om reparasjonen gjøres i Kina, skriver forskere i denne kronikken.
Det tar ofte lang tid før pasienter med tarmbetennelse, IBD, finner rett medisin. Men metodene til et stort, tverrfaglig forskerteam gir håp.
Ulike byggematerialer har ulikt klimafotavtrykk. Norsk naturstein, som Ottaskifer, viser seg å ha overraskende gode egenskaper som fasademateriale.
Isdannelse på vindturbinblader, fly og droner kan føre til både forsinkelser og ulykker. Men ett nytt materiale gjør at kalde vanndråper som lander på rotorbladene forsvinner før de fryser fast.
Et prosjekt amerikanske forskere hadde gitt opp. En distré professor som mislikte skolen som barn. En god porsjon nysgjerrighet. Det er noen av elementene i historien om de norske Ugelstadkulene. I dag redder de millioner av liv.
Billigere understell skal gjøre bunnfast havvind billigere. – Det lureste for Norge er å starte med det vi kan, sier SINTEF-forsker.
Med immunterapi kan kreftpasienter bli helt friske. Nå jakter forskere på den perfekte immuncellen ved hjelp av en helt spesiell robot. Det har ingen gjort før.
Kjøling av datamaskiner spiser av verdens energiforbruk. Med bruk av væske i stedet for luft kan vi spare store mengder energi og samtidig produsere varme.
Matindustri må skyves fremover i kraftkøen. Ellers blir det umulig å nå regjeringens mål om at Norge skal bli mer selvforsynt med bærekraftig laksefôr.
En ny membranteknologi, så lett og tynn at den får et A4-ark til å framstå som tykk papp, har sett dagens lys i hydrogenlaboratoriet.
Hvor sikre kan vi være på at USA vil gjøre en ny innsats for verden hvis en fugleinfluensa-pandemi treffer oss i morgen?
Hvordan påvirket covid-19 Norge og livene våre? Forskere vet mye om det som endret seg, og om det som ble nøyaktig det samme etterpå.
Slik lagring blir avgjørende om vi skal stagge klimaendringene, som allerede koster oss enorme pengesummer og skaper lidelser for mennesker og dyr.
I dette laboratoriet dyrker forskere framtidas mat: Her gror de kjøtt ved hjelp av tare – uten å gå veien innom et dyr.
