Er det for sent å redde planeten?
Kode rød for menneskeheten: Heldigvis er det ennå mye vi kan gjøre, men vi har ingen tid å miste, mener NTNU-forsker Edgar Hertwich.
Er vi for sent ute?
Det avhenger av hvordan vi takler situasjonen. Jeg tror det vil bli veldig vanskelig å begrense temperaturøkningen til 1,5 grader. Da må vi nesten over på krigsøkonomi. Men det bør være mulig å begrense økningen til 2 eller 2,5 grader.
Hvilke tiltak vil gi størst virkning?
Vi må omstille energisystemet. Der er det ingen vei utenom. Vekk fra fossile energikilder og over til fornybare og atomkraft. Solenergi er blitt imponerende billig. Havvind er også blitt mye rimeligere. Problemet er at vi sliter med å lagre energien i lengre perioder. I Norge trenger vi lite energi når sola skinner mest, men er heldige med at det blåser mest om vinteren når vi har størst behov for energi.
Hvordan skal vi fylle behovet for energi når sol og vind ikke er nok?
Vi trenger en grunnenergi når de fornybare energikildene yter for lite. Det kan være kjernekraft, eller fossile energibærere der vi fanger og lagrer CO2. Hele verden misunner Norge vannkraften og innsjøene som er fantastiske lagre av energi.
CO2-fangst og lagring?
Kan fungere godt der vi har store punktutslipp, for eksempel ved et kullkraftverk, eller en sementfabrikk. Men fangst og lagring har begrenset potensial, både på grunn av kostnader og at teknologien fungerer best i store anlegg.
Hva med husbygging? Bilproduksjon?
Det er mulig med kutt som monner i materialbruken i hus og kjøretøyer. I en ny rapport i Nature Communications viser vi at G7-landene kan spare 40 prosent av utslippene med annen materialbruk, smart teknologi og gjenbruk. I Kina og India kan besparelsen bli 70 prosent. Utslipp fra produksjon, bruk og skroting av biler kan reduseres med 40 prosent i G7-landene, og 35 prosent i Kina og India.
(Hertwich er hovedforfatter for rapporten.)
Vil 50 prosent utslippskutt innen 2030 hindre krisen?
Klarer vi 50 prosent før 2030 vil det hjelpe ganske mye. Det vil sette i gang en utvikling. Dessverre er vi ikke på kurs til å klare det. Jo lenger vi venter, jo sterkere må virkemidlene være. Politikerne snakker i fine ord om klimaet, men nevner ikke at de samtidig gjør mye for å øke utslippene – med utbygging av veier, flyplasser og mer boring etter olje. Det virker som de skal ha i pose og sekk. Jeg tror befolkningen er moden for en mer seriøs behandling av denne saken.
Kan vi forvente at levestandarden og forbruket vårt opprettholdes, eller økes, samtidig som vi klarer å redusere utslippene nok?
Nei. På noen felt må vi akseptere forandringer, for eksempel i kjøttforbruket. Klimapanelets siste rapport peker på at det er viktig å gjøre noe med metan, og husdyrhold står for de største utslippene. Når helsemyndighetene også anbefaler reduksjon i forbruket av rødt kjøtt, er det kanskje ikke så dumt om vi skrur kjøttforbruket tilbake til det vi hadde på 1950-tallet.
Har den industrialiserte del av verden et spesielt ansvar?
Ja. Det er vi som har de teknologiske mulighetene og økonomi til å drive utviklingen som er nødt til å skje.
Men Norge er så lite og står for en forsvinnende del av utslippene?
Norge er et lite land, men vi sitter i Sikkerhetsrådet og har lyst til å ha en stemme internasjonalt. Jeg tror ikke andre land vil akseptere at vi nekter å spille en rolle i dette spørsmålet. Vi må nok ta vår del av ansvaret. Alle må handle så mye de kan.
Hva kan vi vente av klimatoppmøtet i Glasgow i oktober-november?
Forhåpentligvis vil landene legge frem mer ambisiøse mål for utslippskutt. Parisavtalen bestemte at det hvert femte år skal holdes et revisjonsmøte for å kunne samles om å større kutt. Dessverre er møtet ett år forsinket på grunn av pandemien. Problemet med slike kollektive avtaler er at noen land kan ødelegge for alle andre ved ikke å gjøre noe. G20 har ikke klart å bli enig om en innstramming. Boris Johnson viser ikke lederskapet som er nødvendig for å gjøre framskritt i en såpass vanskelig politisk prosess. Så får vi bare håpe at det går bedre i Glasgow. Vi er nødt til å samarbeide.
Ny rapport: Edgar Hertwich mfl: Global scenarios of resource and emission savings from material efficiency in residential buildings and cars, Nature Communication.
Om professor Edgar Hertwich:
- er blant verdens topp 100 forskere i miljøvitenskap og klimaforskning, ifølge rangeringer fra Stanford University og Reuters.
- leder arbeidet med ressurseffektivitet i klima i FNs Ressurspanel.
- er international chair professor i industriell økologi ved Institutt for energi- og prosessteknikk, NTNU.
- jobbet som professor i industriell økologi ved Yale University i 2015-2019 og er nå tilkyttet Yale University som Fellow.
