Disse tiltakene kan redusere flommer
Flommer har igjen herjet deler av landet. Hvordan kan vi flomsikre vassdrag uten å skade miljøet? Vi har flere forslag til løsninger.

Flommer har igjen herjet deler av landet. Hvordan kan vi flomsikre vassdrag uten å skade miljøet? Vi har flere forslag til løsninger.
Et lykketreff fra værgudenes side vil spare Havvind-Norge for mange av vindkraftens luner. Men bare hvis vindparkene spres over store områder.
Akkurat nå bestemmes det hvor framtidas solcelleindustri skal være. Grunnet strømprisene og manglende hjemlig engasjement stiller de norske fabrikkene i øyeblikket sist i køen.
Hvis under ti prosent av verdens vannkraftmagasiner ble dekket med flytende solceller, ville vi fått like mye energi ut som all vannkraft i dag, sier professor.
De neste tre årene skal et forskerteam lage et beskyttende system som vil gjøre det mulig med flytende solfarmer i de barskeste havområdene.
Med strengere krav til utslipp vil det bli omstilling i årene fremover, men hvordan vil denne foregå?
Ved å lytte til maskiners magnetfelt kan man oppdage feil som forhindrer mulige katastrofer med elektriske kjøretøy. Metoden kan også spare kraftprodusenter for store beløp.
Kan vi bruke vannet i svømmebassenget til å lage strøm i en turbin, og så bruke bare litt av den strømmen til å lede vannet tilbake til bassenget igjen? spør en leser. Forsker svarer.
Er det for sent å redde planeten vår? Professor Jianguo Liu er den nyeste vinneren av Gunnerusprisen i bærekraft. Han gir oss håp.
Dette er grepene som må gjøres om Norge skal beholde forspranget i utviklingen av flytende havvind, ifølge NTNU-professor.
Nordmenn er ikke nødvendigvis egoister selv om vi vil ha billig strøm igjen. Vi trenger heller ikke synes det er OK at noen bruker situasjonen til å berike seg på bekostning av andre, mener etikkforsker.
Vis oss varmepumpa di, så skal vi si om du bruker den rett. Forskernes råd kan spare deg for både energi og penger.
Når kraftverkene brått stenger av vannet, risikerer vi at fiskeyngel og annet liv i elver dør. Regler må endres, menes forskere og fiskere.
Oljefyring i boliger og næringsbygg er nå forbudt i Norge. Gamle oljetanker må egentlig fjernes, men få velger å kvitte seg med dem. Det er for dyrt for mange.
Norske forskere og ingeniører brukte supereffektive turbiner for å få vannkraft fra fossene våre. Fremskritt innenfor teknologien kan bli nyttige i en fremtid uten karbonutslipp.
FNs klimapanel sier at vi ennå kan motvirke klimaendringene. Men utfordringene er enorme. Bruken av kull må ned med 95 % og olje med 60 %.
Den tyske okkupasjonsmakten trengte norsk aluminium under krigen. De store planene mislyktes, men hjalp Norge i oppbyggingsårene etterpå.
Faren er stor for at våre egne politikere legger ut snublesteiner for Norge i EUs forsknings- og innovasjonsprogram. Det er dårlig nytt, ikke minst når tidenes forsyningskrise truer Europa.
Mange bygg med solceller produserer mer strøm enn de forbruker selv. Men lovverket forhindrer at overskuddsstrøm kan selges til forbrukere i nabolaget. Et pilotprosjekt i Trondheim blir først ut i verden med å teste ut et system som gjør dette mulig.
SINTEF-spinoffen Hystar har utviklet en unik, patentert elektrolyseteknologi som vil gjøre produksjon av grønt hydrogen billigere. Nå får de 38,2 millioner i støtte fra Enova.
For å lykkes med klimaomstilling trenger vi en helhetlig politikk som utnytter potensialet i utsatte olje- og gass-regioner.
«Chemical Looping Combustion» (CLC) er en teknologi som brukes til CO₂-fangst. Nå skal verdens største demoanlegg for teknologien bygges i Kina – med norske forskere på laget.
Ny og energibesparende teknologi for CO2-fangst skal testes ut på røykgass fra Bergens søppelforbrenning. Får teknologene bak prosjektet det som de vil, skal CO2-en omformes til fast stoff og lagres i nedlagte gruver.
EUs forsknings- og innovasjonsprogrammer er døråpnere til nye markeder og finansieringskilde til grønn og digital omstilling. NTNU og SINTEF mobiliserer nå næringslivet for mer samarbeid inn mot EU.