Politikk for rettferdig bærekraftig omstilling i olje og gass-regioner

Politikerne må innse at en særnorsk høy aktivitet i olje- og gassektoren gjør fornybarsektoren relativt mindre attraktiv for leverandørindustrien.

De må revurdere og justere oljeskattepakken, og praksisen med lisenstildelinger og leterefusjonsordningen slik at investeringene i olje og gass bremses.

Samtidig må nye bærekraftige næringsaktiviteter støttes gjennom reguleringer og virkemidler for å framstå vel så lønnsomme og trygge som dem man forlater – ikke minst for arbeidstakere i regioner som er avhengige av leverandørindustrien.

Kartet nedenfor viser sysselsettingseffekter innen olje og gass i de ti viktigste kommuner pr. fylke. Ikke bare utfordringene, men også løsningene er å finne i slike regioner. Klimautfordringene krever en utvidet forståelse av regionalpolitikken. Vi trenger derfor en ny innretning av politikken.

For stor oljepakke

Et politisk-industrielt regime understøttet av skiftende regjeringspartier, industriens organisasjoner og fagbevegelsen, synes å ha låst norsk økonomi i et olje- og gass-spor. Oljeskattepakken var et svar på pandemien og oljeprisfallet våren 2020, blant annet for å ta vare på arbeidsplasser i regioner avhengige av olje- og gass-aktivitet.

Kartet viser sysselsettingseffekter innen olje og gass i de ti viktigste kommuner pr. fylke. Klikk for å øke størrelsen. Illustrasjon: Asbjørn Karlsen og Thale Dalbu VIS MER

Myndighetene ga vel mye medisin for å holde liv i denne aktiviteten. Dermed har det dannet seg en kø av prosjekter som skal gjennomføres på få år.

Periodevise oppturer innen olje og gass har tidligere bremset utviklingen av en norsk havvindnæring. Leverandørindustrien er likevel ikke prisgitt denne innelåsingen. Den ser muligheter for omstilling, tar initiativ og har beveget seg noe fra olje og gass mot andre beslektede sektorer som havvind, havbruk og annen maritim industri. Likevel møter leverandørindustrien på barrierer.

Fortsatt vag

havvindsatsning

Regjeringens nye havvindsatsning fremstår noe puslete sammenlignet med de nylige satsningene i Skottland og i Sverige.

Skotske myndigheter delte nylig ut konsesjoner til 17 havvindprosjekter som til sammen kan produsere 100 TWh strøm i året. I Sverige legges planer for utbygging i fire ulike havområder tilsvarende 20-30 TWh årlig og inntil 120 TWh over tid.

Til sammenligning vil første fase av Sørlige Nordsjø II forsyne norsk fastland med 7 TWh i året. Andre fase vil produsere tilsvarende og regjeringa vil senere ta stilling til om kablene skal gå til utlandet (hybridkabler).

Kabellegging til norsk fastland (radial løsning) som legges i første omgang, vil sørge for mer og billigere strøm til den innenlandske energiintensive industrien, nye industriprosjekt og husholdninger.

Hybridkabler som antagelig kommer på sikt, vil være mer fordelaktig for leverandørindustrien ettersom strømforsyning til andre europeiske land gir bedre lønnsomhet i havvindprosjekter med høyere energipriser, stabile leveranser og større utbyggingsskala. Leverandørindustrien trenger forutsigbarhet med konkrete planer og mål også for sistnevnte konsept. En mer målrettet politisk miks kan fremskynde en klimaomstilling.

Lokal forankring

Det er nærliggende å diskutere en klimapolitikk for bærekraftig omstilling i lys av norske tradisjoner for kommunal og regional omstilling. Arbeidet med omstilling har blitt lokalt forankret der regionale aktører finner sammen og tar utgangspunkt i lokale fortrinn. De gjenbruker lokale ressurser, kompetanser, nettverk og infrastruktur for å diversifisere lokal økonomi.

Eksempler på klimaomstilling finnes på Stord og i Verdal. Der legges grunnlaget for teknologisk avansert produksjonslinje for havvindleveranser, dekommisjonering av oljeplattformer, maritime utslippsfrie fremdriftssystemer, bioenergi og unik teknologi for karbonfangst og lagring.

Det tas mange bærekraftige initiativ i regioner avhengige av olje- og gass-aktivitet, men det er ikke nok til å erstatte alle olje- og gass-relaterte arbeidsplasser med bærekraftige arbeidsplasser.

Aktuelle tiltak

Her er politikk-anbefalinger som vil gi en raskere omstilling:

• Ettersom utviklingen i sektorene olje og gass og fornybar henger sammen, må politikkområder som olje og energi, næring, klima og miljø, og kommunal og distrikt koordineres. Det fordrer en politisk miks som balanserer miljøhensyn og økonomiske og sosiale hensyn.
• Norsk omstillingspolitikk bør søke inspirasjon i konseptet «just transition», slik at en klimaomstilling også ivaretar lokal verdiskaping og jobber. Omstillingen blir gjennomførbar om den ikke skaper lokal motstand. Prinsippene for rettferdig bærekraftig omstilling dreier seg ikke bare om fordeling av ressurser og byrder, men også om å involvere de berørte partene i politikkutforming og omstillingsarbeid. Det er naturlig å trekke veksler på den norske modellen for trepartssamarbeid.
• Omstillingsarbeid bør omfatte utdanningssektoren, som må gis anledning og ressurser til å oppgradere kompetanse og utstyr med nye digitale teknologier for å utdanne arbeidskraft kvalifisert for bærekraftig omstilling.
• Fornybarfeltet må stimuleres med virkemidler, som offentlige subsidier, for å utvikle nye fornybarmarkeder innenlands, offentlige innkjøp med krav om lavere klimaavtrykk der norsk industri har fortrinn, støtte til forskning og utvikling, samt effektiv konsesjonsbehandling.
• En helhetlig bærekraftig omstillingspolitikk må involvere alle forvaltningsnivåer. Fordi klimautfordringen treffer ulikt, foreslås et særskilt omstillingsprogram for kommuner og regioner med ensidig næringsliv knyttet til olje- og gass-sektoren for å øke kapasiteten og intensiteten i lokalt bærekraftig omstillingsarbeid.
• Ideen om et rettferdig bærekraftig omstillingsfond bør vurderes. Det kan finansieres gjennom en ekstra grunnrenteskatt for operatører med oljelisenser på norsk sokkel. Næringsaktører og gründere som vil satse i regioner som er avhengige av olje- og gass-aktivitet, kan søke om midler. Et slikt fond vil bremse utvinningstakten innen olje og gass og samtidig stimulere lokalt arbeid med klimaomstilling.

Disse anbefalingene er hentet fra en rapport jeg nylig har skrevet på oppdrag fra Kommunal- og distriktsdepartementet. Den tar for seg hvordan klimaomstilling preger og vil komme til å prege norske kommuner og regioner med høy grad av avhengighet til olje- og gassektoren, og hvordan en differensiert regional omstillingspolitikk samordnet med en helhetlig klimapolitikk kan utformes på tvers av sektorer og forvaltningsnivå.

Kronikken ble først publisert i Stavanger Aftenblad.