I nanomedisinen har det lenge vært et problem at immunforsvaret fanger opp og ødelegger nanopartiklene og medisinene de frakter med seg. Nå prøver forskere å heller utnytte dette til sin fordel i kampen mot kreft.
Endometriose: Bruker vi alt vi kan om kreft, er det lov å håpe at gode diagnose- og behandlingsmetoder kan utvikles mot kvinnelidelsen “alle” nå snakker om.
CO2-fangst direkte fra lufta (DAC) gir nye muligheter for å komme nærmere målet. Men, det er fortsatt et stykke igjen før DAC kan realiseres fullt ut som klimatiltak.
NASA har planen klar: Mennesket skal tilbake på Månen. På en bemannet base. Skal det lykkes, må vi blant annet kunne dyrke vår egen mat der oppe. Norske forskere er i gang med å gjøre det mulig.
Det er lastebil- og drivstoffprodusentene selv som nå har gått sammen med forskere for å gjøre Europas tungtransport mer klimavennlig. Det hele skjer med norske SINTEF “bak rattet”.
Forskere skal bruke speil til å fange konsentrert sol. Solanlegget vil også skille seg ut fordi det kommer til å produsere både strøm og varme – som skal brukes til CO2-fangst.
Magnetene i vindmøller kommer fra Kina. Materialene i el-bil batterier kommer i hovedsak fra Kongo. I dag fraktes viktige mineraler og metaller til Europa fra ustabile land langt unna. Kan vi sikre tilgangen på hjemmebane? Her er forskernes tre strategier for å løse problemet.
Norsk selskap plugger nå forlatte petroleumsbrønner ved hjelp av kunstig lava – så langt med hell. Ferske lab-resultat tilsier at forsegling av CO2-lagre kan bli neste bruksområde.
Målet med etableringen er å gi norske aktører muligheten til utvikle egne løsninger for battericelleproduksjon og å bidra til det grønne skiftet.
Koronavaksinene sparte 20 millioner menneskeliv allerede det første året. Hva er status og hvor går veien videre i kampen mot pandemien?
Fiskeri og havbrukssektoren er storforbrukere av plast. Et nytt forskningsprosjekt finne ut hvordan plasten kan bli til nye produkter.
Kreft i bukhulen er vanskelig å behandle og har dårlige prognoser for overlevelse. Men en ny og effektiv nanomedisin gir håp. Nå blir SINTEF-teknologien eget spinoff-selskap.
Atmosfæren på månen er helt uten oksygen. Skal man oppholde seg der over lengre tid, vil det være en stor fordel å lage oksygen der oppe isteden for å måtte frakte alt med seg fra jorda. Men er det i det hele tatt mulig?
Språklig logikk med utspring i oldtidens filosofi hjelper oss nå i jakten på grønne materialer for framtida.
Solenergi er bra for kloden – men solcellene er ikke så klimavennlige som de burde være. Martin Bellmann tar restene fra produksjonen og lager nye solceller av dem. – Det er svart gull, sier han selv.
Akkurat nå bestemmes det hvor framtidas solcelleindustri skal være. Grunnet strømprisene og manglende hjemlig engasjement stiller de norske fabrikkene i øyeblikket sist i køen.
Slagg fra metallindustrien inneholder ofte verdifulle stoffer, men i svært små mengder. Derfor blir store verdifulle landarealer brukt som deponier for det tidvis giftige avfallet. Nå vil vi gjøre dette avfallet om til ressurs ved hjelp av hydrogen.
De neste tre årene skal et forskerteam lage et beskyttende system som vil gjøre det mulig med flytende solfarmer i de barskeste havområdene.
Nå har norske forskere – kanskje som de første – klart å produsere metall på en helt ny måte. Det kan bety mye for klimaet.
Norge har utviklet undervannsteknologier du aldri har hørt om for å sikre drift av norske olje- og gassinstallasjoner. Ekspertene står klare til å bidra i Østersjøen.
Den er nedbrytbar, biologisk og egner seg utmerket som emballasje til en rekke matvarer. Håpet til forskerne som har utviklet dette produktet, er å redusere bruken av oljebasert plast i matindustrien.
Industriselskapet Removr har i samarbeid med SINTEF mål om å bli verdensledende innenfor direkte CO2-fangst fra luft.
Uunngåelige lekkasjer av miljøskadelige smøremidler fra skip gir årlig et utslipp som tilsvarer Norges areal. Nå er norske teknologer med på å utvikle veier ut av uføret.
Forskere har oppdaget en ny metode som aktiverer enzymer. Det kan gjøre det mulig å reparere proteiner som er skadet som resultat av arvelige sykdommer, som for eksempel enkelte typer hudkreft.
