Enova-millioner til ny hydrogenløsning
SINTEF-spinoffen Hystar har utviklet en unik, patentert elektrolyseteknologi som vil gjøre produksjon av grønt hydrogen billigere. Nå får de 38,2 millioner i støtte fra Enova.
SINTEF-spinoffen Hystar har utviklet en unik, patentert elektrolyseteknologi som vil gjøre produksjon av grønt hydrogen billigere. Nå får de 38,2 millioner i støtte fra Enova.
For å lykkes med klimaomstilling trenger vi en helhetlig politikk som utnytter potensialet i utsatte olje- og gass-regioner.
«Chemical Looping Combustion» (CLC) er en teknologi som brukes til CO₂-fangst. Nå skal verdens største demoanlegg for teknologien bygges i Kina – med norske forskere på laget.
Ny og energibesparende teknologi for CO2-fangst skal testes ut på røykgass fra Bergens søppelforbrenning. Får teknologene bak prosjektet det som de vil, skal CO2-en omformes til fast stoff og lagres i nedlagte gruver.
EUs forsknings- og innovasjonsprogrammer er døråpnere til nye markeder og finansieringskilde til grønn og digital omstilling. NTNU og SINTEF mobiliserer nå næringslivet for mer samarbeid inn mot EU.
Verdens ledere er samlet i Glasgow for å diskutere klimatiltak. Men det mest sannsynlige utfallet er at det stort sett blir med snakket.
Hvordan redde naturens mangfold pluss dra CO2 ut av atmosfæren – oppgaver markedskreftene til nå ikke har klart? Temaet bør diskuteres både ved små og store møtebord i Glasgow.
Forskere i Norge er blant de fremste på feltet nanoelektronikk. Elektroniske komponenter på atomnivå er målet. Mulighetene for elektroniske dingser er enorme.
Vannmagasinene våre er et gigantisk naturlig batteri som lader seg selv, men for å bli 100 prosent fornybare må vi utnytte denne ressursen bedre. Dette kan vi få til uten vesentlige naturinngrep.
99 prosent av jordkloden har en temperatur på over 1000 grader celsius. Varmen er restvarme fra jordas opprinnelse og fra nedbrytning av radioaktive stoffer. Den kan omskapes til energi, som er fornybar, CO2-fri og stabil. Og jo dypere vi går, jo mer er det å hente. Norske forskere og teknologer er med i kappløpet om å lykkes.
I en ideell verden ville sirkulærøkonomien gitt oss de mineralmengdene som elektrifiseringsbølgen krever. Men gjenvinning i et så gigantisk format er vi ennå langt unna.
Høyt henger de, og nyttige er de. På SINTEFs nye solcellelab kan du se utover hele Trondheim. Og lysforholdene er optimale for forskning på solceller under nordiske forhold.
Kode rød for menneskeheten: Heldigvis er det ennå mye vi kan gjøre, men vi har ingen tid å miste, mener NTNU-forsker Edgar Hertwich.
Da oljen ble funnet i Norge, ga staten full gass for å utdanne oljeingeniører. Nå er tiden inne for å gjøre det samme for utdanning av batteriingeniører, mener professor Odne Stokke Burheim.
Havvind er et viktig satsningsområde for Norge. NTNU og SINTEF har levert et fellessvar til Olje- og energidepartementet med institusjonenes anbefalinger.
Mange politikere og byråkrater her hjemme svever i den villfarelse at hydrogenteknologien er umoden. Det kan ødelegge gylne sjanser for norsk eksport av teknologi og tjenester.
Når du går i byen kan naturen «poppe opp» på uventede steder. Som et «lungetre» – et tre som puster. Forskningsprosjektet Nature in Your Face skal ta i bruk kunst for å vekke engasjement.
FNs klimapanel vil vi skal slutte med fossile brennstoff. Hydrogen er et alternativ. Men ennå er det noen skjær i sjøen.
Nordsjøen er nøkkelen for å redusere utslippene av klimagasser og skape tusenvis av nye arbeidsplasser i Norge på samme tid.
Bygger vi plattformbaserte varianter av Danmarks planlagte kunstige “energiøy”, kan Norge få en lederposisjon som leverandør av nullutslippsdrivstoff og havbasert vindkraft.
Rapporten fra FNs klimapanel beskriver med urovekkende detaljer hva som kan skje hvis verden ikke klarer å begrense klimagassutslippene. Men rask, internasjonal handling vil holde de verste konsekvensene i sjakk, sa panelet.
Undersjøiske mineralforekomster må utnyttes om verden skal elektrifiseres. Trolig har bare Fiji mer av dem enn oss – og olje-Norge er som skapt for utvinningsarbeidet.
Store kostnadskutt er innen rekkevidde for både flytende og bunnfaste vindparker. Gjør vi det riktig, kan flytende havvind bli konkurransedyktig vis-à-vis bunnfaste anlegg kanskje allerede i 2030.
SINTEFs ferske bærekraftrapport viser hvordan forskningsinstituttet leverer på FNs bærekraftsmål sammen med sine oppdragsgivere. Størst forskningsaktivitet er koplet til Industri, innovasjon og infrastruktur.