99 prosent av jordkloden har en temperatur på over 1000 grader celsius. Varmen er restvarme fra jordas opprinnelse og fra nedbrytning av radioaktive stoffer. Den kan omskapes til energi, som er fornybar, CO2-fri og stabil. Og jo dypere vi går, jo mer er det å hente. Norske forskere og teknologer er med i kappløpet om å lykkes.
I en ideell verden ville sirkulærøkonomien gitt oss de mineralmengdene som elektrifiseringsbølgen krever. Men gjenvinning i et så gigantisk format er vi ennå langt unna.
Disse forskerne studerer naturens egne nanomaterialer med metoder og verktøy som vanligvis brukes til noe helt annet. Det har gitt oss viten som kan forandre alt fra medisinsk behandling til byggkonstruksjoner.
Høyt henger de, og nyttige er de. På SINTEFs nye solcellelab kan du se utover hele Trondheim. Og lysforholdene er optimale for forskning på solceller under nordiske forhold.
SINTEF øker sitt engasjement på FNs klimatoppmøte. Målet er å sette tre viktige innsatspunkt på agendaen for internasjonalt klimasamarbeid.
Skal vi få materialer og ferdigvarer til å vare lenger – selve målet med sirkulærøkonomien – må vi kunne måle om vi er på rett vei. Da trengs indikatorer, men det skriver regjeringen lite om.
Mange politikere og byråkrater her hjemme svever i den villfarelse at hydrogenteknologien er umoden. Det kan ødelegge gylne sjanser for norsk eksport av teknologi og tjenester.
Undersjøiske mineralforekomster må utnyttes om verden skal elektrifiseres. Trolig har bare Fiji mer av dem enn oss – og olje-Norge er som skapt for utvinningsarbeidet.
Norge har unike forutsetninger for å levere kvalitetsprodukter med lave utslipp til det som spås som verdens fremtidig største energikilde: Solenergi. For å lykkes kreves en strategi som sikrer investeringer. Men det mangler vi.
I dag kan det ta mange måneder å finne ut hvor mye medisin du trenger. Men med nye metoder for persontilpasset medisinering kan legene treffe blink på første forsøk.
Den internasjonale konferansen om karbonfangst, transport og lagring (CCS) presenterer den nyeste forskningen til et bredt publikum som industri, beslutningstakere, akademia og studenter.
Sveiseroboter kan sette fart i 3D-printrevolusjonen. De er «søskenbarn» av 3D-printerne og gir håp om at mange maskindeler snart kan lages der de skal brukes, når de trengs.
Likestillingshindre i forskning kan fjernes med enkle grep.
Hvorfor smelte når man kan presse? En ny metode for gjenbruk av metallspon halverer kostnadene og reduserer energiforbruket med 90 prosent.
Har du tanker eller ideer om solkraft som strømkilde i et nytt og grønnere Europa? Nå har du muligheten til å komme med dine innspill.
Spøkelsesfiske og plastforsøpling fra fiskeri er et stort miljøproblem. Kan problemet reduseres ved å ta i bruk plast som er designet for å være nedbrytbar? Ett nytt forskningssenter skal finne svarene og utvikle løsningene vi trenger.
Munnbind på avveie gir fra seg mikro- og nanoplast. Partiklene er så små at de ikke lett lar seg fange, og det gir grunn til bekymring. Derfor skal forskere innta europeiske strender med kunstig intelligens og ultralydteknologi.
Har du hørt om CCU? Forkortelsen står for «Carbon Capture and Utilisation» – altså fangst og bruk av CO2. For klimagassen kan brukes til mye fornuftig, og fortsatt være et klimatiltak.
SINTEF investerer 45 millioner i SINTEF Battery Lab. Det gir norske aktører verktøykassen som trengs for å skape 20 000 arbeidsplasser innenfor batteriproduksjon.
Mange milliarder kan spares og tjenes ved å digitalisere gruvedrift og metallindustri. Kina og Norge samarbeider for å få det til.
Avløpsvann er en potensiell kilde til tungmetaller og ioner, som kan gjenbrukes hvis de utvinnes i tilstrekkelig konsentrasjon. Det kan også bli til vann som er helt rent.
Verden snuser på muligheten for å gjøre skipsfarten utslippsfri ved hjelp av gjødselråstoffet ammoniakk. Den nye teknologien skal nå testes ut. Lykkes forskerne, vil bonusen bli økt lønnsomhet og mer plass på båten.
I mer enn 100 år har vi visst at noen metallblandinger blir sterkere av å oppbevares i romtemperatur. Men vi har ikke helt kjent detaljene. Før nå.
Møbelprodusenten lette etter plastavfall som egnet seg til å lage kontorstoler. Nå er resultatet under produksjon.
