Hundrevis av norske vannkraftanlegg truer fisk og bunndyr på grunn av fare for at vannet overmettes med luft. Faren øker med villere, våtere vær og mer flom, men redningen kan være å bruke lyd på en ny måte.
Såkalt «grønt» hydrogen er foreløpig svært dyrt å fremstille. Men ny forskning kan spare tid og ressurser.
Ble du tatt av vinden? Da Amy tok oss til nye stormfulle høyder og feide over Sør-Norge med ødeleggende kraft, var det neppe så mange som diskuterte strømprisen.
Tiden er inne for et teknologi- og innovasjonsfond som kan gi Afrika gode klimaløsninger med innebygde muligheter for næringsutvikling.
Nye forskningsfunn kan spare bedrifter for både tid og penger.
Torsdag besluttet Stortinget å åpne for utbygging i vernede vassdrag. Fallgruve nummer én er å vurdere de vernede vassdragene hver for seg – da kan mye verneverdig natur gå tapt.
Transport av tettpakkede gasser og flytende væsker blir bare mer aktuelt når vi skal begynne med karbonfangst. Ny forskning gjør at vi forstår mer om hvordan vi kan gjøre dette best mulig.
Fysiker Sol Jacobsen fra QuSpin er tildelt en høythengende pris.
Metoden har hjulpet flyprodusenter, romfart og helseindustri. Nå peker 3D-printing seg ut som et lovende fremtidig verktøy også for aktører som forvandler vann og strøm til hydrogen.
For å nå klimamålene trenger vi å bygge mer strømnett, men vi er også nødt til å utnytte det strømnettet vi allerede har i dag på en bedre måte.
Norge samarbeider med land med lavere økonomiske forutsetninger slik at disse kan bidra til å løse klimaproblemene på måter som er tilpasset deres ønsker og behov.
Han er blitt kalt karbonfangstens far og har fortsatt tro på at menneskeheten vil klare å komme seg ut av rotet rundt global oppvarming.
Tenk om alle blir enige om å gjøre alt vi kan for å hjelpe kloden. Nå. Hvordan står det til med naturen og oss i år 2050 da? Og hva må vi gjøre? Vi har spurt sju forskere.
Tilgang på ren energi er nøkkelen til velferd og forsyningssikkerhet. Norge har alt som trengs for å få til en raskere bærekraftig omstilling – unntatt en samlet politikk og vilje til å betale det det koster.
Norge må ta flere grep for å sikre strømforsyningen i framtida. Her er tre råd om hvordan det kan løses.
Kraften fra bølgene kan supplere vindkraft, men har også et stort potensial i seg selv.
En smart løsning kan ta vare på spillvarme som i dag bare sløses bort, og samtidig gi oss rent drikkevann.
Om vi etteraper naturen, kan vi kanskje utvinne havbunnsmineraler ved å hente varmt vann opp fra jordskorpa. Pluss høste grønn energi samtidig. Alt dette på skånsomt vis.
Ny forskning kan gjøre fremstilling av flydrivstoff fra biomasse mer effektiv.
Formelverk fra 1950-tallet forhindrer full utnyttelse av strømnettet. Digitale hjelpemidler alene vil øke kapasiteten med 20 prosent i kabeldelen av nettet, viser ny forskning.
FN har aldri vært tydeligere. Verdens land må handle nå, umiddelbart, for å redusere utslipp av klimagasser raskt, for å hindre global oppvarming.
Energieffektivisering av bygg kan gi Norge en trippelgevinst: Vesentlig hjelp til å unngå kraftunderskudd og høye energipriser, og til å nå vedtatte klimamål i 2030 og 2050.
Norske pionerprosjekt viser at bistand kan bekjempe både fattigdom og miljøproblemer. En av fruktene er at plast på avveie kan bli en ressurs for sementfabrikker.
Hvordan kan vi avkarbonisere storskala kraftproduksjon og luftfart så raskt som mulig? Det europeiske forskningsrådet har innvilget en betydelig sum til et forskerteam som skal utforske dette.
